Utvalg strammer inn på midlertidige stillinger:
Foreslår at det bare skal være lov med én periode som postdoktor
Ny UH-lov. Forskerforbundet støtter Aune-utvalgets forslag om innstramming i postdoktorstillingene. Midlertidig ansatt frykter det vil føre til bruk av flere vikarer.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Leder av Universitets- og høgskolelovutvalget, Helga Aune, leverte sin NOU (Norges offentlige utredninger) med forslag til endringer i universitets- og høgskoleloven til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim torsdag 13. februar.
Skal kun få en periode som postdoktor
Et av forslagene fra utvalget er å lovfeste at man ikke skal kunne være postdoktor i mer enn én periode. En periode kan vare fra 2-4 år.
Allerede i dag er det begrensninger ved at man kun kan ha en periode på hver institusjon. Det nye lovforslaget vil innebære at man bare kan få én slik periode totalt.
Forslaget støttes av Forskerforbundet og leder Guro Lind. Hun sier at Forskerforbundet er glad for innstrammingene for postdoktorer.
En postdoktor er ikke en arbeidshest som institusjonene kan bruke til å utføre forefallende arbeid.
Guro Lind
— Postdoktor er jo tenkt som et kvalifiseringsløp til en vitenskapelig toppstilling. Slik det er nå er det mange som har flere postdoktor-perioder etter hverandre, og da sier det seg selv at dette ikke brukes etter hensikten. Da brukes det bare som en midlertidig forlengelse, og det kommer da egentlig ingen til gode, sier Lind.
— Det er andre problemer som oppstår når mange legger postdoktor-perioder oppå hverandre. Da blir kravene til å få den faste forskerstillingen høyere og høyere, fordi de postdoktorene som går mange perioder, presser opp nivået på hva som skal til før du kan komme over i fast stilling, og det er uheldig for absolutt alle, mener Lind.
— Vi må tilbake til at postdoktor er en kvalifiseringsstilling, og at man gjennom denne stillingen skal få lov til å jobbe med nettopp det å kvalifisere seg til fast stilling, legger hun til.
— Vil skape mer bruk av vikariater
Eirik Hovden sitter som de midlertidiges representant i universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB). Hovden er selv postdoktor på Midtøsten og islamske studier ved Institutt for fremmedspråk på UiB.
Hovden tar forbehold om at han ikke har studert utredningen og begrunnelsen fra UH-lovutvalget nøye, men generelt sier han:
— Realiteten i dag er at man ikke kvalifiseres til å kunne bli fast ansatt gjennom kun én periode som postdoktor. Så hvis dette begrenses kan jeg ikke skjønne annet enn at det vil føre til økt bruk av vikariater, både som forskere og førsteamanuensiser, sier Hovden til Khrono.
Hovden legger til at han ser at UH-lovutvalget beskriver en utvikling der man ønsker å oppgradere postdoktorstillingen, kanskje til lengre varighet og med mer kvalifiserende innhold, så som blant annet undervisning.
— Hvis man fikk til dette ville det gi mer mening å begrense antall perioder, sier Hovden, selv om han fortsatt er litt skeptisk til at det skal lovfestes.
Vi hindre misbruk av postdoktorer
Forskerforbundet synes dette er en positiv innstramming, og også noe de har spilt inn i prosessen i forkant.
Antall postdoktorstillinger på ulike institusjoner i 2009, 2014 og 2019
Institusjonstype | 2009 | 2014 | 2019 |
Universiteter | 918,61 | 1204,09 | 1521,65 |
Statlige vitenskapelige høyskoler | 27,5 | 31,85 | 41,87 |
Statlige høyskoler | 12,3 | 30,05 | 11,55 |
Private vitenskapelige høyskoler | 12 | 26 | 36 |
Sum | 970,41 | 1291,99 | 1611,07 |
Kilde: DBH/NSD
— Er det mange som blir rammet nå av en slik mulig innstramming?
— Jeg ser absolutt at dette forslaget kan vekke bekymring blant yngre forskere fordi de opplever at det kan lukke noen dører. Men intensjonen her er jo at vi må rigge om systemet, slik at denne stillingen blir brukt og ikke misbrukt. Og når vi får til den omriggingen og får til en helt annen mentalitet rundt hva en postdoktor er, så vil dette blir bra, sier hun og legger til:
— En postdoktor er ikke en arbeidshest som institusjonene kan bruke til å utføre forefallende arbeid. Ønsker de fortsatt å ha samme person med videre må denne personen faktisk få fast ansettelse, understreker Lind.
Opptatt av midlertidighet
Helga Aune la vekt på temaet midlertidighet i sin presentasjon av utvalgets nye forslag.
