Universitetsstrateg med nye planer — om drivhus

Oslo/Stavanger (Khrono): — Jeg vil snakke om akademisk driv, sier Anne Selnes (67 i dag).

Vi har benket oss rundt et altfor lite restaurantbord, i en altfor travel lunsjtid med altfor høy musak.

Men vi er på Karl Johan – rett ved Stortinget.

Og når selveste alliansebyggeren, strategen, regissøren og den politiske edderkoppen ved Universitetet i Stavanger skal takkes av etter 27 år ved først Høgskolen i Stavanger og så Universitetet i Stavanger, så er vi nesten midt i smørøyet.

FAKTA

Anne Selnes

• Desember 1993: Begynte på Norsk hotellhøgskole (NHS) som prosjektleder for nytt studium og ansvarlig for nyopprettet emne i «informasjon og samfunnskontakt». NHS var en av sju høgskoler i Stavanger-regionen som fusjonerte til Høgskolen i Stavanger (HiS) 1. august 1994
• August 1995: Ble ansatt som informasjonsleder ved HiS. Stillingsbetegnelsen har deretter vært informasjonsdirektør, kommunikasjonsdirektør, fra 2004-2019 strategi- og kommunikasjonsdirektør, deretter direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Stavanger.
• 1.august i år blir hun pensjonist.

Direktøren for kommunikasjon og samfunnskontakt, Anne Selnes, har hatt flere turer inn til makta i demokratiets høyborg på Eidsvolls plass enn mange andre i akademia.

— Hva legger du i «akademisk driv»?

— Arbeidet med prosjektet universitet i Stavanger fra 1998 til 2005. Ambisjonene om forskning og utdanning, bygging av akademia. Det var fart og driv, i tett samarbeid med Agder og Bodø, smiler Selnes.

Masse ros på avskjedsvideo

Ambisjonene om et universitet i Stavanger ble uttrykt allerede på begynnelsen av 1960-tallet, men det skulle gå 40 år før det ble realisert. Selnes ble ansatt som informasjonsleder ved Høgskolen i Stavanger i 1995 og var sentral i langspurten fram mot universitetsakkreditering – og siden den videre utviklingen av UiS.

«Anne Selnes satt nærmest som en 'kommunikasjonsedderkopp' sentralt i et omfattende kontaktnett og oppfanget signaler fra omverdenen og sendte ut signaler og forespørsler til høgskolens ledelse, støttespillere og samarbeidspartnere», heter det i boken om Universitetet i Stavanger, skrevet av dets første rektor, Erik Leif Eriksen.

I boken understreker forfatteren at Selnes og tidligere høgskoledirektør Inger Østensjø fikk stor betydning for høgskolens utvikling.

I en intern avskjedsvideo fikk hun skamros og superlativene satt løst fra nåværende og tidligere ledere ved Universitetet i Stavanger, fra eksstatsråder og samarbeidspartnere opp igjennom – og ikke minst fra sin mann, som også sendte hilsen til henne via «Takk for alt»-videoen, som ble vist på hennes siste faktiske arbeidsdag ved universitetet.

Selnes selv er rask til å understreke at ingenting er gjort alene, alt har vært et felles løft, men skal man dømme etter omkvedet er det ikke tvil om hvem som har vært strategen, regissøren og organisatoren rundt det store prosjektet universitetsstatus til Stavanger, og svært sentral i den videre utviklingen av UiS.

Anne Selnes har hatt en haug med titler siden hun i 1995 ble ansatt som informasjonsleder ved Høgskolen i Stavanger (HiS). Siden har det blitt informasjonsdirektør og kommunikasjonsdirektør. Fra 2004–2019 strategi- og kommunikasjonsdirektør, og så de siste tre årene: Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt.

Og hele tiden med én ting for øyet: Universitetet i Stavanger (UiS).

Selnes var gift med Kjell Arholm, leder av Rogaland Høyre, sentral i fylkestinget og bystyret i Stavanger. Arholm ble ifølge Wikipedia sett på som Arne Rettedals kronprins. Han var også mangeårig leder av det regionale høgskolestyret i Rogaland og medlem av Hernes-utvalget som utredet høyere utdanning og den stor høgskolereformen på slutten av 1980-tallet.

