Utestengt student har fått ny sensur og bestått eksamen. Advokaten krever erstatning

Hun gjenbrukte 341 ord fra en hjemmeeksamen som hun fikk karakteren F — altså stryk — på, da hun tok en konteeksamen i 2021.

Fusk, mente daværende Høgskolen i Innlandet.

Ikke fusk, fastslo Høyesterett tidligere i høst. Høyesterett la vekt på at studenten ikke hadde fått uttelling for besvarelsen hun kopierte fra.

Nå har studenten, som ikke ønsker å stå fram med navn, fått ny sensur på eksamensbesvarelsen sin ved det som nå er Universitetet i Innlandet: Mandag fikk hun beskjed om at hun har bestått. Det betyr at hun har bestått praktisk-pedagogisk utdanning og er lektor i engelsk.

— Nå har hun fått den siste eksamenen som skal til for at hun er godkjent som lærer i Norge, sier Kjetil Løvdal til Khrono.

Han er den anonyme studentens ektefelle, og uttaler seg på hennes vegne.

årets navn i akademia

Hun vant over staten i Høyesterett. Nå er hun en av finalistene til Årets navn

To interne sensorer

Løvdal sier at de synes saken har gått ut over alle proporsjoner og blitt mye større enn de hadde tenkt.

— For kona sin del har det vært en veldig tung periode, egentlig helt fra sensuren falt, men enda verre da vi så hvordan saken eskalerte. Det har vært en ganske stor belastning, sier han, og viser til at det har tatt over tre år å få en avklaring.

Universitetet i Innlandet bekrefter at sensuren har kommet, men skriver i en e-post til Khrono at de aldri opplyser om hvilken karakter som er gitt ved en enkelt eksamen.

— Sensur ble gjennomført av to interne sensorer, på samme måte som ved den aktuelle eksamenen. Det ble benyttet nye sensorer, skriver universitetets kommunikasjonsavdeling på vegne av prorektor for utdanning, Stine Grønvold.

Universitetet opplyser videre at de er fornøyd med at den aktuelle studenten endelig har fått avklart saken sin.

— Vi er også fornøyd med at Høyesterett på en tydelig måte avklarer spørsmålet om gjenbruk av eget arbeid i eksamenssituasjonen. Vi registrerer at Høyesterett har sett til endringer i den nye universitets- og høyskoleloven for å kunne trekke en konklusjon, heter det i e-posten.

Selvplagiat

Sammenligner selvplagiat­saken med justismord

Kåret til Årets navn i akademia

Tirsdag ettermiddag ble det kjent at den anonyme studenten, sammen med tidligere BI-student Kristoffer Rytterager, er kåret til Årets navn i akademia 2024.

Om studenten ved tidligere Høgskolen i Innlandet skriver juryen blant annet følgende: 

«Juryen ønsker å anerkjenne hennes utholdenhet og mot ved å stå imot en mektig stat i en sak som kan være viktig også for andre studenter som har blitt utestengt.»

Til stede under prisutdelingen var også Magnus Stray Vyrje, som har vært studentens advokat. Han tok imot beviset på at hun er Årets navn i akademia på hennes vegne.

— Saken har vært en stor belastning for henne. Det har vært vondt å se, sa advokaten.

Forventer erstatning

Hun har følt mye skam over noe hun ikke behøver å føle skam for, sa han.

— Jeg forventer nå at hennes tap kompenseres av det offentlige.

Vyrje fortalte at han har tatt opp med Universitetet i Innlandet at han mener  studenten må få erstatning. Universitetet sendte han videre til Kunnskapsdepartementet.

— Men et erstatningsansvar krever en uaktsomhet. Her er det et hull i loven man bør få rettet opp. Jeg forventer at det ikke er slik i Norge at et økonomisk tap ikke skal kompenseres.

— Når det begås urett, så retter man det opp. Når noen blir urettmessig utestengt fra sitt studium, og ikke får den formalkompetansen som er nødvendig for å komme i arbeid, og det i ettertid viser seg å være feil, da forventer jeg at man kompenserer det økonomisk. Det er ikke noe annet enn rimelig, utdyper han overfor Khrono.

Han synes staten uoppfordret burde ha kommet med et tilbud.

— Ja, jeg synes det. Jeg synes det hadde vært rimelig at man hadde invitert til et møte og sagt vi ønsker nå å finne en omforent løsning, kan vi sette oss ned og se om vi kan finne noe vi blir enige om? Men der er vi ikke.

— Ikke naturlig

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) har tidligere uttalt at han forstår at saken har vært en belastning for studenten. Han ville likevel ikke beklage at hun ble utestengt.

— Det er ikke naturlig med en beklagelse fra staten i en sak som dette, sa han til Khrono.

årets namn i akademia

— Som kvit, norsk kvinne er det ikkje så farleg å stå i debatten

Takket for støtten

Det var Innlandet-studentens sak som gjorde at Kristoffer Rytterager bestemte seg for å se på daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borchs masteroppgave. Der fant han tekstlikhet.

— Jeg syntes det var litt urettferdig at noe, som mange ikke engang anser for fusk, kunne få så alvorlige konsekvenser. Jeg tenkte at det måtte være en enorm belastning for personen, sa Rytterager nylig til Khrono.

— Vi er veldig beæret over å ha vunnet prisen og vil rette veldig stor takk til advokat Magnus Vyrje spesielt, og i tillegg takke for den store støtten vi har fått rundt omkring i hele akademia og store deler av studie- og forskersamfunnet i Norge, sier Kjetil Løvdal på vegne av sin kone.

Han var med på prisutdelingen på videolink fra Thailand der de er på juleferie.

— Men har kona di lyst til å jobbe som lærer nå da, spurte juryleder og Khrono-redaktør Tove Lie like etter at tildelingen var kjent.

— I løpet av saken har hun vel mistet litt lysten på hele skolesystemet i Norge. Men den er kanskje litt på veg tilbake nå, sa Løvdal.