Utvalget trekker fram at man finner midlertidige ansettelser i tre kategorier: a) utdanningsstillinger, ph.d. og postdoktor (kun én periode) b) lederstillinger på åremål c) andre midlertidige ansettelser med hjemmel i statsansatteloven.
Utvalget mener at det er behov for at a) og b) blir hjemlet i universitets- og høyskoleloven.
Aune trakk også fram at det er en misforståelse at ekstern finansiering må medføre midlertidig ansettelse.
Likestiller faglig og administrativt ansatte i valg
Et helt annet forslag fra Aune-utvalget er at faglige og administrativt ansatte skal likestilles når man skal velge ledere. Leder av Forskerforbundet, Guro Lind, sier i en første kommentar til Khrono at dette må hun se litt mer på. — Vi må lese litt mer i detalj det som står i utredningen før vi svarer på dette, sier Lind til Khrono, rett etter at Aune-utvalget hadde presentert og overlevert sin rapport.
— Institusjonene må jobbe med egen praksis og hovedregelen om fast ansettelse, poengterer utvalget.
Les også: Hele utredningen
Utvalget understreker i sin utredning at formålet med denne stillingskategorien er å gi postdoktoren arbeidsoppgaver som gir vedkommende mulighet til å kvalifisere seg til stillingsopprykk.
De legger til at en innskjerping av regelen vil bidra til å fokusere på stillingens formål og oppfyllelsen av dette.
— Flere påfølgende åremålsperioder for en ansatt i postdoktorstilling støtter ikke opp under formålet med denne stillingskategorien, skriver utvalget.
Ser positive signaler
— Er dere fornøyd med det utvalget kommer med rundt midlertidighet?
— Det er veldig positivt de signalene utvalget sender på midlertidighet, og at de er så tydelige på at ekstern finansiering ikke betyr midlertidige ansettelser. Det er en misforståelse. Tydeligere kan det ikke sies, kommenterer Lind.
Hun fortsetter:
— Samtidig hadde de jo nå muligheten til å stramme inn på noen særordninger som gir noen smutthull, og vi hadde gjerne sett at de hadde benyttet seg av denne muligheten, slik vi også har spilt inn til dem.
Høgestøl: — Vi må ha mer kunnskap
Sofie Høgestøl er leder for Akademiet for yngre forskere. Hun sier at de ser det som svært positivt at UH-lovutvalget er så tydelige på at midlertidigheten må reduseres.
— Postdoktorstillingen var jo ment som en stilling som skulle kvalifisere til fast ansettelse. Det gjør den åpenbart ikke i dag når man har flere perioder etter hverandre, sier Høgestøl til Khrono.
Høgestøl trekker fram at hun er spent på resultatene av den utredningen som skal gjøres rundt postdoktor-stillingene i Norge.
— Vi vet for lite om hvordan stillingene egentlig brukes, om det er mange som tar flere postdoktor-perioder. Dette må vi vite mer om før vi kan si noe om konsekvenser, utover at det er bra at man har fokus på den opprinnelige formålet med denne type stillinger, nemlig at de skal kvalifisere til fast ansettelse, sier Høgestøl.
Lyste ut oppdrag om karriereutviklingen til postdoktorer
Det var i starten av januar 2020 at daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø lyste ut et forskningsoppdrag med å se på utviklingen av postdoktor-stillingene.
Kunnskapsdepartementet skal bruke inntil en million kroner på en kartlegging og analyse av postdoktorstillingen.
Forskningsoppdraget er en oppfølging av Underdalutvalget som så på stillingsstrukturer ved universiteter og høgskoler. I første omgang besluttet statsråd Nybø at det skulle arbeides videre med postdoktorstillingene. I tillegg ble det varslet et mer langsiktig arbeid med stillingene på mellomnivået.
— Vi vil bruke denne kartleggingen og analysen som en del av kunnskapsgrunnlaget for hvordan vi videre skal arbeide med karriere og rekruttering av yngre forskere. Helseforetakene inkluderes også i oppdraget for å koordinere politikken på området, sa Nybø i en pressemelding i januar.
Kraftig økning i antallet
Fra slutten av 1990-tallet og fram til i dag har det vært en kraftig økning i antallet postdoktorer. Nå vil Kunnskapsdepartementet se nærmere på om postdoktorene selv opplever at stillingen gir ønsket karriereutvikling og hvordan særlig universitets- og høyskolesektoren bruker stillingene.
— Vi ønsker å finne ut mer om hvordan postdoktorstillingene brukes, og om de faktisk bidrar til rekruttering til vitenskapelige toppstillinger. Både det offentlige og det private har behov for høyt utdannet ekspertise og vi trenger å vite om den kunnskapen postdoktorene har brukes godt, sa Nybø i januar.