To fagskoler er for første gang tildelt sentre for fremragende utdanning

Nyheten ble kunngjort av direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) på Fagskolekonferansen onsdag.

— Vi er veldig glade, selvfølgelig, og også litt ydmyke for den oppgaven vi står overfor, sier fungerende senterleder Leif Kjetil Knudsen ved Fagskolen i Rogaland.

Den nye statusen innebærer at de kan etablere Senter for nyskapende utdanninger, engasjerende læring og økt samarbeid i høyere yrkesutdanning.

På Fagskolen i Viken er det Senter for erfaringsbasert læring som får denne statusen.

Med statusen som senter for fremragende yrkesfaglig utdanning følger det 12 millioner kroner per senter over fire år.

— Vi er glade, stolte og ydmyke og alt på en gang, sier fungerende senterleder Tommy E. Hvidsten i Viken.

Ordningen er en pilot som skal evalueres etter tre år.

Nasjonal rolle for kvalitetsutvikling

— De to sentrene som tildeles, skiller seg ut med store ambisjoner, og realistiske planer for hvordan de skal ta en nasjonal rolle for kvalitetsutvikling i norsk høyere yrkesfaglig utdanning, sier direktør Sveinung Skule i HK-dir i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Fagskolene tilbyr korte, praktiske utdanninger som arbeidslivet etterspør og gir faglig påfyll for folk som allerede er i jobb. Og de tilbyr utdanning for unge som vil ha mer utdanning etter yrkesfaglig videregående utdanning.

Høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe er utenlands og deltar ikke på Fagskolekonferansen denne gangen, men sier i pressemeldingen:

– Fagskoleutdanningene blir stadig mer spesialiserte og kravene til hva en fagarbeider skal kunne, øker i takt med den teknologiske utviklingen. Da trenger vi noen som går i front og bidrar til å utvikle fagskolene slik at arbeidslivet får den kompetansen de trenger.

Det var sju fagskoler som søkte HK-dir om å få status som sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning da ordningen ble utlyst for første gang i mai. Tre finalister ble valgt ut og Fagskolen i Viken og Fagskolen i Rogaland trakk altså det lengste strået.

Kjempedrahjelp

Leif Kjetil Knudsen sier at senteret ved Fagskolen i Rogaland skal konsentrere seg om følgende hovedretninger:

• Utvikle pedagogisk og didaktisk tenkning
• Utvikle samhandling i måten fagskolene utvikler og leverer utdanningen på i samarbeid med arbeidslivet
• Senteret og selve formidlingen ved å få fram alt det gode arbeidet som gjøres, og som skal bli gjort.

— Det er kjempedrahjelp å få denne statusen, sier han til Khrono.

Mer detaljert skal senteret utvikle fremragende utdanninger innenfor fire hovedtema: Helse, energi og maritim, bærekraft og digitalisering.

I tillegg ønsker senteret å engasjere studentene slik at de utvikler et eierskap til utdanningene. Her kommer utforsking av simulering og studentaktive læringsformer inn i bildet.

Knudsen oppfatter det som veldig positivt at det er etablert en pilotordning for senterstatus for fagskolene også. De er kjent med ordningen med sentre for fremragende utdanning fra universitets- og høyskolesektoren.

— At også fagskolene får slike sentre, er et uttrykk for en mer moden sektor som tar mer ansvar for egen kvalitetsutvikling. Fagskolene er klare for å prøve ut denne måten å jobbe på og ta i bruk denne typen strukturer, sier han.

Senteret vil ha ett tett samarbeid med andre aktører, og ønsker også å samarbeide med senteret ved Fagskolen i Viken.

En sektor i voldsom vekst

Tommy E. Hvidsten ved Fagskolen i Viken sier at tildelingen gir dem anledning til å fokusere mer på egen virksomhet og utvikling av den.

— Dette er veldig gøy. Jeg har jobbet i sektoren siden tidlig på 90-tallet. Det har skjedd mye på disse årene og ikke minst de fem siste årene.

Han skildrer en fagskolesektor i voldsom vekst, hvor antallet fagskolestudenter har doblet seg mange ganger. De har fått fagakkreditering og kan utvikle tilbud raskere for å møte arbeidslivets behov.

Siden 2013 har antall fagskolestudenter økt med 65 prosent, og i 2021 var det registrert over 27 000 fagskolestudenter, heter det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

— Vi er fornøyde med det vi har fått til, men har forbedringsområder. Det vil senteret bidra til å ta seg av, sier Hvidsten til Khrono.

Senteret skal blant annet konsentrere seg om faglige didaktiske tilbud, utvikle kurs for lærere, utvikle nye samarbeidsarenaer rettet inn mot arbeidslivet og utvikle nye modeller for studentutvikling.

I tillegg vil de lage en møteplass for de ansatte i sektoren, slik at de kan ha en felles forståelse for det de driver med. Og i likhet med det andre senteret, har de flere aktører med på laget.

— Vi vil invitere bredt for å få med oss flere fagskoler. Vi ser på denne tildelingen som noe for hele sektoren og ikke bare for Fagskolen i Viken, understreker Hvidsten.

— Fagskolene spiller en nøkkelrolle

Det var tidligere statsråd Henrik Asheim som lanserte regjeringens strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i fjor. Strategien innebar å opprette et senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Samtidig skulle fagskolene få større frihet til å opprette studier.

I Hurdalsplattformen i regi av dagens regjering står det at yrkesfag og praktiske utdanninger og ferdigheter skal få økt anerkjennelse.

— Fra et distriktsperspektiv er fagskolene viktige. De er veldig gode på nettbasert utdanning, slik at folk kan ta utdanning der arbeidsplassene er. De tilbyr kortere utdanninger og er gode på tett kontakt med arbeidslivet, og de egner seg godt for videreutdanning og spesialisering, sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel til Khrono i februar.

I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å sette av 500 nye studieplasser i fagskolene. I Hurdalsplattformen var lovnaden 1000 nye fagskoleplasser årlig i fem år.

— Fagskolene spiller en nøkkelrolle i å møte kompetansebehovet i hele Norge, men i dag er fagskoleutdanningene altfor lite synlige. Vi må sikre en vekst som også ivaretar kvaliteten i fagskolene, og det tror jeg sentrene for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning kan bidra med, sier Ola Borten Moe i pressemeldingen.