— Trenger langt flere som jobber med hendene enn folk i HR

En fagskole er noe annet enn et universitet eller en høgskole: Fagskoler tilbyr korte yrkesrettede utdanninger innenfor en rekke fagfelt. Utdanningene bygger på yrkesfaglige utdanningsprogrammer med fag- eller svennebrev eller studieforberedende utdanningsprogrammer.

Hvert år lages det en tilstandsrapport for høyere utdanning i Norge. I år har man for tredje gang kommet med en tilsvarende tilstandsrapport for fagskolene i Norge — eller «høyere yrkesfaglig utdanning», som det nå kalles. Denne rapporten blir presentert torsdag 16. juni.

Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som utvikler tilstandsrapporten på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Leder av Nasjonalt fagskoleråd, Tord Hauge, sier de har jobbet lenge for at fagskoleutdanning skulle få høyere status.

— Det er bra at fagskolesektoren nå får den anerkjennelsen den fortjener, som høyere yrkesfaglig utdanning. Jeg opplever at det er stort gehør for dette blant de fleste, sier han.

— Hva betyr det i praksis?

— Det er en tydeliggjøring av at dette er utdanning som ligger over nivået til videregående skole. Det tydeliggjør at dette kan være en karrierevei for mange, sier han.

Utdanner folk til å bruke hendene

— Jeg kaller vår skole for universitetet for de kloke hendene, sier rektor Torbjørn Mjelstad ved Fagskulen Vestland.

Dette er en av de største fagskolene i landet, med 1800 studenter fordelt på åtte studiesteder fra Måløy i nord til Stord i sør. Primært tilbyr de utdanninger innen teknologi, maritim, helse og jordbruk. Rektoren er klar på at de dekker et behov som høgskoler og universiteter ikke dekker like bra: Praktiske yrkesfag.

— Læring gjennom hendene, som skjer her, har fått en mindre og mindre verdi de siste 30 årene enn kognitiv læring, altså lære med hodet. Det syns jeg er ekstremt synd. For du stigmatiserer og kategoriserer et helt utdanningsmarked, mener rektoren og fortsetter:

— Dette preger også oss på rekrutteringen. Jeg vil påstå at vi trenger langt flere som jobber med hendene enn folk i HR. Men det er mer status å jobbe i Deloitte. Det er fortsatt en statusforskjell på om du er i yrkesfag eller i et stort selskap i byen. Vi må vise at det er fullt mulig å få en like super karriere i Årdal som det er i Oslo. Der spiller fagskolene enn rolle, slår rektoren fast.

Han viser til statsråd Ola Borten Moe som nylig sa til Khrono at Norge kommer til å gå tom for folk før man går tom for penger.

— Vi trenger flere hender som kan jobbe med yrkesfagene. Det er superviktig at vi øker statusen for disse fagene, sier rektoren.

Jobb og studier

Rapporten viser at 70 prosent av studenter ved fagskoler studerer på deltid. Fagskulen Vestland kjenner igjen denne trenden.

— Flere og flere ønsker seg fleksibel utdanning slik at du kan jobbe ved siden av. For oss som skole er det litt vanskelig siden det er heltidsstudenten som skaper liv på campus, men samtidig er målgruppen dem som har svennebrev eller fagbrev, sier rektor Mjelstad.

— De har kanskje fått barn, har lån, og er i jobb. De vil ha mer utdanning, men det er helt uaktuelt å ta to år å leve på stipend fra Statens lånekasse. 15 år tilbake i tid utgjorde rundt 20 prosent av våre studenter på deltid, men nå er heltidsstudenten i ferd med å fases ut, da må vi designe utdanning for de som vil ha det fleksibelt, og helst der de bor og jobber.

Regjeringen har pekt ut fagskolene som et satsingsområde i Norge. Det ser man med flere og flere desentraliserte utdanninger der fagskoler er involvert. Nye studieplasser er blitt lovet, men rektoren i Bergen forstår at det kan ta tid.

— Fagskolene er en veldig brokete sektor. Du har 67 fagskoler der kun 12 er offentlige. Det er mange private som finansieres gjennom studentbetaling. Det er stor forskjell fra universitet og høgskoler der man har få private aktører. Det fører jo også til at det er mye rart blant fagskolene. Men når regjeringen sier at de skal satse så må vi nesten tro på at det kommer finansiering som viser det, sier rektoren.

les også:

Slik skal fagskulane gi den kompetansen samfunnet treng

Konkurrerer ikke med universitetene

I tilstandsrapporten står det også at mange av studentene ved fagskoler først og fremst er arbeidstakere og familiefolk, dernest studenter. Studentbegrepet er i endring, mener rapportforfatterne.

