Debatt ● anders johan w. andersen
UiA er blant de beste i klassen på sykepleierutdanning
Jeg deler en bekymring for de ansattes arbeidssituasjon og for underfinansiering av bachelorprogrammet i sykepleie, men har behov for å besvare kritikken rettet mot eget fakultet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Mine kolleger Gundersen, Hustad, de Presno og Moi tar opp viktige spørsmål i kronikken «Sykepleierutdanningen brukes som melkeku», publisert i Khrono 3. februar.
Jeg deler deres bekymring for de ansattes arbeidssituasjon og for underfinansiering av bachelorprogrammet i sykepleie. Jeg forbauses også over at regjeringen tildeler 200 nye studieplasser i sykepleie, men uten at regjeringen samtidig bevilger mer penger til å at vi kan gjennomføre utdanningen.
Samtidig har jeg behov for å nyansere noen av de synspunktene som kom frem i kronikken, og svare på den kritikken de retter mot eget fakultet.
Mine kolleger skriver at Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder ligger i «bunnsjiktet når det gjelder vitenskapelig produksjon».
De har rett i at sammenlignet med flere andre fakulteter på UiA og med Universitets- og høgskolesektoren totalt sett, så ligger både Institutt for helse- og sykepleievitenskap og Fakultet for helse- og idrettsvitenskap under gjennomsnittet.
Det gjelder for øvrig alle helserelaterte fakultet i Norge, og kan i et enda større bilde sies å være et særtrekk for alle fakultet som domineres av profesjonsutdanninger.
Jeg har derfor gjort en liten undersøkelse av forskningsaktiviteten ved totalt 13 institusjoner som har sykepleie i sin studieportefølje, og sjekket publiseringspoeng og studentenes skår på studiebarometeret.
Da finner jeg at UiA gjør det rimelig bra begge steder. Vi ligger på femte plass når det gjelder publiseringspoeng, og er nummer tre når det gjelder skår på studiebarometeret.
Hovedtendensen er at institusjonene enten skårer høyt på studiebarometeret eller har mange publiseringspoeng per vitenskapelige årsverk. Det ser ut til å være krevende å være god på begge deler. Det kan underbygge Gundersen, Hustad, de Presno og Moi sin grunnleggende bekymring om at sykepleierutdanningen er for dårlig finansiert i Norge.
Jeg inviterer forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til Universitetet i Agder for å drøfte de utfordringer som sykepleierutdanningen står overfor fremover.
Anders Johan W. Andersen, dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap (UiA)
La meg vise hva jeg gjorde. Jeg identifiserte universiteter og høgskoler som tilbyr bachelorprogram i sykepleie, og utforsket forskningsaktiviteten ved de aktuelle fakultetene. Det var totalt 13 fakultet der noen hadde ansvar for flere sykepleierutdanninger.
Fakultetene er ikke helt sammenlignbare fordi fagsammensetningen på de ulike fakultetene varierer. Det samme gjør størrelsen. Samtidig er sykepleie et stort utdanningsprogram, og for de fleste fakultetene vil ansatte knyttet til sykepleierutdanningen utgjøre en dominerende gruppe blant de vitenskapelig ansatte.
Jeg har tatt utgangspunkt i Database for statistikk om høyere utdanning. For hvert fakultet har jeg hentet ut gjennomsnittlig publiseringspoeng per faglig årsverk for treårsperioden 2018 til 2020. Det kan kritiseres siden publiseringspoeng kun teller det som kan telles og ikke alt som teller. Det er samtidig tall som alle læresteder bruker i sin rapportering til Kunnskapsdepartementet, og jeg tenkte derfor det kunne være et brukbart utgangspunkt.
Gjennomsnittet for alle UH-institusjoner i Norge er 1,20 publiseringspoeng per faglig årsverk i den aktuelle perioden. For de inkluderte fakultetene i denne undersøkelsen varierer tallene fra 1,11 til 0,46 publiseringspoeng med et snitt på 0,70.
