Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Mest lest
Debatt ● arne flåøyen
Styrk nordisk samarbeid på forskningsberedskap
«Gjennom økt nordisk samarbeid vil vi kunne øke forskningsberedskapen og styrke arbeidet mot misbruk av forskningsresultater og skader påført våre forskningsinstitusjoner utenfra», skriver Arne Flåøyen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Direktør, Nordforsk
De nordiske landene er små målt i folketall. Vi har til felles at vi lever i åpne samfunn hvor vi har stor tillit til hverandre og til våre myndigheter. Videre har vi høy tillit til forskning og etterstreber høy deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid.
Vi har lang erfaring i å organisere forskning i fredstid, men er dårlig trent på organisering av forskning under kriser og når våre samfunn og verdier trues utenfra. Gjennom økt nordisk samarbeid vil vi kunne øke forskningsberedskapen og styrke arbeidet mot misbruk av forskningsresultater og skader påført våre forskningsinstitusjoner utenfra.
Forskerne må bli forsiktigere i omgangen med andre lands forskere og være forberedt på at noen kan ha skadevoldende hensikter.
Arne Flåøyen, direktør ved Nordforsk
To store kriser har rystet vår del av verden de siste par årene. For to år siden lukket våre samfunn ned som følge av en pandemi forårsaket av covid-19. Sist måned angrep et av våre naboland, Russland, et av sine naboland, Ukraina. Europa er igjen kastet ut i en storkrig.
Selv om beredskapsmyndighetene lenge hadde varslet om at det trolig ville komme en ny pandemi snart, hadde lite blitt gjort for å forberede oss på pandemien. Og inntil den russiske invasjonen var et faktum, hadde knapt noen av oss trodd at vi igjen skulle oppleve en storkrig i Europa.
Vi hadde derimot over flere år opplevd cyberangrep, datainnbrudd, spredning av falske nyheter, forsøk på industrispionasje og andre hendelser som hadde til hensikt å svekke våre samfunn og vårt levesett.
Da pandemien var et faktum, kastet nasjonale myndigheter, finansiører av forskning og forskningsutførende institusjoner seg raskt rundt og satt i gang Covid-relatert forskning.
En kartlegging som Nordforsk gjennomførte i de fem nordiske landene våren 2021, viste at allerede i det første året av pandemien ble det finansiert Covid-relaterte forskningsprosjekter i Norden til en verdi av 3,3 milliarder norske kroner.
Det var lite samarbeid og koordinering mellom finansiører på nasjonalt nivå, og samarbeid var helt fraværende på nordisk nivå bortsett fra én utlysing organisert i regi av Nordforsk. Et samarbeid mellom finansiører i Norden ville gitt en bedre koordinering av forskningsinnsatsen som det var akutt behov for.
Det ville resultert i mer samarbeid mellom de beste forskerne på tvers av landegrensene, bygging av kritisk kompetanse i regionen, mer effektiv bruk av eksisterende helsedata, sikrere forskningsresultater og mer kostnadseffektiv deling av infrastruktur. Dette bør vi ta lærdom av og forberede oss til den neste krisen som utløser et akutt behov for stor forskningsinnsats.
Jeg vil foreslå at det etableres et formalisert beredskapssamarbeid mellom nasjonale forskningsmyndigheter, forskningsfinansiører og forskningsutførende institusjoner i Norden. Det eksisterer allerede et formalisert samarbeid mellom forskningsministrene gjennom Nordisk ministerråd. De nordiske universitetsrektorene har også lenge hatt sitt eget samarbeidsorgan, NUS.
Og i de senere årene har det blitt etablert et effektivt samarbeidsforum for topplederne i de nasjonale forskningsrådene, Nordhorcs. Innenfor hver av disse gruppene bør det utarbeides beredskapsplaner for hurtig igangsetting av ny forskning på nordisk nivå, og det bør etableres et forum hvor de tre grupperingene diskuterer koordinering av beredskapsarbeidet mellom de ulike nivåene i forskningssektoren.
Det økende konfliktnivået vi har sett mellom stater, cyberangrep, datainnbrudd og avsløringer av enkeltforskere som har forsøkt å tilegne seg og dele data på ulovlig vis, har ført til økt bevissthet blant forskere og forskningsinstitusjoner og innføring av sikker forskning som arbeidsmetode.
Forskerne må bli forsiktigere i omgangen med andre lands forskere og være forberedt på at noen kan ha skadevoldende hensikter. Institusjonene må etablere systemer som gjør dem mer robuste mot hendelser utført i den hensikt å skade institusjonen, renommeet til forskerne og institusjonene, stjele eller manipulere data, eller misbruke forskningsresultater til formål som kan skade mennesker eller miljøet.
Samtidig er det viktig å forebygge at forskere og institusjonsledere blir paranoide og avstår fra godt og viktig internasjonalt samarbeid. Det er viktig å finne en god balansegang slik at man kan være så åpen som mulig og sikker som nødvendig.
I de nordiske landene skilter vi med at tillit er vår viktigste felles verdi, og det er tillit som gjør at våre samfunn lykkes bedre enn de fleste på svært mange områder. Tillit mellom forskere er også en forutsetning for å lykkes i forskning, men i møte med mennesker som har ondsinnede hensikter kan tillit føre til naivitet.
For å hjelpe enkeltforskere og institusjoner å utvikle en sunn skepsis og gode rutiner som bidrar til å forebygge negative hendelser innen internasjonalt forskningssamarbeid, må myndigheter, forskningsfinansiører og institusjonsledere samarbeide om å utvikle rutiner, praksis og informasjon som påvirker forskeres handlinger. Samtidig er det viktig å hindre at man pålegger forskerne krav som dreper deres motivasjon, kreativitet og lysten til å samarbeide internasjonalt.
Også innenfor dette området mener jeg de nordiske landene kan tjene mye på å samarbeide. Våre kulturer, samfunn og institusjoner er så like at et felles planverk, anbefalinger og rutiner lett kan overføres og implementeres i alle nordiske land.
Også innenfor dette området bør man formalisere samarbeidet mellom Nordisk ministerråd, Universitetsrektorsamarbeidet NUS og Nordhorcs-gruppen slik at de sammen utvikler felles nordiske retningslinjer og rutiner for sikker forskning.
Praksis har vist at det er mulig å stå alene i gode tider, men når vi trues utenfra og opplever kriser er det godt å ha gode naboer å støtte seg på. Det gjelder også når vi har behov for å få utført god forskning raskt, og når vi skal hjelpe våre forskere og institusjoner til å sikre seg mot hendelser påført i den hensikt å skade.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut