Universiteter og høg­skoler­ vil droppe to­deling av lærer­utdanningen

 — Vi står jo framfor en krise, sier rektor Lars Olav Mogård Larsen på Herhøy skole på Helgeland i Nordland. 

I løpet av 4—5 år skal rundt ni av 25 lærere på den kombinerte barne- og ungdomsskolen gå av med pensjon. De siste årene har de vært heldige, siden det har vært noen lokale som har tatt lærerutdanning. Men framover ser det verre ut. 

Og innretningen på grunnskolelærerutdanningen, der studenter velger mellom enten å utdanne seg til lærer på 1.-7. eller på 5.-10. trinn, gjør det vanskeligere for en liten skole med rundt 210 elever å skaffe kompetansen den trenger.

Det hadde vært lettere hvis alle kunne undervist på alle trinn og i flere fag. 

— Jeg vil ha tilbake den gamle allmennlæreren. En lærer som har kompetanse i flere fag, og ikke 120 eller 150 studiepoeng i ett fag. På Helgeland er det mange små skoler, lærerutdanningen treffer ikke, mener rektoren. 

Mange vil oppheve skillet 

I 2009 ble lærerutdanningen delt i to. Reformen skulle gi «sterkere faglig fordypning og konsentrasjon». 

Før man søker studieplass, må man ha bestemt seg for om man vil jobbe med barn på 6 til 13 år eller 11 til 16 år.

Siden er også kravene til hvor mange studiepoeng lærerne må ha for å undervise i de ulike fagene, blitt skjerpet. Det er høyere krav til fordypning for lærere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. 

Men nå vil mange tilbake til en 1.-10.-utdanning, eller i hvert fall bygge ned skillet. Det viser tilbakemeldingene som lærerutdanningene i Norge har sendt til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

Innspillene kommer i forbindelse med en omfattende evaluering av grunnskolelærerutdanningene.

Nokut oppsummerer at ti av tretten læresteder mener det i større eller mindre grad er uheldig med trinndeling.  Rektorer, praksisveiledere og studenter har også deltatt i evalueringene. 

Lærestedene oppgir blant annet disse grunnene:

• Mange studenter angrer på utdanningsvalget, men i dag er det vanskelig å bytte.
• Det er ressurskrevende for lærestedene med en todeling av utdanningene.
• Dagens utdanninger er for snevre og fagsmale. 
  

• Skoler i distriktene trenger lærere som kan dekke flere fag og undervise på flere trinn.

lærerutdanning

Studentflukt fra lærerutdanninger

Nord skal søke om 1-10-pilot

— Denne nye masterutdanningen treffer ikke. Du får ut lærere med for få fag, sier Herøy-rektor Lars Olav Mogård Larsen med henvisning til den femårige lærerutdanningen som ble innført i 2017.

Nord universitetet planlegger nå å søke Kunnskapsdepartementet om å om å få starte en pilot med 1-10-utdanning på Nesna.

Universitetet begrunner det med at små og mellomstore skoler i større grad har behov for lærere med undervisningskompetanse i flere fag, noe man kan få til ved å gjøre enkle justeringer på valgmuligheter. 

«Studentene vil da få en større mulighet til å velge sin fagsammensetning, og med det kunne undervise på flere trinn», stod det i sakspapirene da Nord-styret i mai vedtok å søke om en pilot.

To regionråd for Helgeland, som representerer 17 kommuner, har skrevet en støtteerklæring for en slik utdanning.

«Erfaringene og behovene til mange av våre små skoler er at de verken klarer å rekruttere eller finansiere lærere med både kompetanse innen GLU 1—7 og GLU 5—10. Denne oppdelingen av lærerutdanningen favoriserer de store skolene som det er svært få av i vår region», står det i erklæringen. 

Ordfører i Herøy Elbjørg Larsen (Ap) støtter også initiativet.

