Tre av fire fikk avslag på godkjenning av utdanning 

Ordningen for å få godkjent utenlandsk fagskoleutdanning ble etablert i 2019 og var først administrert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), og fra 2023 av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

En evaluering gjennomført av Nifu viser at de aller fleste som søker godkjenning får avslag. Alle de 2666 personene som søkte godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning i perioden 2019-2022 er blitt spurt, i tillegg til at det er gjort intervjuer med aktører rundt ordningen og i arbeidslivet.

75 prosent av søknadene i perioden endte med avslag og hovedgrunnen er at utdanningene ikke er på fagskolenivå, altså at man har søkt på feil ordning, viser evalueringen.

Flesteparten av de som søker godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning kommer fra EU/EØS, Storbritannia og Sveits. De fleste søkerne er rundt 40 år eller noe yngre og har betydelig arbeidserfaring både fra Norge og utlandet.

samordna opptak

Fagskole: Dette er den mest populære utdanningen

Kommuniserer dårlig

Et av funnene er at det store flertallet som får avslag på søknaden, ikke forstår hvorfor. Resultater fra spørreundersøkelsen viser at søkerne selv i liten grad ikke oppfatter at de ikke har en fagskoleutdanning, og derfor har søkt feil ordning. 

De som oppgir å ha søkt feil ordning svarer at dette skyldes at det er vanskelig å forstå forskjellen mellom fagskoleutdanning og høyere utdanning, mens andre mener at det er vanskelig å forstå forskjellen på et fagbrev og en fagskoleutdanning.

Nifu-forskerne konkluderer derfor med at ordningen kommuniserer dårlig med de som søker.

For å bli godkjent i Norge må utdanningene være på samme nivå og ha samme omfang som norske fagskoleutdanninger. I tillegg må utdanningen og lærestedet være kvalitetssikret/akkreditert, søkeren må kunne legge frem tilstrekkelig dokumentasjon og utdanningsdokumentene må gjennomgå en ektehetsvurdering, heter det i evalueringsrapporten.

—  Fagskolebegrepet vanskelig å forstå

Avdelingsleder for godkjenning av fagutdanning i HK-dir, Silje Morlander, sier at mange dessverre søker på feil ordning.

— Alle som har fagskoleutdanning som skal godkjennes i Norge får veiledning og mulighet til å få denne godkjent. Vi ser at det er flere med utenlandsk utdanning som søker feil ordning. Dette kan skyldes flere ting, men fagskolebegrepet er nok vanskelig å forstå for flere av disse søkerne. Mange som egentlig skulle søkt om godkjenning av høyere utdanning, eller utenlandske fag- og yrkesopplæring søker dessverre på feil ordning, sier hun.

Morlander sier videre at systemet ikke tillater at de flytter over disse søknadene til rett ordning og at de derfor må gi avslag for så å veilede søkere over på riktig ordning. 

— Vi jobber kontinuerlig med å forbedre informasjonen i forkant av søking, slik at færrest mulig skal søke på feil godkjenningsordning, sier hun.

Etterlyser europeisk kobling

Leder i Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF), Thea Tuset, sier at mye av problemet er at norsk fagskoleutdanning ikke er koblet på det europeiske systemet for overføring av studiepoeng, ECTS (European Credit Transfer System).

— Når vi mangler denne koblingen blir mobiliteten dårlig, både for norske fagskolestudenter som har liten mulighet til å studere i utlandet og for utenlandske søkere som ønsker å få godkjent sin fagskoleutdanning i Norge, sier hun.

— Manglende kobling til ECTS er det store hinderet for internasjonalisering av fagskoleutdanningene, sier hun.

Lite kjent i arbeidslivet

Et annet funn fra evalueringen er at arbeidslivet i svært liten grad kjenner til ordningen og at den også har hatt lite å si for søkernes sjanser i arbeidsmarkedet.

— Ut fra svarene i spørreundersøkelsen er det likevel grunn til å anta at ordningen har hatt positiv betydning i arbeidslivet for en del av de som har fått godkjenning, sier Nifu i evalueringsrapporten.

Tross funnene påpeker Nifu-forskerne Lene Korseberg, Karl Solbue Vika og Håkon Høst at det vil være økende behov for godkjenningsordningen.

— Økte krav til formalisering av kompetanse og økende arbeidsinnvandring gir behov for bistand til «oversettelse» og dokumentasjon av utdanning, både for arbeidssøkere og arbeidsgivere. I tillegg kan det se ut til at fagskoleutdanning gradvis styrker sin posisjon og betydning i Norge, noe som kan føre til at også godkjenningsordningen blir viktigere, sier de i rapporten.

Endringslogg: Saken er oppdatert tirsdag kl 10.50 med kommentarer fra HK-dir.

fagskoler

Nokut anbefaler at fag­skolene får tilby utdanning på et høyere nivå. — Historisk gjennomslag