kina -samarbeid
UiB avslutter samarbeid i omstridt Kina-satsing
Universitetet i Bergen avslutter samarbeidet med Kina om det omstridte Sars-Fang-senteret. UiB-rektor Margareth Hagen beklager at avgjørelsen har tatt tid.
Universitetet skriver i en nyhetsmelding at siden en intensjonsavtale ble inngått med kinesiske OUC i 2018, har det vært søkt å finne realiserbare rammer for et samarbeid med det kinesiske universitetet om et felles marint forskningssenter, Sars Fang.
Ikke i posisjon
— Vi har kommet frem til at vi ikke kan ferdigstille et institusjonelt samarbeid med OUC. Konklusjonen er basert på at UiB per i dag ikke har et fakultet eller senter som er i en posisjon til å delta i Sars Fang- samarbeidet, sier rektor Margareth Hagen. OUC er underrettet om at UiB avslutter forhandlingene, heter det i meldingen.
I 2018 undertegnet daværende rektor Dag Rune Olsen en samarbeidsavtale med Ocean University of China (OUC), der partene skulle etablere et felles forskningssenter i Qingdao. Senteret skulle drive fremragende forskning innen marin molekylærbiologi og bli verdensledende på sitt felt. Navnet er The Sars-Fang-Centre.
Omstridt
Satsingen har vært omstridt fordi flere sentrale aktører har ment at avtalen UiB allerede hadde inngått utløste betaling av betydelige beløp til kinesiske OUC. Men pengene har uteblitt trass i at det kinesiske universitetet gjentatte ganger har etterlyst UiBs betaling i og med at senteret var satt i drift for lengst.
— Det ville være synd om UiB ikke lever opp til sine forpliktelser her. Kineserne har allerede brukt mye ressurser på senteret. Forskere ved Sars Fang Center har gjentatte ganger spurt “Hvor er de norske pengene?” og “Hvorfor skal jeg publisere arbeidet mitt med en felles OUC-UiB-adresse hvis UiB ikke har noe økonomisk bidrag?”, sa tidligere direktør ved UiBs Sars-senter, Daniel Marc Chorrout i januar 2021.
Han har ment at avtalen måtte granskes og at Universitetet i Bergen ikke kunne løpe fra forpliktelsene som lå i denne.
Nå er konklusjonen fra UiB klar, og det blir ikke noe av samarbeidet som lå avtalen tidligere rektor Dag Rune Olsen inngikk.
Trekker seg ensidig
I dag er Daniel Chourrout oppgitt.
— Dette var et initiativ fra Universitetet i Bergen og noe kineserne tok imot med åpne armer. Det vi ser i dag er at UiB ensidig trekker seg fra forhandlingene som de selv ønsket i utgangspunktet.
Han mener det er et avtalebrudd.
— Det er klart dette er svært skuffende for OUC, og et brudd med den avtalen som ble etablert. De de leste den opprinnelige kontrakten, så det mer enn klart ut for tidligere rektor ved UiB og OUC-presidenten, at det var et senter ved UiB som var i en svært god posisjon til å utføre samarbeidet. Det kinesiske senteret fikk til og med navnet sitt fra dette foreslåtte UiB senteret, og samarbeidet hadde allerede startet svært effektivt. Men bare OUC betalte sin del av regningen, sier Chourrout.
Ikke forhastet
— Det har tatt tid å komme til denne beslutningen, noe vi har beklaget ovenfor OUC, men for oss har det vært viktig å ikke forhaste oss i dette arbeidet. Vi har brukt den tiden som var nødvendig i vurderingen av å eventuelt skulle inngå en bindende samarbeidsavtale med det kinesiske universitetet, sier Hagen og peker på at selv om UiB som institusjon har valgt å ikke gå videre med intensjonsavtalen, betyr det ikke at UiB ikke vil støtte akademisk- og forskersamarbeid med OUC.
Tidligere i år ble det også klart at UiB og Margareth Hagens rektorat ikke ville videreføre den prestisjetunge satsingen på kinasamarbeid generelt. Relasjonene til kinesiske universiteter ble trappet opp og satt høyt på agendaen under Dag Rune Olsens rektortid.
— Vi må finne balansepunktet mellom å være paranoide og naive. Jeg vil ikke gå inn i institusjonelle avtaler vi ikke kan stå inne for. Samarbeidet bør hovedsakelig ligge på forskernivå og mellom fagmiljøene, sa Hagen til Khrono i februar.
Til Khrono sier Hagen nå at grunnlaget for å samarbeide med kinesiske universiteter ikke lenger er det samme.
— Vil ikke nekte kinasamarbeid
— Vi må se i øynene at kinastrategien og Sars Fang-samarbeidet ble etablert i en tid da det var mer optimisme når det gjaldt globalt samarbeid, både forskningssamarbeid og annet samarbeid. Dette er blitt vanskeligere. Men vi vil ikke nekte forskere eller fagmiljø å samarbeide med Kina. Jeg har tillit til at de som blir ansatt ved UiB velger samarbeidspartnere med klokskap og faglig kvalitet, og med tanke på fremtidsutsiktene som kan ligge i det faglige, sier Hagen til Khrono.
UiBs Kinasatsing skjøt for alvor fart etter at Kina avsluttet den diplomatiske boikotten i 2016. I 2018 reiste mer enn 200 representanter fra kunnskapssektoren på delegasjonsreise til til Kina.
UiB vedtok sin «Handlingsplan for UiB og Kina» i 2018. Handlingsplanen var ment som et verktøy for å utvikle UiB til å bli «ledende i Norge» både på forsknings- og utdanningssamarbeid med Kina.
Også avgjørelsen om å avslutte 10 års partnerskap med Konfutse-senteret i Bergen kom kort tid etter at Hagen tok over roret ved UiB. Olsen forsvarte samarbeidet i mange sammenhenger, etter at det ble utsatt for sterk kritikk, blant annet fra Raftostiftelsen.
Geopolitisk endring
Professor Jarl Giske er tidligere marin dekan ved Universitetet i Bergen, og var en av de sentrale personene som var med fra UiB til Kina.
— Jeg kjenner ikke bakgrunnen for beslutningen fra UiB-ledelsen, men argumentet om at den geopolitiske situasjonen har endret seg gjelder selvfølgelig. Samtidig var dette samarbeidet initiert av UiBs ledelse og skapte store forventninger hos Ocean University of China. Når en rektor sier noe forventer kineserne at dette skjer. Beslutningsprosessene her hjemme er litt annerledes, sier Giske.
Han mener det ikke er mulig å argumentere for at UiB ikke har noe senter eller fakultet som er relevant for et marint forskningssamarbeid med Kina.
— Men de bruker en formulering om at UiB ikke har noe fakultet eller senter som er i posisjon til å delta i Sars Fang-samarbeidet. Hva som ligger i begrepet posisjon vet jeg ikke, det kan handle om økonomi eller andre forhold. Uansett er nok den generelle holdningen til samarbeid med Kina endret både i Norge og ved UiB, sier Jarl Giske.