Arholm døde i 1994, bare 37 år gammel og har et hus og en gate oppkalt etter seg på hovedcampus ved Universitetet i Stavanger.

Høyre-politikk og doktorgrader

Selnes representerte selv, for en del år siden, Høyre i bystyret i Stavanger, men partipolitikken ble lagt på hylla og praktisk politisk arbeid for HIS og UiS tok over. I 1999 giftet hun seg med Leif Johan Sevland, som var ordfører i Stavanger i 16 år.

Den store høgskolereformen med omfattende fusjoner fant sted i 1994 og kort tid etter begynte enkelte høgskoler arbeidet for å få retten til å opprette doktorgradsprogrammer.

For daværende Høgskolen i Stavanger lå universitetsplanene i bunnen.

— Men vi snakket ikke om universitet til å begynne med. Først handlet det bare om høgskolers rett til å få doktorgrader, forteller Selnes. Uten doktorgradsrett, ikke noe universitet.

Den private Handelshøyskolen BI fikk tillatelse til å opprette doktorgrader først, og dette åpnet vei også for de statlige høgskolene. Agder, Bodø og Stavanger søkte om det samme – samtidig. For Stavanger sin del gjorde de myndighetene oppmerksomme på at det var ansatt flere professorer ved høgskolens tekniske og naturvitenskapelige avdeling enn på hele BI til sammen.

universitetssøknad

Høgskolen i Innlandet fikk nei

I Stavanger opprettet de en gruppe som gikk under navnet «kjøkkenkabinettet» som jobbet målrettet de siste årene på 1990-tallet med å få rett til å tildele doktorgrader.

Både rektor, høgskoledirektør, flere vitenskapelig ansatte, og Anne Selnes var med i kabinettet. Mjøs-utvalget var på besøk i januar 1999 og noen måneder senere, 2. juli 1999, ble søknaden om to doktorgradsprogrammer – i petroleumsteknologi og offshoreteknologi – innvilget, basert på den sakkyndig komiteens vurderende. Høgskolen i Stavanger ble første statlige høgskole i landet med doktorgradsrettigheter. Og det på selveste bursdagen til Anne Selnes, og jubelen sto i taket.

Jon Lilletun (KrF) var kirke-, utdannings- og forskningsminister fra 1997 til 2000.

— Jeg hadde stor respekt for Lilletun. Han var etter min mening en alliansebygger av rang med politiske vyer og gjennomføringsevne, sier hun.

Også det lokale og regionale næringslivet og kommune og fylket var gode støttespillere, og det kom inn tilsagn på nærmere 170 millioner kroner, mener Selnes å huske, til høgskolen og Universitetsfondet i perioden fram til universitetsstatus.

Med sjekker på kontorveggen

Veggene på kontoret hun nå forlater på campusen på Ullandhaug i Stavanger, er nærmest tapetsert med innrammede gavesjekker til det som i sin tid skulle bli, og det som nå er, Universitetet i Stavanger.

Lyse Energi, eid av 14 kommuner i Rogaland, var den største bidragsyteren til universitetssaken med sin gave på 100 millioner kroner i år 2000.

— Men mange ville bidra. Klepp Sparebank kom med en sjekk på 500.000 kroner som målt i prosent av forvaltningskapitalen kanskje var et større bidrag enn den rause gaven fra regionens største sparebank på 10 millioner kroner, sier Selnes.

Utover de rene pengene som kom inn til høgskolen og Universitetsfondet, ble høgskolen i tillegg sponset av flere bedrifter i oppløpet til universitetsstatus.

— Exxon Mobil for eksempel, betalte rektorkjedet som en gullsmed fra Sandnes fikk det ærefulle oppdraget med å lage. Flere andre finansierte en stor annonse- og profiliersingskampanje til lanseringen av universitetet, forteller hun og understreker at det meste ble ferdigstilt i et drivende tempo.

Både ny grafisk UiS-profil, nytt informasjonsmateriell og nye skilter var på plass i god tid før universitetsåpningen.

Utover de rene pengemidlene som kom inn til universitetsfondet, ble universitetet i tillegg sponset av flere bedrifter under oppbyggingen.

— Exxon Mobil, for eksempel, kjøpte og betalte rektorkjedet som vi da fikk i gave. Flere andre finansierte annonse- og profileringskampanjer for eksempel, forteller hun.

