LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Arbeidspress
To fagmiljø sendte hver sin bekymringsmelding til høgskolestyret i Innlandet
Mindre tid til flere oppgaver har ført til at til sammen 37 ansatte ved Høgskolen i Innlandet har signert to bekymringsmeldinger til høgskolestyret. — Et faglig varsko, sier professor Morten Walløe Tvedt.
Publisert
«Vi har valgt å skrive en bekymringsmelding til høgskolestyret, angående bachelorstudiene våre i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie (BSV-studiene)... ...Bekymringene handler om reduserte ressurser og om manglende planer for rekruttering og kvalitetssikring.»
Slik starter brevet fra 27 vitenskapelige ansatte ved Høgskolen i Innlandet (HINN) datert 13. november 2023.
To måneder senere kom et nytt brev til styret ved høgskolen, signert av ti vitenskapelige ansatte innen rettsvitenskap.
«Vi er kjent med at ansatte ved BSV-studiene har sendt et brev til Styret ved Høgskolen datert 13. november 2023. Vi vil med dette gi uttrykk for vår støtte til de ansatte ved BSV, ettersom vi deler mange av de bekymringene som de har påpekt i sitt brev.»
Begge fagmiljøene skriver at de opplever å ha stadig mindre tid til fag på grunn av en økning i administrative oppgaver som følge av nedskjæringer.
— Det er ganske begrenset med administrativ støtte, og arbeidsoppgavene spiser av forskningstid. Eller fritid da, sier Morten Walløe Tvedt, professor i rettsvitenskap og en av de som har signert bekymringsmeldingen.
— Hvorfor valgte dere å sende en bekymringsmelding til styret?
— Vi følte at vi ikke ble hørt på institutt- og fakultetsnivå, og da er det viktig for oss å si ifra til de som har det øverste ansvaret. Dette er et faglig fundert varsko for et av de mest tradisjonsrike studiene ved HINN om at det trengs mer ressurser om vi skal klare å opprettholde en god faglig profil.
Styret har sendt bekymringsmeldingene videre til ledelsen ved høgskolen. Se kommentar fra ledelsen, ved personaldirektøren, lenger nede i saken.
For lite tid
Rettsviterene peker i sin bekymringsmelding på at økningen i administrative oppgaver ikke gjenspeiles i avsatt tid.
«Økningen i administrative oppgaver har en klar tendens til å havne i fanget på de fagansatte, særlig de med emneansvar. Det er de fagansatte som møter studentenes krav og som får ansvaret når noe ikke er i orden, det være seg informasjon, undervisning, eksamen eller sensur. Når store deler av nye oppgaver faller på de fagansatte, vil den administrative tiden avsatt til dette i ATO (arbeidstidsordningen, journ. anm.) ikke være i nærheten av å være tilstrekkelig i forhold til faktisk tidsbruk.» skriver de.
De viser også til at høgskolen setter av mindre tid til undervisningsoppgaver enn andre utdanningsinstitusjoner. For eksempel får en ansatt ved Universitetet i Bergen fem timer til å forberede en seminartime på 45 minutter, mens de på Høgskolen i Innlandet bare får to timer, ifølge brevet.
Tvedt sier de dårligere arbeidsforholdene er grunnen til at fem av tolv vitenskapelige ansatte i rettsvitenskap har forlatt skuten til fordel for BI og Universitetet i Oslo det siste året.
— Det er høy turnover, og i tillegg får en et effektivitetstap også. Nyansatte bruker jo litt tid på å komme skikkelig inn i ting, og om de da forsvinner ut igjen relativt raskt blir turnoveren i seg selv et ressursproblem i tillegg.
De ansatte skriver i bekymringsmeldingen at det de «oppfatter som signaler» om at det nå skal strammes til ytterligere, er et «eksempel på at undervisningskvalitet og studenter prioriteres ytterligere ned.»
— Det er tegn til det motsatte av bedring med revisjonen av arbeidstidsordningen som pågår. I sparetider er det vel snarere et press i retning av at man får godskrevet færre og færre timer til de forskjellige arbeidsoppgavene, sier professoren.
Konsekvensen av alt dette mener de er at det er vanskelig å opprettholde faglig forsvarlig undervisning.
Lars Petter Mathisrud, HR-direktør ved høgskolen, sier til Khrono at det finnes eksempler på institusjoner som godskriver både flere og færre timer per undervisningstime, og at ulike økonomiske rammebetingelser er en av årsakene til forskjellene.
— Vi har forståelse for at rammene noen ganger kan oppleves som trange. Opplevelsen av at administrative oppgaver faller på vitenskapelig ansatte er noe som kommer fram i flere undersøkelser. Som sektoren for øvrig forsøker vi å løse dette så godt vi kan innenfor rammene vi har, noe som er krevende med et stadig fokus på at vi skal redusere administrative kostnader, sier Mathisrud.
