Debatt ● Solveig Hillestad og August Simonsen
Vi trenger et Erasmus-program for Afrika og Asia
Erasmus-programmet er fantastisk, men fører til at norske utvekslingsstudenter hovedsakelig reiser til Europa. Fremover bør vi legge bedre til rette for at flere nordmenn drar på utveksling til andre verdensdeler.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
De neste tiårene vil Afrika og Asias andel av verdens økonomi og befolkning skyte i været. Politisk og kulturell innflytelse forskyves øst- og sørover. I en global verden blir det stadig viktigere at nordmenn har kunnskap om, og erfaring fra, disse verdensdelene.
Utvekslingsopphold i studietiden er en god anledning for å tilegne seg dette. Men av norske studenter som dro på utveksling i 2022, dro 65 prosent til Europa, snaut seks prosent til Asia og snaut fire prosent til Afrika. Her er det rom for forbedring.
Det velkjente Erasmus-programmet er en av EUs største suksesser og bør fungere som inspirasjon for hvordan vi kan få flere til å reise til Afrika og Asia.
I 2022 deltok 1,2 millioner europeere i et program støttet av Erasmus+, og siden Erasmus så dagens lys i 1987 har over 13 millioner deltatt. Programmet finansierer og tilrettelegger for at unge får erfaring fra andre europeiske land. Gulrøttene for studentene er et månedlig stipend på 410-460 euro, fritak fra skolepenger og en smidigere administrativ prosess.
Disse møtene skjer ikke bare i klasserommet, men også på sykkeltur i Rotterdam, ved tapasbordet i Valencia eller under et Hagia Sofia-besøk i Istanbul.
Solveig Hillestad og August Simonsen
Som utvekslingsstudent blir du utsatt for nye omgivelser, nye forelesere og nye undervisnings- og eksamensformer. Dette kan gi deg nye perspektiver på fagfeltet ditt og verden rundt deg som du ikke får om du utelukkende studerer ved hjem-universitetet ditt.
Men kanskje like viktig som innleveringer og eksamener, er det kulturelle utbyttet. Hverdagslivet og menneskemøter i fremmede land kan gi dypere forståelse av andre kulturer enn selv de beste forelesninger. Vi bør ikke undervurdere verdien av samtaler med medstudenter som har andre bakgrunner og verdenssyn. Disse møtene skjer ikke bare i klasserommet, men også på sykkeltur i Rotterdam, ved tapasbordet i Valencia eller under et Hagia Sofia-besøk i Istanbul.
Erasmus-programmet viser hvordan internasjonal studentutveksling kan bygge broer mellom individer, kulturer og land, samt fremme gjensidig forståelse. I en tid preget av polarisering og nasjonalisme, bidrar programmet til et mer åpent, tolerant og sammenknyttet Europa.
Denne kulturforståelsen og fellesskapsfølelsen trenger vi også med land utenfor Europa. Europeere utgjør under ti prosent av verdens befolkning – og andelen synker. Derfor er det bra om flere nordmenn får erfaring fra utenfor Europa. Dette gjelder særlig når norske universiteter og høyskoler har fått en mindre internasjonal studentmasse etter at regjeringen nærmest lukket døren til Norge for studenter fra store deler av verden gjennom å innføre høye skolepenger.
Den største innvendingen mot Erasmus-programmet er at det fungerer for godt.
Solveig Hillestad og August Simonsen
Den største innvendingen mot Erasmus-programmet er at det fungerer for godt: Erasmus gjør det så attraktivt å utveksle til Europa at det er få som legger utvekslingsoppholdet til andre verdensdeler. Dette vil neppe endres uten en aktiv politikk.
Verdensdelen vår har allerede nok av konkurransefortrinn som utvekslingsdestinasjon; kortere avstand (fysisk og kulturelt), lavere reisekostnader og mindre styr med praktiske ting som visum, vaksiner og forsikring.
Nye tiltak må legges på vektskålen for at den skal tippe i Afrikas og Asias favør. Studenter foretrekker sømløse og godt koordinerte ordninger. En fullverdig Erasmus-tvilling kan vanskelig oppnås uten en felles paraply som EU-systemet, men en god begynnelse er flere utvekslingsavtaler uten skolepenger. Dette kan skje bilateralt på institusjonsnivå, men om det virkelig skal monne trengs flere avtaler mellom Norge og andre land.
I tillegg bør det gis økt økonomisk støtte til studenter som reiser til Afrika og Asia. En viktig trekkfaktor med Erasmus-programmet er de ekstra kronene som tikker inn på konto hver måned. Disse går man glipp av om man reiser utenfor verdensdelen vår, til tross for at reisekostnadene ofte er høyere når man skal lenger vekk.
Et særegent stipend gjennom Lånekassen kan gjøre nye land mer attraktive. De siste årene har studenter som tar hele eller deler av utdannelsen i Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea eller Sør-Afrika mottatt ekstra støtte. Fra høsten av er det ekstra stipendet på 4277 kroner i måneden. Dette er en god start.
Fremover må vi legge til rette for at norske studenter drar på utveksling til Afrika og Asia. Slik kan flere nordmenn lære om Taiwan-Kina-konflikten i Taipei, tekstilarbeidernes arbeidsforhold i Dhaka og hvordan man utvikler solcellepaneler i Lagos, samt i større grad få øynene opp for at verden er større enn Europa. Det vil komme Norge til gode.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut