LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
ny UH-lov og forskrifter
1. august får universiteter og høgskoler ny lov
Maksimumsstraffen for fusk økes, det skal være minst to sensorer på eksamener, og man kan bli dosent uten å ha forsket. Det er noen av endringene som trer i kraft 1. august.
Publisert
Sist oppdatert
Den nye loven for universiteter og høgskoler trer i kraft i dag, torsdag 1. august, sammen med flere nye forskrifter.
— Jeg er glad for den nye universitets- og høgskoleloven som Stortinget vedtok i mars. Vi styrker vernet av akademisk frihet, og vi får blant annet nye og bedre regler for eksamenssensur, fusk, midlertidige stillinger og nedlegging av studiesteder, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel til Khrono.
8. mars 2024 ble den nye loven sanksjonert i statsråd.
Oddmund Hoel sendte også et brev til sektoren om alle endringene, og ba dem gjøre en innsats med tanke på endringene, som altså nå trer i kraft.
Kom i klammeri med sektoren
I januar kom regjeringen også med forslag til ny forskrift om ansettelser i faglige stillinger ved universiteter og høgskoler.
Mens det er krav om doktorgrad og forskningskompetanse for å bli professor, skal faglig utviklingsarbeid og yrkeserfaring nå vektlegges i dosentstigen, ifølge forskrift til den nye universitets- og høyskoleloven som også tre i kraft 1. august 2024.
Forslaget har møtt sterke reaksjoner i sektoren, men regjeringen har stått på sitt.
Regjeringen har også møtt motstand mot sitt forslag om strengere krav til norskopplæring for forskere. Dette er også en del av den samme forskriften. Det blir blant annet krav om minst 15 studiepoeng i norsk for utenlandske stipendiater og postdoktorer. Dette er en oppfølging av handlingsplanen for norsk fagspråk som regjeringen kom med i juni 2023.
Overgangsordninger
I høringsforslaget var det foreslått å stramme inn kravene til opprykk fra universitets- og høgskolelektor til førsteamanuensis. De endelige reglene åpner fremdeles, som i dag, for at institusjonene kan fatte vedtak slike opprykk.
— Her har vi lyttet til innspillene i høringen om at mange tilsette allerede er i gang med karriereløp, og har siktet på opprykk på tvers av de to karriereløpene, sa Hoel i en pressemelding da endelig forskrift ble presentert.
— Arbeidet med den nye reguleringen har skapt stort engasjement i sektoren. Jeg oppfordrer institusjonene til å samordne seg på tvers, slik at handlingsrommet blir utnyttet på best mulig måte, sier Hoel.
Departementet har fastsett en overgangsordning som innebærer at ansettelser som blir vedtatt før 1. august 2025 kan følge det tidligere regelverket. Dette gir institusjonene noe tid til å tilpasse seg nytt regelverk, og det vil være stillinger som allerede er lyst ut med vilkår for ansettelse som er knyttet til reglene slik de er i dag. Utlysinger av nye stillinger etter at nytt regelverk trer i kraft, 1. august 2024, bør skje etter nytt regelverk, heter det i pressemeldingen.
De viktigste endringene i loven
Nedleggelse av studiesteder er en politisk avgjørelse
I dag er det universitetene og høgskolene selv som avgjør om de vil legge ned studiesteder. Dette ønsket regjeringen å endre på, og i den nye loven er retten til å vedta nedleggelse av studiesteder lagt til Kongen i statsråd. Det følger med en presisering av hva man mener med benevnelsen «et studiested».
Tydeligere regler for fusk
Den nye loven innebærer nye avklaringer og føringer om fusk. Blant annet blir det nå en mer nyansert tilnærming til såkalt «selvplagiat», altså gjenbruk av eget arbeid. Gjenbruk av upublisert arbeid, og arbeid som ikke har gitt uttelling, skal etter den nye loven ikke regnes som fusk. Dette står i forarbeidene.
I loven har flertallet på Stortinget vedtatt at maksimumsstraffen i fuskesaker skal økes til to års utestengelse. SV og Rødt har markert seg mot dette, men Høyre støtter her regjeringen.
En arbeidsgruppe i universitets- og høgskolerådet (UHR) har jobbet med samordning av reglene for fusk i sektoren. Arbeidet er litt utsatt, men skal nå etter planen behandles på styremøte i UHR i august.
Strammer inn reglene for midlertidige ansettelser
I lovforslaget er mulighetene for å ansatte midlertidig strammet inn. Regjeringen har poengtert at universitets- og høgskoleloven ikke bør åpne for midlertidighet i tilfeller hvor institusjonens kompetansebehov er varig. Da skal det ansettes fast. I tillegg kommer føringer for når det skal være lov å ansette midlertidig eller i åremål, for å hindre unødig midlertidighet i universitets- og høgskolesektoren.
I forarbeidende til den nye loven er det presisert at terskelen for å ansette uten utlysning i såkalte II-stillinger skal være høy, og høyere enn den har vært. Dette er et av flere tiltak fra regjeringen rundt midlertidigheten i sektoren.
Også dette forslaget har også møtt sterke protester.
Styrket vern om akademisk frihet
I 2022 kom utredningen fra utvalget som så på vilkårene for akademisk ytringsfrihet i Norge. Kierulf-utvalget slo fast at trusler mot akademisk ytringsfrihet er en stor samfunnsutfordring. Nå har Stortinget etter forslag fra regjeringen, vedtatt gjentatte presiseringer som følger opp tilrådningene til utvalget.
Styrker norsk fagspråk
I den nye universitets- og høyskolelov er det gjort endringer og presiseringer i reglene om norsk fagspråk. Loven slår blant annet fast at undervisningsspråket i høyere utdanning i Norge er norsk eller samisk, og at unntak fra dette kravet må ha en tydelig faglig begrunnelse.
To sensorer på eksamen
Det var stor motstand blant universitetene og høyskolene mot kravet om to sensorer ved alle eksamener, som ble foreslått av Solberg-regjeringen og vedtatt i 2021. Kritikken har blant annet gått på at det vil bli svært ressurskrevende og vanskelig å gjennomføre i praksis. Derfor utsatte regjeringen iverksettelsen og etter forslag fra regjeringen har Stortinget nå vedtatt en løsning som skal gi bedre ressursbruk og som stiller strenge krav til sensuren på de store eksamenene.
Nå skal det være to sensorer ved sensur av:
- Bacheloroppgaven eller lignende selvstendige arbeider på lavere grad
- Eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer
- Ikke-etterprøvbare eksamener, slik som muntlig eksamen og eksamener i utøvende kunst.
Endringslogg
02.08.2024, klokken 15.40
Oppdatert med informasjon om overgangsordninger, og en justering knyttet til opprykk fra høgskolelektor til førsteamanuensis.
