Tillitsreform
UiO-rektor: — Regjeringen svekker meg som leder
Han er en smule forbannet og grundig lei av å bli overstyrt. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, etterlyser mer tillit.
— Regjeringen kaller det tillitsreform. Jeg er for en tillitsreform, og jeg vil gjerne ha mer tillit. Men de følger ikke opp i handling, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.
Det siste halve året har han fått tre konkrete saker i fanget, fra tre ulike departementer som frustrerer og utfordrer ham.
Rektoren bruker ord som «uhørt», «uheldig» og «overstyring», for å karakterisere måten han mener de ulike departementene har håndtert sakene og smelt «døra i fjeset på» UiO.
— Uten noen dialog
Vi kommer tilbake til de tre sakene i tur og orden, men først, helt overordnet:
— Signalene fra regjeringen til landets universiteter og høgskoler har nå lenge vært at det er slutt på store pengeoverføringer. Vi har klar beskjed om å ikke gå ut over rammene våre, det kommer ikke mer penger og vi må omprioritere innenfor egne budsjetter. Akkurat dette krever en sterk og tydelig ledelse ved universitetene. Men da må regjeringen la oss prioritere, og ikke overstyre universitetenes egne prioriteringer.
— Og de overstyrer helt uten noen dialog i forkant også, legger han til.
Stølen viser til at UiO var klare for, med egne penger, å opprette en medisincampus i Innlandet. Men her grep Kunnskapsdepartementet inn og ville at NTNU skulle gjøre dette heller.
Døra midt i fjeset
— Dette er den alvorligste saken. I seks og et halvt år har jeg jobbet for å få til regionale utdanningstilbud, også etter et tydelig ønske fra regjeringen. UiO var klare til å åpne en campus i Innlandet for medisinstudentene våre i 2024, slik vi har gjort i Kristiansand. Men Kunnskapsdepartementet ville det annerledes. De ga studieplasser i medisin til NTNU i Innlandet heller. Beslutningen kom fra daværende statsråd Ola Borten Moe, uten at han i det hele tatt hadde snakket med Universitetet i Oslo på forhånd, sier Stølen.
UiO-rektoren viser til at det er fire helseregioner, og fire universiteter med medisinutdanning, som i prinsippet følger hverandre. Innlandet, tidligere Hedmark og Oppland, tilhører helseregion sørøst, og det gjør også Universitetet i Oslo. NTNU ligger under helseregion Midt-Norge, selv om NTNU har fusjonert inn den tidligere Høgskolen i Gjøvik.
— Her får vi bare døra rett i fjeset, og regjeringen svekker meg som leder. UiOs folk har brukt tid, penger og ressurser på å få til denne campusen i Innlandet, jeg har gitt dem beskjed om å gjøre det. Men hva vil skje neste gang jeg gir en tilsvarende beskjed: Nei, skal vi gjøre dette? Dette kan vel ikke du bestemme? Dette kan jo politikerne bare stoppe, sier en opprørt Stølen.
Skuffet over Anne Borg
Han har heller ikke bare godord å komme med når det gjelder NTNUs rektor Anne Borg i denne saken.
— Jeg er skuffet over Anne Borg. Hun legger opp til et politisk spill som vi trenger mindre og ikke mer av. Det har blitt svært krevende for alle aktører. Vi må som institusjonsledere bidra til forutsigbarhet og langsiktighet.
— Så nå gir UiO opp planene om Campus Innlandet?
— Nei, det gjør vi ikke, vi ønsker fortsatt dette. Forslaget til statsbudsjett er ennå ikke vedtatt. I løpet av høsten vil vi jobbe inn mot Stortinget for å få dem til å gjøre om vedtaket og gi de nye studieplassene i medisin i Innlandet til UiO heller enn til NTNU. Nå må vi også drive politikk, sier Stølen.
Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og statsråd Sigbjørn Gjelsvik (Sp) får også sitt pass påskrevet av UiO-rektoren. Sak nummer to i rekken handler om hvordan departementet brøt en tiårig inngått kontrakt med UiO om klarspråk i juridisk utdanning, formidling og forskning. Etter sju år trekker nå departementet seg ensidig ut, selv om de skriver i oppsigelsesbrevet at de er «svært tilfreds med måten UiO har oppfylt sine forpliktelser i avtalen».
«Direkte uhørt»
— En slik oppførsel fra myndighetene side er direkte uhørt, mener Stølen, og han legger til:
— Jeg vet ikke om noen andre eksempler hos oss hvor langsiktige avtaler er brutt på samme vis. Dette er både skuffende og skremmende og gjør det vanskelig for våre forskere og samarbeidspartnere, som Nav her for eksempel, sier han.
— Forvaltningsmessig skal det være svært gode grunner til at statens avtaler brytes. Jeg er redd for hva dette betyr på sikt. Dersom våre forskere uttaler seg negativt eller kommer fram til resultater en statsråd ikke liker, er det da kutt i bevilgning som er straffen? Dette er en farlig utvikling, sier Stølen.
Det tredje og foreløpig siste eksempelet på overstyring fra regjeringen handler om insektsamlingen ved Kulturhistorisk museum som ligger under Universitetet i Oslo.
Her var det tidligere landbruksminister, og nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister, Sandra Borch (Sp), som tok en beslutning om at deler av samlingen skal tilbakeføres til forskningsinstituttet Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi), som er plassert sammen med NMBU, den tidligere landbrukshøgskolen i Ås. Konflikten om billene og sommerfuglene har pågått i nærmere ti år.
Kamp om insekter
For tredje etasje i Robert Collets hus på Tøyen, tidligere kjent som Zoologisk museum, står det i dag 522 skap fordelt på to rom. Inni skapene er det 17.000 kasser. Og inni dem 1,4 millioner insekter.
Spredt rundt i disse kassene er det i underkant av 100.000 insekter som egentlig tilhører Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Disse insektene har regjeringen nå bestemt at skal flyttes fra Naturhistorisk museum på Tøyen og til Ås.
Stølen har med seg tre signerte avtaler fra 2004, 2008 og 2013 som han mener er juridisk bindene og slår fast at hele samlingen skal forvaltes av museet på Tøyen.
— Insektsamlingen handler om åpen vitenskap, det er jo regjeringen i utgangspunktet for. Vi har brukt 20 millioner kroner av egne penger på dette prosjektet og det er et stort nasjonalt oppdrag. Og det vil jo nærmest være umulig å skille de enkelte sommerfuglene, billene og insektene fra hverandre for å finne akkurat de som var eid av Nibio, mener rektor Stølen.
Han undres over at regjeringen i det hele tatt kan og vil bry seg med akkurat disse sakene.
Korridorpolitikk
— Disse brå beslutningene fra tre ulike departementer er svært uheldige alle tre. Regjeringen svekker meg som leder ved å opptre på denne måten. I en tillitsreform skal de styre i det store, ikke i det små. Regjeringen burde være opptatt av å bruke krefter på utsynsmeldingen og langtidsmeldingen for forskning og høyere utdanning heller, sier en oppgitt Svein Stølen.
— Alle de tre statsrådene det er snakk om her, kommer fra Senterpartiet; Gjelsvik, Borch og Borten Moe. Tenker du at det er tilfeldig?
— Det er vanskelig å si. Folk får vurdere det selv, sier rektor og presiserer at han er vel så opptatt av at beslutninger blir basert på åpne prosesser og dialog.
— Jeg er bekymret for en regjering som ikke er opptatt av transparens og kunnskapsbaserte beslutninger. Det vi snakker om her er beslutninger basert på korridorpolitikk. Jeg vil helst bruke tid på å lede en stor og viktig institusjon — ikke på korridorsamtaler under overflaten, slår UiO-rektoren fast.
Khrono har omtalt de tre sakene som Svein Stølen snakker om tidligere.
Les også: