Sammenligner selvplagiat­saken med justismord

I et brev adressert til landets universiteter og høgskoler orienterer departementet om dommen fra Høyesterett i selvplagiatsaken, og «hvilken betydning dommen vil kunne ha for institusjonene». 

Departementets konklusjon er at det ber institusjonene om å vurdere om det er fattet vedtak etter at den nye universitets- og høgskoleloven trådte i kraft 1. august i år, som bør omgjøres til studentenes gunst i lys av dommen i Høyesterett.

«Departementet kan ikke se at dommen gir grunn til å gå gjennom saker som var endelig avgjort før lovens ikrafttredelse», skriver departementet i brevet.

Debatt ● Johan Giertsen

Etter dommen i Høyesterett fremstår departementets anke enda mer uforståelig

— Forskjellsbehandling

Det får Magnus Stray Vyrje, advokaten som bistod studenten ved den daværende Høgskolen i Innlandet i høyesterettssaken om selvplagiat, til å reagere.

— Høyesterett la til grunn at min klients gjenbruk ikke var rettsstridig. Det samme må gjelde for andre studenter som gjorde tilsvarende før den nye loven trådte i kraft. Hvis ikke, åpner man for forskjellsbehandling, sier han til Khrono.

Årsaken til at datoen for ny lov brukes som et vannskille, er at det i forarbeidene til den nye loven blir gjort klart at gjenbruk av upublisert arbeid, og arbeid som ikke har gitt uttelling, ikke regnes som juks. 

Studenten som vant mot departementet i Høyesterett, hadde brukt passasjer fra en tidligere underkjent eksamensoppgave på nytt.

SELVPLAGIAT

Hoel: — Denne dommen lever vi godt med

Mener alle saker bør gjenopptas

I brevet skriver departementet at «saker om fusk på eksamen skal behandles med grunnlag i det eksamensreglementet som gjaldt på tidspunkt for eksamen», men at de i lys av dommen har «orientert Felles klagenemnd om at departementet mener at nemnden bør legge føringene i ny universitets- og høyskolelov til grunn i behandling av saker» der klagebehandlingen skjer etter 1. august. 

Vyrje forklarer at uttalelsene fra departementet kan føre til at rene tilfeldigheter blir avgjørende for om en student blir utestengt for selvplagiat eller ikke, noe han mener er problematisk. 

— Studenter, hvis påståtte gjenbruk først blir avgjort etter 1. august, får en tilfeldig fordel. Det avgjørende for om de blir felt for juks blir ikke når handlingen ble begått, men når saken blir avgjort, sier han og legger til hva han mener burde ha vært den korrekte konklusjonen i departements brev:

— Det korrekte er at den nye høyesterettsdommen gir grunn til å avklare om det finnes lignende saker om gjenbruk av egen tekst fra tiden før den nye loven trådte kraft, og som endte med utestengelse. Hvis det gjør det, bør man se nærmere på disse sakene, slik at man med grunnlag i dommen fra Høyesterett kan avgjøre om gjenbruken var rettsstridig.

Han påpeker at Høyesterett i denne saken har avgjort at både den lokale nemnden i Innlandet, Felles klagenemnd og Oslo tingrett stemplet studenten for fusk uten at det var rettslig grunnlag for det.

— Høgskolens utestengelse av studenten kan derfor — tabloid — sammenlignes med et justismord. Spørsmålet som departementet forsøker å feie under teppet, er følgende: Finnes det flere slike justismord?

Universitetet i Innlandet har ikke ønsket å kommentere denne sammenligningen. 

De skriver i en e-post at de nå venter på at saken skal bli endelig avsluttet før de foretar seg noe mer i saken.

— Vedtaket er kjent ugyldig, og dette tar vi på høyeste alvor. Lagmannsrettens dom blir stående, og den slår fast at saken skal tilbake til Felles klagenemnd for en ny vurdering. Vi avventer en endelig avklaring fra Felles klagenemnd før vi tar kontakt med studenten, skriver universitetet via kommunikasjonsdirektør Tore Høyland.

Juks

Dom i sak om selvplagiat: Studenten fusket ikke

Minst 90 saker

Hvis Vyrje får det som han vil er det nok av saker å gå gjennom på søken etter tilsvarende saker som den som vant frem i Høyesterett.

Tall Khrono samlet inn i fjor sommer viste at minst 90 studenter var blitt utestengt for å ha brukt opp igjen eget materiale siden 2018. Disse tallene kommer fra totalt 13 utdanningsinstitusjoner (se faktaboks).

I tillegg kommer de sakene som er avgjort i det nesten halvannet året som er gått siden da. 

I en e-post til Khrono holder Kunnskapsdepartementet ved at de ikke ser at dommen gir grunnlag for å ta opp igjen saker avgjort før ny lov trådte i kraft.

— Konklusjonen i dommen fra Høyesterett er basert på en helt konkret vurdering av forholdene i denne saken, og hvor det også er lagt en viss vekt på den endrede rettstilstanden som følge av ny lov, skriver departementet.