Vil se Forsknings­rådet i kortene: — Viktig for tilliten

Etter at Khrono 12. januar brakte historien om forskeren som håvet inn 19 millioner i stipend fra EU, samtidig som Forskningsrådet vurderte samme søknad som ikke støtteverdig, begynte snøballen å rulle.

Mange forskere har siden fortalt om sine opplevelser med søknadsprosessene i Forskningsrådet, og kritikken har til tider vært skarp.

Nå foreslår rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sammen med universitetets viserektor for forskning, Åse Gornitzka, at noen ser nærmere på Forskningsrådets prosesser med et utenfrablikk.

De to foreslår en «internasjonal evaluering» av Forskningsrådet.

— Jeg tenker at noen av de institusjonene som har tilsvarende rolle som Forskningsrådet i Europa, kan gå og se Forskningsrådet i kortene, sier Stølen.

Forslaget lufter han som ett av to forslag i et debattinnlegg i dag. Overfor Khrono nevner han sjefen for det europeiske forskningsrådet ERC, Jean-Pierre Boruguigon, som en mulig «gransker».

— Boruguigon er et interessant forslag, gitt at ERC får mange gode tilbakemeldinger. Men det kunne også være eksperter fra andre organer som har stor kompetanse på hvordan man vurderer søknader godt, sier rektor Stølen.

Mener det ville være godt for tilliten

Stølen representerer universitetet som i fjor fikk aller mest penger fra Forskningsrådet og som har hentet inn mest penger fra det europeiske forskningsfondet Horisont Europa. Forslaget kommer med andre ord ikke fra hvem som helst i denne sammenhengen.

— Vi ser at det er stor interesse rundt prosessene i Forskningsrådet og at det er mange ulike deler av prosessene som problematiseres og diskuteres. Det viser at det er en diskusjon rundt kvaliteten i systemet og man kan stille spørsmål ved om tilliten til systemet er god nok. Vi trenger et godt forskningsråd og det betyr mye at rådet har tillit, slår Svein Stølen fast.

Han sier det er mange i Norge som har en rolle eller er involvert i Forskningsrådets søknadsprosesser på den ene eller andre måten. Et blikk fra utsiden kunne derfor være lurt, mener han.

— Jeg tror det å få kunnskap om hvor godt systemet er fra noen som ikke har bindinger, er bra for hele systemet og tilliten.

Vi erfarer at en del prosjektledere undres over fagfelle­kommentarene. De kan oppleves som feil, urimelige eller vanskelige å forstå.

Norunn Myklebust, direktør i Norsk institutt for naturforskning

— Tung jobb å backe opp forskere som har fått tilbakemeldinger

I tillegg til ekstern vurdering, foreslår Stølen og Gornitzka også at prosjektledere som søker penger hos Forskningsrådet skal kunne få kommentere på fagfellevurderingene.

Det får tilslutning fra andre, én av dem Norunn Myklebust, direktør i Norsk institutt for naturforskning (Nina).

— Det mest interessante ved Åse Gornitzka og Svein Stølens forslag er muligheten for at prosjektledere kan få kommentere på fagfellevurderingene. Vi erfarer at en del prosjektledere undres over fagfellekommentarene. De kan oppleves som feil, urimelige eller vanskelige å forstå, sier Myklebust.

Hun mener at en slik mulighet ville ryddet unna eventuelle feil, og ført til en heving av kvaliteten på kommentarene fra fagfellene.

— Jeg har fulgt den siste debatten og kjenner meg igjen i kritikken. Samtidig må jeg gi Forskningsrådet honnør for hvordan de på sine hjemmesider informerer om prosedyrer for hvordan søknader blir behandlet, sier Myklebust.

Direktøren sier hun anerkjenner diskusjonen som pågår. Fordi forskerne og institusjonene legger mye arbeid i søknadene, må de ha følelsen av at behandlingen er ordentlig, forteller hun.

— Vi opplever innimellom at det er en tung jobb å backe opp forskere som har fått tilbakemeldinger som er vanskelige å forholde seg til. Særlig med tanke på at de vil søke på nytt og ønsker å bruke fagfellevurderingene til å forbedre seg, sier Norunn Myklebust.

Havforskningsdirektøren støtter forslagene

Også direktør for Havforskningsinstituttet Sissel Rogne stiller seg positiv til forslagene fra Svein Stølen og Åse Gornitzka.

— Jeg synes det er en veldig god idé å gi muligheter for å gi tilsvarsrett til fagfellevurderingene i Forskningsrådet. Det er få ting som er så usjarmerende som søknadsprosesser der det ikke er anledning til å klage, sier Sissel Rogne.

Hun mener dette vil føre til skjerpede vurderinger.

— Det har jo vært en sak om man ønsker å være referee og skal bruke navn. Mange har vegret seg. En mulighet for søkerne til å kommentere på vurderingene vil virke skjerpene på fagfellene som sitter med disse vurderingene. Det behøver ikke ta særlig mye ekstra tid heller, sier havforskningsdirektøren.

Hun er også positiv til ideen om å ha en internasjonal evaluering av Forskningsrådets fagvurderingsprosess.

— Det interessante her er jo at vurderingene når det gjelder relevans egentlig ikke har noen kriterier. Vi har blant annet opplevd at en omfattende søknad som har scoret høyt på alt annet, men der administrasjonens relevansvurdering likevel hindret en tildeling, sier Rogne.

Vurdering av samfunnseffekt

Myklebust i Norsk institutt for naturforskning sier til Khrono at hun ikke har noen formening om det er behov for en internasjonal evaluering av Forskningsrådet. I stedet benytter hun anledningen til å peke på andre utfordringer ved søknadssystemet.

— Hva tenker du om forslaget om å la Kunnskapsdepartementet arrangere en internasjonal evaluering av søknadsvurderingene hos Forskningsrådet?

— Jeg vet ikke om jeg vil mene så mye om det. Jeg vil heller peke på en annen utfordring, og det er vurderinger av samfunnseffekt i søknadsbehandlingen. Fagfellene skal vurdere såkalt impact. Det handler om potensial for vitenskapelige og samfunnsmessige virkninger, mens Forskningsrådet skal vurdere relevans opp imot utlysningen. For instituttsektoren, som driver anvendt forskning, er riktige vurderinger av samfunnsmessige effekt helt vesentlig. I arbeidet med å bedre søknadsbehandlingen synes jeg Forskningsrådet også bør se nærmere på dette, sier Norunn Myklebust.