— Jeg snakker mye med lærere, og mange sier at det hadde vært helt fantastisk med en slik utdanning. Da blir det mer fleksibilitet i bruk av personalet, sier Larsen.

Debatt ● Åsulv Frøysnes

Lærarutdanning i krise. Kven skal vere lærarar i framtida?

 — Må kunne brukes på alle trinn 

Flere andre lærerutdanninger skriver at skolene etterspør en 1.-10.-utdanning.

NLA Høgskolen melder for eksempel: 

«Praksisfeltet fremhever at skolene har behov for fleksibilitet, at lærerne må kunne brukes på alle trinn. Særlig trekker de fram at det er uheldig at GLU 5—10 lærere, som jo også kvalifiseres til å arbeide på mellomtrinnet, ikke har kompetanse i begynneropplæring.»

Og videre:

«Rektorene i barneskolen er tydelige på de ikke ønsker å ansette GLU5—10 lærere, både fordi de ikke har nevnte kompetanse og fordi de har for få fag.»

Rektorer melder også om at 5-10-lærere fort blir satt til å undervise på småtrinnet for å få kabalen til å gå opp. 

 Studenter angrer på valget

Ifølge lærestedene er det mange studenter som synes det er vanskelig å velge mellom 1-7 og 5-10 før de i det hele tatt har startet, eller angrer på valget underveis.

Vegar Sellæg, som er prodekan for lærerutdanningen ved Nord universitet, forteller om et arrangement der studentene fikk møte framtidige arbeidsgivere.

— Da satt jeg sammen mange studenter, og der var det flere som ga uttrykk for at de har angret underveis på retningen de har valgt. Men det er for sent. Da må du søke deg inn på grunnskoleutdanningen på nytt, og du må få en individuell opplæringsplan, sier han.

Å gi valgmuligheter underveis, kan også gjøre studiet mer attraktivt, mener prodekanen. 

Høgskolen i Østfold skriver at en del studenter «synes det er vanskelig å velge mellom 1—7 og 5-S10 før de i det hele tatt har startet, og kunne ønske seg flere muligheter for å skifte løp underveis.» 

NLA skriver at studenter «mangler kunnskap om hva de går til når de må velge trinninnretning allerede før de har startet studiene.»

 Det er dyrt med to utdanninger

«Fra et administrativt perspektiv er det liten tvil om at trinndelingen er svært kostnadsdrivende, og at det med dagens lave søkertall fører tilinterne utfordringer knyttet til ressurser,» skriver Høgskolen i Østfold i sin evaluering.

Universitetet i Stavanger forteller at det har økt andelen emner og valgfag for å rendyrke de to løpene. Men knappe ressurser og synkende studenttall gjør det vanskeligere å opprettholde separat undervisning i alle fag for de to programmene.

Flere lærerutdanninger sier det er mulig å gjøre justeringer i dagens ordning. For eksempel skriver Høgskulen i Volda at det går an å tenke seg et løp der første del av studiet er felles, mens en velger trinn senere.

Disse forsvarer dagens ordning 

Tre læresteder gir uttrykk for at de støtter dagens todeling. Dette er OsloMet og NTNU, som har to av de største lærerutdanningene, og UiT Norges arktiske niversitetet.

OsloMet skriver at trinndelingen er en styrke blant annet fordi den «gjer at ein kan gå meir i djupna i nødvendig kunnskapsgrunnlag i dei ulike retningene. Til dømes kan ein gå i djupna og arbeide strategisk med begynneropplæring på 1. — 7. trinn».

Universitetet har likevel merket debatten i andre deler av landet, og skriver at det kan være man bør åpne for forsøk med en bredere innretning på utdanningene.

«I vårt område, med tilgang på mange studenter og hovudsakeleg større skolar ser vi ikkje dette som føremålstenleg», står det i OsloMets selvevaluering. 

lærerutdanning

Ekspertgruppe skal se på lærer­utdanningen: ­— Unødvendig komplisert