Unio-leder reagerer på Borch-uttalelse: — Naivt

Denne høsten har Khrono dokumentert hvor mange studieplasser som etter tre uker står ledige på de sentrale profesjonsutdanningene for grunnskolelærer, barnehagelærer og sykepleier.

I et intervju med Khrono i forrige uke sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) at de sentrale profesjonsyrkene, som lærer og sykepleier, må framsnakkes.

— Når du blir lærer så får du en utrolig spennende jobb, de fleste får fast jobb rett etter utdanning og ikke minst så er disse utdanningens vært viktige for utviklingen av Norge, sier Borch.

Unio-leder Ragnhild Lied er enig i at framsnakking er positivt, men hun mener det må mer til for å løse rekrutteringsproblemene det norske samfunnet står overfor. 

— Å snakke positivt om yrker kan være bra. Som en strategi for å rekruttere og beholde fagfolk, holder det ikke. Legger man godviljen til, kan man i beste fall si at dette er like naivt som det er gammelt nytt, skriver Lied i en kommentar på Unios nettside.

profesjonsmeldingen

— Yrkene må framsnakkes mer, og vi må se på dagens karakterkrav

«Glansbildestrategien»

Kartleggingen Khrono har gjort viser at det står verst til på grunnskolelærerutdanningene. 

Alle studietilbud har ledige plasser, også i de store byene. Det er 1275 ledige studieplasser for lærerstudenter nå i september, dette utgjør 40 prosent av de planlagte studieplassene.

Nest verst er det i barnehagelærerutdanningene. Det var 2838 planlagte studieplasser ved de 12 universitetene og høgskolene som utdanner barnehagelærere i Norge. Ved inngangen til september står 1025 studieplasser ledige. 

Men også ved sykepleieutdanningene er tendensen at det blir stadig vanskeligere å fylle opp de planlagte studieplassene. 21 av studietilbudene har ved inngangen til september ledige studieplasser. 

Lied trekker fram at det har vært mange kampanjer som har fremmet yrkene. Dagens situasjon viser at de ikke har fungert godt nok, ifølge Lied.

—Det nytter ikke å satse på glansbildestrategien. Både unge og voksne ser at arbeid med og for mennesker er krevende jobber. De ser at ressurser er like knappe som kvalifiserte medarbeidere. Derfor blir det ikke mange nok til å fylle studieplassene, skriver Lied. 

møtt-tall i profesjonsutdanningene

1 av 3 studieplasser står tomme: — Det er allerede vanskelig å få tak i utdanna personale

— Bedre lønn og arbeidsmiljø

I samme intervju med Khrono sa Borch at karakterkravene for opptak til lærerutdanningene er noe hun og Kunnskapsdepartementet ser nøye på. Lied mener det fort blir glemt hvorfor karakterkravene er der, og hun er usikker på om å fjerne dem vil ha den ønskede effekten. 

— Det blir ofte glemt at en årsak til slike karakterkrav er at de med best forutsetninger for å studere søker seg til andre fagområder. Slik sett er karakterkravene en kunstig «sikringsmekanisme» både for at studentene har det faglige nivået som gjør dem klare til å studere og til å fullføre. Målet må være at disse viktige yrkene er så attraktive at søknaden er så stor at man slipper å stille karakterkrav, skriver Lied. 

Hun mener det er to virkemidler som skal til for å få opp søkertallene og beholde flere fagfolk i sykepleier- og læreryrket: Lønn og arbeidsmiljø.

— Det er to klassiske hovedspor som må følges. En kraftig lønnsøkning og et klart bedre arbeidsmiljø, ikke minst må det psykososiale arbeidsmiljøet forbedres, skriver Lied. 

sykepleierutdanning

815 ledige plasser for studenter i sykepleie