Debatt ● Marianne Jensen
Vi vil fremme relevant forskning av høy kvalitet
Vi har alt tatt initiativ ovenfor Utenriksdepartementet om å se nærmere på hvordan utlysningene på utenriksfeltet generelt og Russland spesielt kan gjøres med en større tyngde og målrettethet fremover.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forskningsrådet har et stort og viktig samfunnsoppdrag, og hvert år deler vi ut rundt 12 milliarder kroner til forskings- og innovasjonsprosjekter på vegne av alle departementene. Det er særdeles viktig for oss å finansiere relevant forskning av høy kvalitet.
Pernille Rieker fra Nupi og Lovise Aalen fra Chr. Michelsens Institutt har i hvert sitt innlegg i Khrono tatt opp vår vurdering av søknader og relevansvurderingen av prosjektene vi finansierer. Vi jobber kontinuerlig med å videreutvikle vår søknadsbehandling, og tar disse tilbakemeldingene med oss i det videre arbeidet.
Søknader som sendes til Forskningsrådet blir vurdert av fagfeller på de temaene og fagområdene søknadene dreier seg om. Vi henter fagfeller fra nasjonalt og internasjonalt ledende forsknings- og innovasjonsmiljøer, og søknadene vurderes opp mot gitte vurderingskriterier. Søknaden vurderes av flere fagfeller som er satt sammen i paneler, og habilitet blir avklart før de vurderer søknader. Panelene kommer fram til en omforent vurdering av den enkelte søknad. Vurderingene fra panelene legges til grunn når porteføljestyrene vedtar om en søknad skal få støtte eller ikke.
Forskningsrådet har felles vurderingskriterier som de eksterne fagfellene bruker når de skal gi en samlet kvalitetsvurdering av søknadene. Her vurderer ekspertene forskningskvalitet (Excellence), virkninger og effekter (Impact) og gjennomføring (Implementation). For enkelte søknader vurderes også søknadens relevans mot krav og prioriteringer i utlysningen. Relevansvurderingen er det gjøres av saksbehandlere i Forskningsrådet, og her sørger vi for at de søknadene som innstilles av fagekspertene svarer tematisk på kravene som stilles i utlysningsteksten.
Vi har over flere år bygget opp en god portefølje av prosjekter innen både Russlandsforskning og Europaforskning. Forskningsporteføljene bygges opp over år, og om man ser nærmere på de over 75 finansierte søknadene på utenriksfeltet siden 2018 (en oversikt finnes i Prosjektbanken), så vil man se at disse favner faglig og tematisk bredt. En bredde som har tjent myndigheter og fagmiljø godt.
Europaforskningsporteføljen fra 2018 og frem til siste tildeling omfatter 16 prosjekter til en samlet finansiering på litt over 100 millioner kroner. Tematisk dekker det forskning på EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, økonomisk politikk, migrasjon, rettsvitenskapelig forskning, integrering og verdier og normer under press. Tematisk fokus som springer ut av de finansierende departement (UD og JD) sine tildelingsbrev og porteføljens plandokumenter.
Det er positivt at regjeringene prioriterer å opprettholde de norske russlandsmiljøene, og vi har alt tatt initiativ ovenfor Utenriksdepartementet med forslag om å se nærmere på hvordan utlysningene på utenriksfeltet generelt og Russland spesielt kan gjøres med en større tyngde og målrettethet fremover. Slik skal vi også fremover finansiere enda flere prosjekter med relevant forskning av høy kvalitet.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut