Universitetet i Bergen
Tapte omkamp om Israel-boikott, trekker seg som forskningsleder
Professor Eirik Holmøyvik fikk ikke flertall i fakultetsstyret for å gjøre om vedtaket om å si opp utvekslingsavtalen med Israel. Han er så provosert over vedtaket og styremøtet at han trekker seg som forskningsleder.
— Jeg er skuffet over kollegene mine i fakultetsstyret. Jeg forventer mer fra dem, sier fakultetsstyremedlem Eirik Holmøyvik til Khrono.
Fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen vedtok i mars å si opp utvekslingsavtalen fakultetet hadde med Universitetet i Tel Aviv.
Eirik Holmøyvik reagerte sterkt på vedtaket.
— Et himmelropende, dobbeltmoralsk vedtak, sa han til Bergens Tidende.
Fikk flertallet mot seg
Til fakultetsstyrets møte 7. mai fremmet Holmøyvik et forslag om å gjøre om vedtaket, slik at avtalen med Universitetet i Tel Aviv likevel ikke blir sagt opp. Hvis vedtaket ikke ble omgjort, ba han styret subsidiært stemme for at de utvekslingsavtalene fakultetet har med andre universiteter i Russland og Kina, sies opp.
I sakspapirene til møtet argumenterte han slik:
«Som det går fram av punkt 2 meiner eg det må vere ein svært høg terskel for å seie opp ein utvekslingsavtale på anna grunnlag enn forhold ved utvekslingssamarbeidet sjølv. Dersom fakultetet fyrst går til det skrittet å seie opp ein utvekslingsavtale knytt til etiske forhold ved staten eller utanfor utvekslingssamarbeidet, så må dei etiske standardane gjelde alle utvekslingsavtaler».
Dekan og fakultetsdirektør skrev at de deler Holmøyviks syn på at det burde vært fattet et annet vedtak enn det opprinnelige. Likevel kom de fram til at det ikke foreligger ny informasjon av vesentlig betydning. De valgte også å la være å gå inn på de prinsipielle spørsmålene Holmøyvik stilte om likebehandling. Blant annet har Universitetet i Bergen avtaler med Kina. De ønsket heller ikke å endre vedtaket rett etter at det var fattet.
I styremøtet endte det med at fire stemte for å omgjøre vedtaket, mens sju stemte mot. Bare Holmøyvik og ett medlem til stemte for å si opp utvekslingsavtalene med Kina og Russland.
— Kun ute etter å ta Israel
— Vedtakets utforming fra meg var å teste om fakultetsstyret evner å tenke prinsipielt og stille samme etiske krav til russiske og kinesiske universitet, der de etiske innvendingene ved institusjonelt samarbeid er vel så store, eller om de bare er ute etter å ta Israel. Dessverre kom jeg fram til at det er det siste som gjelder, sier Eirik Holmøyvik til Khrono.
Han er også skuffet over fakultetsledelsen som ikke ønsket det opprinnelige vedtaket, men som likevel ikke gikk inn for å omgjøre det.
— På fakultetsmøtene denne gangen og forrige gangen prøvde jeg å få boikott-tilhengerne med på et kompromiss. I stedet for å si opp avtalen, som er et ekstremt tiltak, kan vi legge til rette for et utvekslingssamarbeid med palestinske universitet for å få palestinske studenter til Bergen. Det ville vært mye mer nyttig for palestinernes sak enn å si opp en avtale med Israel. Forslaget ble bare kontant avvist.
Holmøyvik sier at det for ham virker som at tilhengerne ikke er interessert i å hjelpe palestinerne, men å fremme symbolpolitikk ved å angripe Israel.
— Det er frustrerende når motparten er avvisende til alle mulige alternativer og til å stille de samme etiske kravene til russiske og kinesiske samarbeidspartere, som begge er del av totalitære regimer som av troverdige kilder er beskyldt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
— Da begynner jeg å lure på hva slags styre dette er. Kan vi samarbeide faglig når motparten møter deg med kontante avslag når du foreslår et konfliktdempende kompromiss? Etter disse to styremøtene er det mitt klare inntrykk at boikottilhengerne ikke er interessert i debatt.
Trekker seg som forskningsleder
De to siste fakultetsstyremøtene har gjort noe med motivasjonen til Eirik Holmøyvik.
— Jeg blir helt oppgitt. Hvordan kan vi få til et samarbeid på instituttet når de er så, etter mitt syn, arrogante? Dette er ikke en stjernesak for arbeidsmiljøet. Jeg har derfor trukket meg som forskningsleder på grunn av dette.
Fram til nå har han vært forskningsleder for forskergruppa for rettsstat og rettsteori.
— Glade
Marthe Engedahl var en av dem som fremmet, og stemte for, vedtaket om å si om utvekslingsavtalen med Universitetet i Tel Aviv på møtet i mars. Hun er vara for de midlertidig ansatte og hadde ikke stemmerett ved fakultetsstyremøtet i mai. Hun har fått klarsignal for å uttale seg om saken av fast møtende representant for de midlertidig ansatte.
— Vi er veldig glade for at vedtaket ble opprettholdt siden vi mener det var riktig forrige gang.
For Engedahl er det viktig å få fram at Holmøyvik ikke fikk medhold i at manglende utredning burde føre til omgjøring av vedtaket. Flertallet var enig i at det ikke var kommet nye opplysninger av betydning.
— Siden han angrep vårt forarbeid og mente at saksbehandlingen ikke var tilfredsstillende, ble dette en diskusjon. Min oppfatning er at flertallet mente at saken var godt nok forberedt og utredet på fakultetsstyremøtet i mars. Avgjørelsen nå viser at man har respekt for fakultetsdemokratiet. Vi fikk flertall første gang. Da er det riktig at det ikke ble omgjort på det neste møtet.
Vil ha sentrale retningslinjer
— Er det ikke prinsippløst av dere å ikke oppheve de samme avtalene med for eksempel russiske og kinesiske universiteter?
— Russland er jo under et sanksjonsregime nasjonalt, og avtalene vi har med russiske universitet er derfor allerede fryst. Den konkrete avtalen som vi fikk avsluttet, er spesiell fordi Universitetet i Tel Aviv har en stipendordning til israelske soldater som deltar i krigføringa. Vi mener denne koblingen mellom universitetet og potensielle krigsforbrytelser og folkemord i Gaza danner grunnlag for å si opp avtalen.
— Hva med Kina, bør ikke alt samarbeid avsluttes der?
— Hvorvidt kinesiske universitet har en tilsvarende kobling til folkerettsbrudd begått av den kinesiske staten, har vi ikke kunnskap om. Men vi fikk også flertall for å anmode Universitetet i Bergen sentralt om å utvikle etiske retningslinjer for inngåelse og avslutning av utvekslingsavtaler med utenlandske universiteter. Da slipper vi å ta ad hoc-avgjørelser, slik vi har gjort nå. Vi kan få en mer felles tilnærming.
— Vi mente situasjonen med Israels krigføring i Gaza er så akutt at vi ikke kan sitte og vente på retningslinjer. Denne saken krevde handling nå, og derfor valgte vi å fremme saken om oppsigelse basert på den informasjonen vi har.
— Krevende debatt
Marthe Engedahl håper saken nå har fått sin avslutning ved Det juridiske fakultet.
— Vi mener fortsatt at det var riktig å fremme saken, men det har vært krevende å stå i deler av debatten. Diskusjon er viktig, og absolutt forventet når det er valide argumenter både for og imot. Personkarakteristikk og nedvurdering av andres moral, etikk og faglige integritet, det har jeg mindre sans for.