Basert på denne gjennomgangen rangerte jeg fakultetene fra 1 til 13 der plass nr. 1 ble tildelt det fakultetet med flest publiseringspoeng per vitenskapelig årsverk og plass 13 til det fakultetet med færrest publiseringspoeng. Dette gjorde det mulig å plassere fakultetene i en rekkefølge fra 1 til 13.
Så jeg tok også en tur innom Studiebarometeret. Her blir studentene spurt om å evaluere det utdanningsprogrammet de går på. Alle UH-institusjoner må rapportere til KD på studentenes skår på en parameter som heter «Helhetlig vurdering. Overordnet tilfredshet med studieprogrammet».
Jeg fant studentens skår på denne parameteren på bachelorprogram i sykepleie for treårsperioden 2018 til 2020. Kun heltidsprogrammer med tilgjengelige data ble tatt med, og totalt 29 bachelorprogram ble inkludert i denne undersøkelsen. Blant disse 29 var høyeste skår 4,5 og laveste skår 3.1. Gjennomsnittet var 3,97.
For de fakultetene som har flere bachelorprogram i sykepleie i porteføljen, så ble tallene fra de ulike studiestedene slått sammen til ett. På den måten ble det mulig å rangere fakultetene fra 1 til 13 der plass nr. 1 ble tildelt det fakultetet der studentene gav høyst skår på en overordnet tilfredshet med studieprogrammet og plass 13 til det fakultetet med lavest skår i den aktuelle perioden.
Fremgangsmåten gav meg to tabeller som kunne sammenstilles:
Tabellen viser også at UiA ikke tilhører bunnsjiktet når det gjelder vitenskapelig publisering. Studentene ved UiA har også gjennom flere år skåret godt på studiebarometeret. Sammen med sine kolleger, bidrar med andre ord Gundersen, Hustad, de Presno og Moi til å gjøre sykepleierutdanningen ved UiA til en av de beste i klassen.
Viktigere er det imidlertid at slike prestasjoner kan føre til at ansatte forstrekker seg slik forfatterne antyder. Den bekymringen deler jeg. Sammenstillingen forsterker derfor deres anliggende, og gir grunnlag til å utforske nærmere hva som skal til for at vi kan skape et attraktivt bachelorprogram som utdanner sykepleiere med høy og treffende kompetanse.
Samtidig som vi bidrar med anerkjent og nyskapende forskning. Vi skal også være en ambisiøs og relevant samfunnsaktør, og samtidig opprettholde et forsvarlig og inkluderende arbeidsmiljø.
Slik jeg leser forfatterne så argumenterer de for at bachelorprogrammet i sykepleie er for dårlig finansiert fra Kunnskapsdepartementets side. Det er jeg enig i. Når de bruker UiA som eksempel på institusjoner som svekker finansieringen av sykepleierutdanningen ytterligere så stemmer ikke dette med de faktiske prioriteringene.
Både styret ved UiA og fakultetsstyret ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har prioritert sykepleieutdanningen høyere enn det KDs finansieringsmodell tilsier. Deres kronikk vitner imidlertid om en utdanning som er under press mellom undervisning, praksisoppfølging og forskning.
Sammenstillingen over viser at det ser ut til å være utfordrende å klare å være god på både utdanning og forskning samtidig. Dette er verdt å utforske nærmere.
Pandemien har forsterket oppmerksomheten mot sykepleiere og på utdanning av sykepleiere på alle nivå. Regjeringen har nylig tildelt 500 nye studieplasser til sykepleie, men forventer at institusjonene finansierer 200 av disse selv. Dette kan fort forsterke krysspresset.
Jeg inviterer forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til Universitetet i Agder for å drøfte de utfordringer som sykepleierutdanningen står overfor fremover. Om det er lettere, lar jeg meg også invitere til Oslo sammen med Gundersen, Hustad, de Presno og Moi.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Fortelling er beredskap
Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet
Stort tematisk mangfold i romjulsfilmene
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
KI-generert lærebok skaper bølger. — Helt absurd