LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
utdanningsnivåer
Tolv fagskolerektorer utrykker sterk bekymring og krever endring
Daglig leder i Rådet for offentlige fagskoler, Elin Dahling, mener det er på høy tid at høyere yrkesfaglig utdanning anerkjennes på lik linje med annen høyere utdanning.
Publisert
Sist oppdatert
Rektorene ved landets offentlige fagskoler har sendt brev til blant andre Kunnskapsdepartementet og Nokut, der de uttrykker sterk bekymring rundt signaler som gis i en Nokut-rapport.
Khrono har fått kopi av brevet, som er signert av tolv fagskolerektorer. I brevet løftes det fram et ønske om at fagskolene i landet skal kunne tilby utdanningsløp innen høyere utdanning på nivå 6, 7 og 8, det vil si tilsvarende bachelor-, master- og doktorgradsnivå.
I det norske kvalifikasjonsrammeverket er det syv nivåer (2-8).
Nivå 2 er vitnemål fra tiårig grunnskole, nivå 3 er kompetansebevis etter videregående opplæring, nivå 4 er fagbrev eller vitnemål fra videregående opplæring, mens nivå 5, der fagskolene nå altså er plassert, er vitnemål fra fagskoleutdanning.
Først på nivå 6 vil det være mulig å tilby bachelorutdanning. Mastergrad er på nivå 7, mens doktorgrad er på nivå 8.
— Det snakkes varmt
I dag er standarden i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (NKR) at høyere yrkesfaglig utdanning er begrenset til nivå 5,2. Det betyr at disse skolene ikke har mulighet til å tilby utdanninger som tilsvarer bachelornivå eller høyere.
— Det snakkes varmt om høyere yrkesfaglig utdanning både i arbeidslivet og på politisk nivå, men det gjenspeiles foreløpig ikke i formell anerkjennelse av slik utdanning, sier daglig leder i Rådet for offentlige fagskoler, Elin Dahling, til Khrono.
— Det er på høy tid at høyere yrkesfaglig utdanning anerkjennes på lik linje med annen høyere utdanning, i samsvar med praksis i europeiske land, og for å møte dagens og fremtidens kompetansebehov, fortsetter hun.
I november i fjor skrev Khrono at Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter (ONF) mente at det bør åpnes opp for at man kan gjennomføre høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6, 7 og 8.
— Norge skiller seg litt ut med å sperre og ikke anerkjenne høyere kompetanse enn på nivå 5. Mange land i Europa har allerede slike nivå for høyere yrkesfaglig utdanning, uttalte ONF-leder Henning Skau den gangen.
Er klare
I brevet som de elleve fagskolerektorene når har sendt til departementet, står det at dersom Norge skal sikre den kompetansen som arbeids- og næringslivet etterspør, er man nødt til å åpne for yrkesfaglig utdanning på høyere nivå enn i dag, slik mange land i Europa for lengst har gjort.
Dagens kvalifikasjonsrammeverk forhindrer fagskolene i å utøve sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte, skriver rektorene.
Det poengteres også at flere av fagskolene allerede står klare til å tilby utdanninger på nivå 6, altså bachelorutdanninger.
Rektorenes bekymringer kommer i kjølvannet av offentliggjøringen av Nokuts delrapport 1 om evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, der det blant annet står at spørsmålet om nivåinnplasseringen av fagskoleutdanninger, og mulighetene til å tilby utdanning på høyere nivå, blir trukket fram av et lite mindretalla av fagskolene.
Videre står det at utfordringene med utdanningsnivåene gjelder få av institusjonene, samtidig som det understrekes at «både evne til å svare på arbeidslivets behov, samsvar med bransjekrav og overganger mellom fagskoler og høyere utdanning blir trukket frem av disse».
Dette er helt feil, mener rektorene.
— For oss er utvikling av utdanningsløp for høyere yrkesfaglig utdanning på nivåer høyere enn 5 helt sentralt for å videreutvikle fremtidige relevante utviklingsløp som svarer på arbeids- og næringslivets behov, og vi forventer at Nokuts evalueringsprosess reflekterer dette, skriver de.
— Viktig å legge til rette
De tolv fagskolerektorene peker på at deres sektor og universitets- og høgskolesektoren skal utfylle hverandre.
— Det er viktig å se utdanningssystemet i sin helhet og sørge for at de ulike sektorene kompletterer hverandre, slik at både dagens og morgendagens behov løses. Mens UH-sektoren skal tilby utdanning som ikke er definert av arbeidslivets skiftende behov, skal fagskolene nettopp tilby utdanning som er erfaringsbasert og svarer på arbeidslivets behov, skriver rektorene.
— Skal dette systemet fungere på en god måte, er det viktig å legge til rette for et dualt system, der universitetene og høyskolene tilbyr høyere akademisk utdanning med vekt på teori og forskning, mens fagskolene tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning som er erfaringsbasert og praksisnær. Slik kan begge søylene tilbys på alle nivå, med ulike typer læringsutbyttebeskrivelser, fortsetter de.
