Vedtok ni punkter om Israel, men det ble ingen akademisk boikott

Styret ved Universitetet i Oslo (UiO) hadde bokstavelig talt skalket lukene da det tirsdag var samlet for å diskutere akademisk boikott av Israel for tredje gang. 

Om det var på grunn av den strålende solen eller demonstrasjonen utenfor vites ikke. 

Som varslet hadde nærmere 200 demonstranter samlet seg utenfor Professorboligen ved starten av møtet for å gi et tydelig signal til styret om å vedta en akademisk boikott av Israel nå. 

Inne i styremøtet kunne styremedlemmene høre sporadisk applaus og kamprop fra demonstrasjonen.

Men demonstrantene ble ikke hørt. I stedet vedtok styret, med seks mot fem stemmer, at en «akademisk boikott av Israel ikke er formålstjenlig».

Uenige om boikott

I forkant av møtet hadde universitetsledelsen lagt fram ni punkter som forslag til vedtak. Blant dem var dette punktet: «Styret ved Universitetet i Oslo mener en akademisk boikott av Israel, som vil innebære at alt forsker-til-forsker-samarbeid termineres, ikke er formålstjenlig.»

Representantene for faste ansatte og studentrepresentantene reagerte på setningen, og ba om å få legge fram et alternativ. I deres forslag var punktet strøket, mens det ble presisert i et annet punkt at en akademisk boikott ikke legger begrensninger på forsker-til-forsker-samarbeid. 

Forslaget fra ansatte- og studentrepresentantene ble stemt ned, mens en revidert utgave av universitetsledelsens forslag ble vedtatt. I den nye utgaven var punktet endret til «styret ved Universitetet i Oslo mener en akademisk boikott av Israel ikke er formålstjenlig».

Blant motstanderne av en akademisk boikott var styremedlem Kristin Clemet. 

— Jeg mener at styret i Universitetet i Oslo ikke bør ta stilling i slik politiske spørsmål. Og særlig ikke når spørsmålet er så sensitivt og polariserende som dette spørsmålet er, sa hun.

akademisk boikott

Spør om de som boikotter Israel bør avstå fra å delta i Det europeiske forsknings­rådet

Forvirring rundt stemmegivning

Clemet la til at saken har vært vanskelig. 

— De standpunktene jeg har, kan man ha helt uavhengig av synspunktet på den aktuelle konflikten. Men jeg legger ikke skjul på at det er veldig vanskelig. At det er sider ved de kravene som fremmes av aktivister nå, både i inn- og utland, som jeg ikke kan støtte.

Clemet mener at universiteter verden rundt er under stadig sterkere press. 

— I autokratier er det myndighetene som fratar institusjonene deres frihet. I demokratier er det noen pressgrupper som forsøker å frata institusjonene frihet. Jeg syns det er en veldig uheldig og farlig utvikling for universiteter. 

Da det skulle stemmes, oppsto det forvirring om hva Clemet hadde stemt. 

Rektor og styreleder Svein Stølen hadde tatt Clemets stemme til inntekt for universitetsledelsens forslag, som det dermed ble flertall for, men Clemet hadde i utgangspunktet ikke stemt for forslaget. Sammen med Maria Strömme mente hun at det ikke var behov for et slikt vedtak i det hele tatt. 

Clemet gikk med på å stemme for ledelsens forslag, men ønsket at poenget hennes ble lagt til i en protokolltilførsel. Der står det at Clemet og Strömme «mener primært at det ikke er riktig eller nødvendig at styret vedtar slike utenrikspolitiske uttalelser».

En moralsk grense

Representant for fast vitenskapelig ansatte, Finn-Eirik Johansen, var blant dem som ønsket en akademisk boikott, selv om han også mente at saken var vanskelig. 

— Jeg er enig med de etiske retningslinjene til universitetet, men sakens kjerne handler for meg om når man skal avvike fra retningslinjene. Er situasjonen så ekstraordinær at man skal avvike fra de generelle retningslinjene? sa Johansen og viste til boikottene som fant sted mot apartheidregimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. 

Den andre representanten for fast vitenskapelig ansatte, Ingrid Lossius Falkum, mente at saken hadde blitt en moralsk sak. 

— Dette med akademisk boikott er vanskelig fordi den utfordrer den akademiske friheten. Jeg har nettopp vært i en debatt der jeg argumenterte for å grunnlovfeste den akademisk friheten. Derfor er dette vanskelig for meg personlig. Men for meg er spørsmålet om akademisk boikott et spørsmål om hvor min moralske grense går hen, og der tenker jeg at den grensen er overskredet, sa hun. 

Behandlet for tredje gang

Dette var tredje gang boikott-saken var oppe i universitetsstyret. 

På styremøtet i februar fikk styret presentert en prinsipiell debatt om akademisk boikott. Da ga flertallet uttrykk for at det var imot en akademisk boikott, men flere ønsket en ny sak skulle legges fram for styret om andre mulige reaksjonsmåter som universitetet kan bruke i den pågående konflikten mellom Israel og Hamas.

Det fikk de på neste møte i mars, men UiO-ledelsen ble anklaget for å legge fram et saksgrunnlag som var for tynt. Etter en times debatt om mangelen på en debatt om en mulig akademisk eller økonomisk boikott av Israel, måtte styreleder og rektor Svein Stølen ærlig si at han trengte hjelp for å forstå hva styret ønsket. 

Universitetsstyret hadde også en annen sak på bordet som handlet om samme tematikk. Den andre saken handlet om virkemidler som kan støtte studenter, forskere og akademiske miljøer rammet av krigen på Gazastripen.

Her vedtok universitetsstyret å:

• oppfordrer det internasjonale samfunnet til å sikre at den humanitære hjelpen inkluderer gjenoppbygging av forsknings- og utdanningssektoren i Gaza.
• ber universitetsdirektøren legge til rette for at Universitetet i Oslo bidrar aktivt til å gjenoppbygge forsknings- og utdanningssektoren etter krigen, også gjennom å bidra til etablering og videreutvikling av internasjonale allianser med mål om å tilby høyere utdanning til flyktninger og fordrevne generelt.
• ivareta berørte ansatte og studenter ved UiO

Debatt ● Elisabeth Hoksmo Olsen

Akademisk boikott er akademisk frihet