Høgskolens doktorgradssøknad ble fulgt av støtteerklæringer av 172 bedrifter og organisasjoner. Og omtrent 25 bedrifter og organisasjoner har fått utstedt et universitetsbyggersertifikat, som takk for støtten.

Statoil (nå Equinor) er en av dem.

For tett på oljå?

Støtteerklæringen undertegnet av daværende toppsjef Harald Norvik peker på oljeselskapets behov for høy kompetanse og godt utdannet arbeidskraft, og er gjengitt i sin helhet i boken om universitetet.

Under Olav Fjells ledelse i 2002 ga Statoil en gave på 10 millioner kroner til høgskolen. Omtrent 25 bedrifter og organisasjoner har fått utstedt et universitetsbyggersertifikat, som takk for støtten til universitetssaken.

— Mobilisering i regionen var ett av fire viktige hovedpunkter for en langsiktig plan for et universitet i Stavanger. De tre andre var eksterne penger som vi trengte, faglig oppbygging samt politisk arbeid for å endre rammebetingelsene, sier Selnes.

— Kan nærheten til oljesektoren og næringslivet bli for tett og kan hende problematisk?

— Alle involverte må være oppmerksomme på og kjenne de akademiske idealene og ha respekt for fri forskning. Det er mye spennende og relevant man kan få til sammen likevel, sier Selnes, som understreker at ulike former for samarbeid med arbeidslivet langt på vei er å betrakte som en del av samfunnsoppdraget og ønsket av myndighetene, arbeidslivet, ansatte og studenter.

Daværende Høgskolen i Stavanger fikk de to siste doktorgradsprogrammene godkjent i 2003, som Mjøs-utvalget anbefalte var listen for universitetsstatus og som Stortinget sluttet seg til etter at Trond Giske (Ap) som kirke-, utdannings- og forskningsminister i 2001 hadde foreslått at det var tilstrekkelig med ett doktorgradsprogram?

—Da Mjøs-utvalget kom med sin rapport i mai 2000, var det en besnærende likhet med universitetsstrategien HiS-styret hadde vedtatt i februar det året. I den var skissert oppbygging av til sammen fire doktorgradsutdanninger, altså to i tillegg til de vi allerede hadde. De andre kriteriene for universitetsstatus som Mjøs-utvalget foreslo, oppfylte vi allerede. Ledelsen ved høgskolene i Agder og Stavanger støttet ikke Giskes forslag om kun krav til en doktorgrad, slår Selnes fast.

For HiS-ledelsen sto kravet til vitenskapelig kvalitet sentralt, men det var tunge professorer involvert i universitetsbyggingen som mente HiS burde slutte seg til Giske, forteller hun.

Snubletråder

Høgskolen i Innlandet og andre som har arbeidet med sin universitetssøknad de siste årene opplevde snubletråder underveis da Solberg-regjeringen blant annet hevet lista for hva som skulle til for å få universitetsstatus.

— Opplevde dere det samme i sin tid?

—Ja, det gjorde vi både i operasjonaliseringen av kriteriet om stabil forskerutdanning i forskrift og i forsøket på å skille mellom nye og etablerte universiteter hva faglige rettigheter angikk i utkastet til ny UH-lov. Det ordnet seg imidlertid etter politisk påvirkning og debatt uten at HiS mistet fart mot universitetsmålet. Jeg har derfor stor forståelse for høgskolene som protesterte på endring av kriteriene i 2015, sier Selnes.

— Og hva synes du nå om at Kunnskapsdepartementet har satt i gang en utredning om at det kan bli enklere å bli universitet, at det for eksempel kan bestemmes politisk?

— Spørsmålet om hva som skal til, har ikke vært skikkelig utredet siden Mjøs-utvalget og den politiske oppfølgingen i første halvdel av 2000-tallet, så en utredning kan jo være grei å få. Den britiske statsministeren Margaret Thatcher gjorde i sin tid om alle polytekniske høgskoler til universitet med et pennestrøk. Men for UiS har det vært bra med høye kvalitetskrav, for det har gitt oss en bredere vitenskapelig plattform samt større giv og akademisk driv til å bygge universitetet på, også etter universitetsstatusen, tror hun.

