Vitenskapsakademier med klimabønn til politikerne
Europeiske vitenskapsakademier serverer 16 grep som svar på klimakrise og tap av biologisk mangfold.
Klimakrise og tap av biologisk mangfold må sees i sammenheng, mener EASAC. Bilde er fra en skolestreik for klima foran Stortinget i 2019.Siri Øverland Eriksen
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Klimakrise og tap av biologisk mangfold må sees i sammenheng, det forsterker hverandre, det er en ond sirkel som ikke bare fører til ekstremvær, men også til at matsystemer kollapser.
Det er to like presserende kriser, som forsterker hverandre.
FAKTA
EASACs 16 grep
Dette skriver EASAC selv om de 16 grepene de mener må tas:
Skogbiomasse: UNFCCC må se videre på hvordan sikre at bruken av skogbiomasse oppfyller mål for klima og biologisk mangfold, i forhold til subsidier, rapporteringsregler og tid for gjenvekst av skog.
Karbonfangst og -lagring for bioenergi: Tidsavhengige faktorer, som praktisk CO2-fjerning og nydyrking av biomasse må inkluderes i klimamodeller. Det er betydelig usikkerhet om miljøpåvirkningen og netto CO2 -fjerning som er oppnåelig i praksis. Når karbonutslipp blir redegjort for på riktig måte og tiden som kreves for dyrking av biomasse er inkludert, kan netto fjerning av karbon være betydelig lavere enn forventet og forsinket i flere tiår.
Rapportering av CO2-fotavtrykk for oljebaserte råvarer: Det er store forskjeller i CO2-fotavtrykk for oljebaserte materialer. Bedre åpenhet i rapporteringen av karbonintensiteten i hele verdikjeden vil kunne gjøre det enklere å redusere utslipp, ved at man unngår høyutslippskilder.
Fornybar hydrogen: «Fornybar» hydrogen eller «lavkarbon»-hydrogen kan erstatte fossilt brensel og bidra med energi til bransjer som har vist seg vanskelig å elektrifisere, slik som stål-, skips- og lastebilproduksjon. Internasjonal handel med fornybar hydrogen kan bli mulig ved produksjon ved solfylte eller vindfulle steder til konkurransedyktige kostnader.
Strømlagring: For å utnytte fordelene med økt bruk av elektriske kjøretøy, solceller og energilagring i husholdningene, må man forske videre på strømlagring, blant annet for å sikre infrastruktur, balanse i strømnettet og for å få ned kostnadene.
CO2-utslipp fra bygninger: Bygninger står for over en fjerdedel av Europas klimagassutslipp. Blant strategiene for å redusere CO2-utslipp i bygninger, er å bygge null-utslippshus, skifte ut fossilt brensel, samt å bruke dekarbonisert elektrisitet effektivt.
Ren transportsektor: EASAC ønsker retningslinjer for å unngå, endre og forbedre behovet for transport. Reiser kan erstattes med videokonferanser og hjemmekontor, samt at helsefremmende initiativ kan komme med etter mindre endringer i infrastruktur. Elektrifisering av transportsektoren vil føre til reduksjon av karbonutslipp.
Naturbaserte løsninger og CO2-reduksjon: Det mest kostnadseffektive middelet for å bremse biologisk mangfold, nedgang og klimagassutslipp, handler om å stanse og reversere tap av habitat. På land gjelder det våtmarker, gressletter og skogsystemer som fortsatt er under press fra drivere som jordbruk, med storfe, etterfulgt av oljepalme- og soyaproduksjon. Å redusere etterspørselen etter kjøtt i kosten reduserer en av de viktigste driverne for landkonvertering og landbrukets bidrag til klimagassutslipp.
Jord: Jorden er vert for mer enn 25 prosent av jordklodens biologiske mangfold og regulering av klimagassutslipp. De komplekse interaksjonene mellom jordlevende organismer kontrollerer kortsiktige og langsiktige karbonstrømmer inn og ut av jord. Å stanse tapet av karbonrike jordøkosystemer som torvmarker og våtmarker, og forbedring av jordkarbon, jordhelse og jordens fruktbarhet, bidrar til biologisk mangfold og til målene for klimaendringer. Potensialet i det nåværende 4perMille-initiativet kan være mindre enn forventet.
Teknologi for fjerning av C02: Det mangler i dag troverdige løsninger for karbonfangst. Karbonfangst og -lagring er fortsatt potensielt effektiv teknologi som kan brukes på utslipp fra energikrevende næringer, men fremgangen har vært for treg til å innfri forventningene til stor-skala reduksjon innen 2030 (EASAC, 2018b; 2019a).
Menneskenes helse: Europeiske og globale folkehelsebehov krever en kombinasjon av løsninger som involverer reduksjon i redusere klimagassutslipp og tilpasningstiltak.
Endringsvilje: Det haster å endre forbruksmønster, bremse global oppvarming og endringene i havstrømmene. Nåværende trender, for eksempel havstigning, artsutryddelse og permafrostsmelting, er irreversible og vil påvirke menneskenes helse.
Løsninger fra sosialvitenskap: For å håndtere klimaendringer krever store holdningsendringer og endret atferd. Kunnskap fra sosial- og atferdsvitenskap er derfor spesielt relevant.