Peker på universitetsambisjonene
«Det økende presset vi opplever synes blant annet begrunnet med et overdrevet fokus på å tilfredsstille formelle kriterier for å bli universitet, men slik vi ser det hjelper det lite å bli universitet hvis studenter er misfornøyde og ansatte slutter.» skriver rettsviterene i sin bekymringsmelding.
Professor Tvedt utdyper:
— Høgskolen har lenge vært ganske strenge på ikke å ansette universitetslektorer, ettersom for mange av dem vil komme i veien for universitetssøknaden. Samtidig er det veldig få jurister med førstekompetanse sammenlignet med hva det er behov for i høyere utdanning, spesielt etter at BI, og universitetene i Stavanger og Agder fikk mastergrad.
— Når vi da mister fem av tolv vitenskapelige ansatte på ett år, ikke får erstatte dem med lektorer, og det ikke finnes nok førstekompetente, da faller mye på de få som er igjen.
Etter at bekymringsmeldingen ble levert, har de fått lov til å ansette lektorer igjen, og håpet er å få ansatt fire nye. I tillegg er det ansatt tre som har, eller holder på å få, førstekompetanse.
— Nå er det faglig forsvarlig drift her, men vi er bekymret for om vi klarer å opprettholde det over tid. Det er jo en skremmende utvikling når arbeidspresset fører til at fem av tolv sier opp i løpet av et år.
Til dette svarer direktøren at det å kvalifisere seg til å bli universitet var et av hovedmålene med fusjonen som førte til at Høgskolen i Innlandet ble etablert.
— Bakgrunnen har hele tiden vært ambisjoner om faglig utvikling. Gjennom de siste årene har vi hatt en stor utvikling i den faglige virksomheten vår, og har blant annet økt bemanningen med rundt 30 prosent siden fusjonen, hovedsaklig førstestillinger og stipendiater. Vi mener dette har styrket oss som institusjon, men er kjent med at det i enkelte miljøer oppleves krevende med bakgrunn i en forskyvning av tid fra undervisning til forskning som følge av flere med førstekompetanse.
Mener det er vanskelig å drive faglig forsvarlig
Også de ansatte ved barnevern, sosialt arbeid og vernepleie mener nedskjæringene gjør «det vanskelig å drive faglig forsvarlige profesjonsutdanninger, og nå har vi fått signaler om ytterligere innstramminger».
«Mange oppgaver tar mer tid enn beregnet i NATO («ny arbeidstidsordning», journ. anm.) F.eks. tar det ofte mye mer enn tre timer å forberede en times undervisning, og ikke minst tar det lenger tid enn to timer å planlegge og organisere en times ferdighetstrening for studentene. Mange opplever at hvis vi ikke gjør dette på fritida, vil undervisningen bli dårligere. Samtidig får vi signaler om at disse beregningene kan komme til å strammes inn enda mer. Dette bekymrer oss», skriver de.
I sine avsluttende kommentarer skriver de at de opplever at fagmiljøet ikke blir tatt på alvor «når det gjelder avgjørelser eller forslag av faglig betydning. Det oppleves av flere at faglig kvalitet ikke anerkjennes som viktig på ledelsesnivå.»
— Dette er en opplevelse som vi selvsagt må ta på alvor, men som vi ikke kan si oss enig i. Vi er opptatt av, og jobber fortløpende med, kvalitetsutvikling i den faglige virksomheten vår, sier personaldirektør Mathisrud.
— Viktig å si ifra
I en uttalelse til Khrono skriver tre av de studieprogramansvarlige som har signert bekymringsmeldingen fra barnevern-, sosialt arbeid- og vernepleiemiljøet, Mari Lyftingsmo, Camilla Bennin og Line Jenhaug, at det var viktig for dem å si ifra om deres vurderinger av konsekvenser på relativt kort sikt av den styringen de opplever ved HINN. Til svar fikk de at det blant annet pågår en revisjon av arbeidstidsordningen, skriver de.
— Vi er i dialog med vår dekan, og vi vet det er satt i gang en jobb med å få oversikt over rekrutteringsbehov i nærmeste fremtid på vårt institutt. Ellers har det foreløpig ikke skjedd noen endringer på bakgrunn av bekymringsmeldingene.
De tre skriver videre at de er spente på om de vil se noen resultater etter bekymringsmeldingen, men påpeker også at ressursmangelen de ser hos seg er den samme som kommer til overflaten i resten av sektoren.
— Bekymringen vår er altså knyttet til at de valgene HINN tar angående både undervisning og forskning vil redusere kvaliteten på utdanningene. Vi er bekymret for redusert kvalitet på den kompetansen våre studenter utvikler, noe som igjen vil gå utover det faglige arbeidet ute i samfunnet der våre studenter skal jobbe, skriver de.