— Dere skriver at studentbegrepet er i endring. Burde man legge tanken om heltidsstudenten død, da? I hvert fall tenke at den ikke hører hjemme ved fagskolene?

— Fagskolestudenten har alltid hatt en annen profil enn studenter ved universiteter og høgskoler. Jeg tenker at det viktigste er at det er en type fleksibilitet — at man har muligheten til å velge. Både om man vil studere heltid eller deltid, om man vil ta lengre eller kortere grader og om man vil studere på nett eller samlingsbasert. Her har det blitt mer fleksibilitet, sier prosjektleder for arbeidet med tilstandsrapporten, Therese Røst.

Rapportforfatterne trekker fram at stadig flere studenter som tidligere var registrert ved en høgskole eller et universitet velger høyere yrkesfaglig utdanning, mens tallet på fagskolekandidater som går videre til et universitet eller en høgskole ligger noenlunde stabilt.

— Gir dette en pekepinn for hvordan det vil bli? Det vil ikke være en like tydelig vekst innen høyere utdanning lengre?

— Det er det ikke grunnlag for å si noe om. Universiteter og høgskoler er ikke direkte konkurrerende virksomheter til fagskolene. Det blir mer riktig å si at de utfyller hverandre, sier Røst.

les også:

Nokut må godkjenne fagskoleutdanninger. Det skaper kø

Har stort sett yrkeskompetanse fra før av

Therese Røst forteller at de fleste som tar høyere yrkesfaglig utdanning allerede har yrkesfaglig kompetanse.

— Det er dette som er det vanligste opptaksgrunnlaget.

— Hvilken kompetanse?

— De er fagarbeidere fra før av. For eksempel industriarbeidere som trenger kompetansepåfyll på grunn av digitalisering av produksjonen, eller tømrere som ønsker en form for spisskompetanse. Det kan også være blomsterdekoratører eller frisører som trenger økonomi- og administrasjonskompetanse for å starte som selvstendig næringsdrivende. Høyere yrkesfaglig utdanning kan være viktig kompetansepåfyll som kan gi flere muligheter i arbeidslivet, sier hun.

Det er tre store fagområder som dominerer høyere yrkesfaglig utdanning: Teknisk, helse- og velferd, og økonomi- og administrasjon.

Fagskolene får stort sett finansieringen sin fra tre hovedkilder: Statlig driftstilskudd, egenbetaling fra studenter og konkurransebaserte prosjektmidler. Av disse er de statlige tilskuddene til drift den største kategorien, med 44 prosent. Samlet sett disponerte sektoren 2,23 milliarder kroner i 2021.

Røst mener noe av det mest relevante som kommer fram i årets tilstandsrapport er at det er en sterk vekst i antall fagskolestudenter, også på de veldig korte studietilbudene. Nylig ble loven endret slik at fagskolene kan tilby studier på mindre enn 30 studiepoeng.

— Vi ser at særlig innen økonomi- og administrasjon og de tekniske fagene har det skjedd en økning med tanke på dette. Det henger nok litt sammen med tiltak som ble innført i forbindelse med koronapandemien, men også med andre kompetansepolitiske tiltak, sier hun.

— Det er ingen som ønsker å akademisere

Fagskoler fyller et tomrom i utdanningsmarkedet, som høyere utdanning ikke dekker, mener flere.

— Ikke-akademisk utdanning, erfaringsbasert, praksisnær og arbeidsrelevant utdanning, sier leder av Nasjonalt fagskoleråd, Tord Hauge.

Han forteller at det er flere som tar høyere yrkesfaglig utdanning etter at de har tatt en grad ved et universitet eller en høgskole.

— Arbeidsgivere trenger forskjellig kompetanse. Jeg tror det er en grei arbeidsdeling mellom høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning nå, sier Hauge.

Han viser til at lederne i Akademikerne og Unio er ute i Khrono og tar til orde for at vi må rendyrke egenarten til fagskolene.

— Det er ingen som ønsker å akademisere fagskolene. Alle ønsker at de skal kunne utvikle seg på sine premisser, sier han.

les også:

«Endelig fant jeg min plass i skolesystemet. Her føler jeg meg ikke annerledes»