Hun legger til at hun i dag har problemer med at universitetsstatus skal avgjøres politisk uten en faglig kvalitetsvurdering i bunnen, men er ikke fremmed for at kriterier og prosesser kan endres, men vil helst se utredningen før hun tar endelig stilling til saken.

akkreditering

Skal vurdere å gjøre det lettere å bli universitet

Selnes synes at komitemedlem og tidligere rektor ved Innlandet, Kathrine Skretting, har anført noen gode argumenter for endringer. Skretting var også leder av den sakkyndige komiteen som ga grønt lys for universitetsstatus til Stavanger i sin tid.

Gir seg før medisin er i boks

Men nå skal altså Selnes over i pensjonistenes rekker.

Det kan se ut som om det ikke blir medisinutdanning til Stavanger, mens søknader om psykologi- og jusstudier er under behandling.

— Gir du deg litt for tidlig, før alt dette er på plass?

— Ja, kanskje jeg skulle ha utsatt sommerferien, sier hun lattermild, — fordi tilbakemelding på søknadene til Nokut skal foreligge i løpet av juni. Jeg har jobbet tett med ansvarlig dekan og deler av fagmiljøet i psykologi, forteller Selnes, som mener at flere statlig finansierte studieplasser til profesjonsstudier i psykologi er påkrevd basert på behovet i samfunnet for psykologer og psykiske helsetjenester.

Hun er opptatt av at nye studieplasser legges til studiesteder som har kvalitativt sterke fagmiljøer, tilstrekkelig med praksisplasser og som ikke har denne utdanningen fra før.

Forskning viser at uteksaminerte kandidater ofte får jobb og bosetter seg der de er utdannet. Kommunene i Rogaland har laveste psykologdekning i landet ifølge SSB, og NAV-undersøkelsen i 2022 viser et behov for 550 nye psykologer, hvorav 100 i Rogaland.

Gleder seg

— Hva har gledet deg mest igjennom alle disse årene dine i akademia?

— To ting på mitt eget fagfelt er jeg spesielt glad for: Det er opprettelsen av forskning.no i 2002 og Khrono i 2013.

Selnes og UiS var en av åtte som var med på oppstarten av forskning.no.

— Da var vi åtte medlemmer, nå er det 80, og enda flere før alle fusjonene i sektoren. Det står stor respekt av det som er bygd opp der under nå avgått redaktør Nina Kristiansen, sier hun og er spesielt glad for at en fjerdedel av leserne er under 29 år.

–Og Khrono? Det var en genistrek av dere å bli en nasjonal sektoravis. Her hadde flere av de eldste universitetene hatt egne aviser i mange år, uten at noen hadde kommet på den tanken tidligere, smiler Selnes og legger til:

— En ting er at dere som startet Khrono hadde et mål om å bli riksdekkende og nasjonale, men at dere tre voksne damer faktisk klarer det – og gjennomfører det er utrolig bra. Det fortjener respekt. Sektoren er blitt avhengige av dere.

Universitetet i Stavanger var en av åtte institusjoner som var med på den første utvidelsen av nysatsingen på et større Khrono i 2019.

Hvorfor trenger vi Khrono, spør hun, og svarer selv at hun holder seg lettere oppdatert.

— For meg er det et før og et etter Khrono, å nå kunne lese en avis heller enn fire institusjonsaviser.

— Dere lager kritiske saker av og til, men hvis ikke vår sektor, som holder fanen høyt, tåler kritisk søkelys på seg, hvem skal da gjøre det, sier hun.

— Takk, takk – du insisterte på å ha dette med, men nå holder det med Khrono-skryt. Fortell nå heller hva du skal gjøre nå når du ikke lenger skal være «gift med jobben» og ennå ikke har blitt bestemor. Skal du skrive bok, kanskje?

— Tja, kanskje det? Vi får se, jeg har ikke så mange planer ennå, men jeg vet at jeg ikke skal begynne å studere! Jeg har tenkt å kjøpe meg et drivhus og ta vare på hagen – og meg selv enda bedre enn i dag, så får vi se etter hvert, sier Anne Selnes som nå er i gang med sin siste sommerferie fra UiS og har hatt sin aller siste arbeidsdag på kontoret.

Pensjonisttilværelsen starter 1. august.

universitetet i stavanger

Gir ikke opp kampen om å få utdanne legestudenter