Debatt ● Gundersen, Hustad, de Presno og Moi
Sykepleierutdanningen brukes som melkeku
Sykepleierutdanningen får stadig økte krav om produksjon. Dette drar både universitet og stat nytte av, mens ansatte sliter i krysspresset mellom undervisning, praksisoppfølging og forskning, mener Gundersen, Hustad, de Presno og Moi.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Samfunnsoppdraget om å utdanne sykepleiere og Kunnskapsdepartementets forventninger til forskningsproduksjon gir et kontinuerlig krysspress på ansatte.
Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder (UiA) har til enhver tid rundt 900 bachelorstudenter i sykepleie. Vi utdanner sykepleiere som samfunnet har et stort behov for, og vi har høy produksjon av studiepoeng, som tilfører ressurser til universitetet.
Instituttet ligger imidlertid i bunnsjiktet når det gjelder vitenskapelig produksjon, og vi sliter med å innfri kravet i studieforskriften om minimum 30 % ansatte i stillinger som førsteamanuensis, førstelektor, professor eller dosent.
I desember 2021 kom regjeringen med en julegave til folket: 500 nye studieplasser for sykepleiere. Det som både forundrer og provoserer oss, er at utdanningene må betale for omtrent halvparten selv. I et iherdig forsøk på å nå inn til beslutningstakerne bruker vi gjenkjennbare metaforer for de rødgrønne:
Sykepleierutdanningen er en innbringende melkeku som har høy produksjon av sykepleiere til samfunnet og studiepoeng til universitetet. Melkebonden er en samvittighetsfull arbeider som tar produksjon og dyrevelferd på alvor og jobber under høye krav med begrensede midler. Innsatsen er stor, men fortjenesten tilfaller lokale og nasjonale kjøpmenn.
Universitetenes økonomisystemer er svært komplekse. Landets sykepleierutdanninger er finansiert i et system med betaling per studieplass. Systemet går fra A-F, hvor F er lavest. Per i dag er sykepleierutdanningene plassert i kategori E, definert som «en helsefagutdanning på lavere grads nivå».
Mange, deriblant studentorganisasjonen til Norsk Sykepleierforbund, har påpekt at sykepleierutdanningen er underfinansiert og bør oppgraderes til høyere kategori. Ut fra gjeldende finansieringssystem er det vanskelig å forstå at vi ikke plasseres i minimum kategori D, sammen med andre «kostnadskrevende helsefag».
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Sykepleierutdanningen skal i henhold til EU-direktivet (2013/55/EU) bestå av 50 % praksisstudier, og Kvalitetsreformen gir studentene rett til individuell oppfølging. Praksisfeltet har ikke kapasitet til å ta imot og veilede en stadig større studentgruppe. Dette kompenseres med mer bruk av simulering på campus, som er en krevende undervisningsform både pedagogisk og ressursmessig. En økning i antall studenter uten dekning av økte kostnader for utdanningen faller dermed på sin egen urimelighet.
Utdanningens ressurssituasjon påvirkes ytterligere av lokale rammebetingelser. Eksempelvis har fakultetsstyret ved UiA valgt en budsjettmodell hvor sykepleierutdanningen får enda lavere tildeling enn kategori E.
Deler av sykepleierutdanningens inntjening ved å uteksaminere store studentkull går til andre fagmiljøer enn sykepleierutdanningen selv. Dette gir institutt for helse- og sykepleievitenskap en presset økonomi i gjennomføringen av en kostnadskrevende utdanning.
En slik nasjonal og lokal fordelingspolitikk bidrar til store forskjeller i akademia, der sykepleieutdanningen kan oppleves plassert i et lavere akademisk sjikt.
I rene ord betyr dette at vi som sykepleielærere får økt arbeidsbelastning med mindre ressurser. Arbeidsmiljøundersøkelser har vist at vi opplever mer stress og merarbeid enn ansatte på de andre instituttene ved vårt fakultet.
En jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen er sentralt i folkehelsearbeid. Sittende regjering ønsker en jevnere fordeling av økonomi i samfunnet. Det er et misforhold mellom krav og tilgjengelige ressurser til sykepleierutdanningen. Rammene må endres.
Ressurstildelingen må gjøre det mulig for sykepleierutdanningen å levere kvalitet i både undervisning, praksisoppfølging og forskning, med ansattes helse i behold.
Samfunnet har et skrikende behov for kompetente sykepleiere. Sykepleierutdanningen er i frontlinjen, med innsats som kommer hele befolkningen til gode.
«Nå er det folkets tur», sier statsministeren. Vi etterlyser bedre tiltak enn julegaver på spleiselag, og vi forventer justerte nasjonale og lokale rammevilkår som lar sykepleierutdanningen få være med å skumme fløten av egen melkeproduksjon.