Iverksette enkle økonomiske løsninger for å adressere klimaendringer og tap av bio-mangfold. Disse løsningene er godt kjent, men dårlig anvendt, gjennom at regjeringer fortsetter å subsidiere fossil energi, overfiske og gruvedrift. Globalt bruker regjeringer fem ganger mer på løsninger som skader det biologiske mangfoldet, enn å beskytte det.
Jordbruk: Landbruket har stort potensiale for å bidra til klima- og utviklingsmål, blant annet gjennom utvikling av bærekraftige og fleksible matsystemer.
Ekstremvær: Hete, flom og havstigning viser at man må planlegge for havstigning på 1 meter innen 2100. Klimamodeller må utvikles for å forutsi lokale effekter og for å forbedre, redusere og tilpasse seg klimaeffektene.
Dét er budskapet som serveres i en fersk rapport fra sammenslutningen for vitenskapsakademier i Europa (EASAC).
Rapporten kommer bare kort tid etter at FNs klimapanel (IPCC) la fram første del av sin sjette hovedrapport.
«Den ferske IPCC-rapporten bekrefter at den globale oppvarming går raskere og raskere. Vi ser virkningen i sanntid, med flommer og skogbranner», skriver EASAC og beskriver hvordan vi samtidig ser tap av biologisk mangfold.
Rapporten retter seg inn mot mot både FNs klimatoppmøtet i Glasgow og FN-konferansen om biologisk mangfold i Kunming i Kina denne høsten.
— Disse to konvensjonene, den som går klima og den som går på biodiversitet, arbeider litt mot hverandre. Dette må sees i sammenheng, begge deler er svært kritisk, sier Lars Walløe, medisiner, tidligere preses i det norske Vitenskapsakademiet og nå leder for EASACs miljøpanel, til Khrono.
Serverer 16 grep
Sammen med bønnen til regjeringer og beslutningstakere om å se klima og biomangfold i sammenheng, serverer EASAC en liste med 16 områder der de mener det haster å gjøre noe, det spenner fra hydrogen og strømlagring til ekstremvær og jordbruk.
— Utfordringene har løsninger, men så langt har det manglet politisk vilje til å implementere dem, eller beslutningstakere har valgt enkle løsninger uten å vurdere konsekvensene godt nok, sier professor Michael Norton, direktør for miljøprogramet, i en pressemelding fra EASAC.
Les hele lista i faktarammen.
På spørsmål om det er noe han mener er spesielt viktig, peker Walløe på overgangen fra fossile energikilder og diskusjonen rundt bioenergi.
— I Norge og Skandinavia, forsåvidt også i Storbritannia og Nederland, fremstiller man det som om biomasse er karbonnøytralt, at det ikke slippes ut karbondioksid. Resonnementet går på at når man tar trær ned og brenner dem, så vokser det nye trær opp og de tar opp igjen karbondioksid. Det som glemmes er at det vil ta minst 40 år og i de fleste tilfeller, litt avhengig av hvilke trær og skog som felles, så går det mer enn hundre år.
Dette er altfor lang tid til at man kan nå FNs klimamål for 2050, legger Walløe til og sier at det betyr at man i mellomtiden har sluppet karbondioksidet ut i atmosfæren.
Den norske forskeren understreker at han ikke snakker om å brenne litt i ovnen hjemme eller bruk av restavfall i skogen, men storskala bruk av biomasse i energiproduksjon.
— I Storbritannia har man et kjempekraftverk som fyres med trepellets som blir importert fra vestkysten av Canada, det fraktes på skip gjennom Panamakanalen og over Atlanterhavet. Tenk på den energien som skal til for å transportere dette, først med tog ned til kysten, så med skip, så til kraftverket nord i England. Det gir masse CO2-utslipp, det er verre enn å fyre med kull, sier han og legger til:
— Vi må ikke få dette i Norge.
— Ikke tydelige nok på biomasseproduksjon
Rapporten fra EASAC kommer som sagt kort tid etter at første del av den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel ble lagt fram.
Over 700 forskere og eksperter fra 90 land deltar i arbeidet med å sammenfatte den nyeste klimaforskningen. Bildet de tegner opp er dystert. De advarer mot at selv med store kutt i utslippene ligger oppvarmingen av kloden an til å nå 1,5 grader innen 20 år.
Så hva mener Walløe vitenskapsakademiene kan bidra med, som ikke klimapanelet allerede bidrar med?
— De er ikke tydelige nok på biomasseproduksjon. I detaljrapportene finner man de faktaene som vi trekker frem, men når man går inn i hovedrapporten har de foreløpig styrt politisk. De vil ikke gå imot produksjon av elektrisk strøm fra biomasse, det står ikke tydelig i den rapporten som ble lagt fram nå nylig, sier han.
— Bør forskere spille en mer aktiv rolle i klimadebatten?
— Ja, kanskje i betydningen å legge fram fakta, som det nå er stor enighet om. Vi finner bestandig noen som er uenig, også blant forskere, men det er stor samstemt enighet om de fleste punktene her. Forskernes rolle bør være å legge det fram, det er det vi forsøker på både gjennom det norske vitenskapsakademiet og det europeiske samarbeidet, sier Walløe.