Styreleder vil ha debatt om krav til ledelse i akademia

Nyoppnevnt styreleder ved UiT - Norges arktiske universitet, Marianne E. Johnsen, mener at tiden er inne for en diskusjon om hvilke kvalifikasjoner toppledere ved universiteter og høgskoler bør ha. Andre ønsker å fjerne kravet om offentlige søkerlister for å få flere kandidater til lederstillinger.

— Jeg ønsker velkommen en åpen og tillitsfull dialogbasert diskusjon om hva ledelse i akademia skal være. Må det være et absolutt krav at man har doktorgrad, for eksempel, eller ønsker vi lederskap på en bred plattform, der man også kan ha andre typer bakgrunn? Den type diskusjoner ønsker jeg å ha i UiT-styret, sier hun.

— Det er et bredt sett av elementer som er viktige for en leder, ikke minst personlig egnethet og lederegenskaper, og det er også et poeng å ha en dynamikk i forhold til alle deler av samfunnet, påpeker hun.

Johnsen understreker at hun som fersk styreleder med bakgrunn utenfor akademia ikke har alle svarene på disse spørsmålene.

— Men dette er en strategisk og prinsipiell diskusjon som vi bør ta, og også med et blikk på en del andre universiteter i Europa som har et annet syn på ledelse enn akademia i Norge har, sier hun.

Khrono har spurt flere styreledere og HR-direktør om hvorfor det er såpass få søkere til de øverste lederstillingene i akademia.

Seks nyansatte rektorer

Seks rektorer har tiltrådt ved universiteter og høgskoler i 2021 etter å ha søkt stillingene og blitt ansatt.

Til disse seks rektorstillingene var det i snitt litt under fem søkere per jobb.

Økt tilfang av kandidater var ett av argumentene da styret ved UiT i 2020 vedtok å endre ledelsesmodell og gå fra valgt til ansatt rektor, men søkerlisten viste at det kun var fire søkere, blant dem Dag Rune Olsen, som fikk jobben og overtok som rektor 1. august i år.

Få prorektorsøkere også

Til prorektorstillingene i Tromsø var søkerlistene enda kortere, kun fire søkere til to stillinger i vår.

Kathrine Tveiterås var eneste søker til stillingen hun tiltrådte 1. august som prorektor for utdanning, mens til stillingen som prorektor for forskning og utvikling var det tre søkere. En av dem var Camilla Brekke, som fikk jobben.

Da Khrono påpekte at det var få søkere, svarte Dag Rune Olsen som da var påtroppende rektor:

— Det er ingen lang liste, men det trenger vi heller ikke når vi har gode søkere.

Nylig ble så søkerlistene til seks dekanjobber og en direktørjobb ved UiT kjent.

Her var det litt over to søkere per jobb, eller 17 søkere til 7 stillinger, der tiltredelse er 1. januar 2022.

Flere rektorstillinger

Ved NMBU var det fem søkere til rektorstillingen i år, og der trakk tidligere OsloMet-rektor Curt Rice det lengste strået.

Øystein Thøgersen ved NHH fikk konkurranse fra tre andre da han søkte en ny periode som rektor, mens Lars-Petter Jelsness-Jørgensen var en av tre på søkerlisten ved Høgskolen i Østfold. Alle disse startet 1. august i år.

1. mai gikk Peer Jacob Svenkerud i gang som rektor ved Høgskolen i Innlandet etter å ha konkurrert ut fem andre mannlige søkere, mens Gunnar Yttri hadde seks konkurrenter om jobben som rektor ved Høgskulen på Vestlandet. Yttri startet i jobben 1. januar i år.

Enda færre ved valg

Selv om antall søkere er lavt, er det som regel enda færre kandidater der rektor velges. Ved Universitetet i Oslo var det to kandidater i 2017 og i år stilte kun Svein Stølen. Den siste gangen UiT hadde rektorvalg var det også kun én kandidat, Anne Husebekk.

Ved Høgskolen i Østfold var det tre rektorkandidater som stilte til valg i 2016, men kun én ved sist valg, som ble gjennomført etter at valgt rektor måtte trekke seg midt i perioden på grunn av sykdom. Ved Universitetet i Bergen i vår sto valget mellom to kandidater. Forrige valg var det bare én kandidat.

Asheim: Krevende åpenhet

Khrono har spurt forsknings- og utdanningsminister Henrik Asheim hva han tror er grunnen til at det er såpass få som søker rektorjobber ved universiteter og høgskoler.

— Jeg synes det er vanskelig å mene noe om, fordi dette er attraktive jobber. En del synes nok det er krevende at det er åpne søkerlister og det kan være en motivasjon for en del til å ikke søke. Samtidig mener jeg de posisjonene vi har besatt har veldig kompetente, flinke folk, sier han.

Nord-styreleder vil avskaffe åpne søkerlister

Øyvind Fylling-Jensen er ny styreleder ved Nord universitet og administrerende direktør i forskningsinstituttet Nofima. Han går lenger enn statsråden når det gjelder åpne søkerlister.

— Gjør det at man får navnet sitt på en offentlig søkerliste at det blir færre søkere?

— Ja, det gjør nok at folk vegrer seg for å søke. Personlig tror jeg offentlige søkerlister for denne type stillinger bør avskaffes. Hvis man tok vekk de offentlige søkerlistene ville tilfanget av kandidater bli større, sier Fylling-Jensen.

Han mener at rektorstillingene er ekstremt eksponerte jobber.

—Du skal ha en spesiell type karakter for å stå i det presset. Som leder i akademia kan alle si og mene hva de vil om jobben du gjør og du har offentlighetens søkelys på deg hele tiden, sier han.

— Er dette den viktigste forklaringen på at det er få søkere på disse jobbene?

— Forventet press og arbeidsmengde er etter min vurdering blant de viktigste forklaringene. Dette er ekstremt krevende jobber, sier han.

Kjeldstad: 2-3 kan være nok

Styreleder Berit Kjeldstad ved Høgskolen i Østfold mener at det ikke er noe stort problem at det er få søkere til topplederstillingene ved universiteter og høgskoler, så lenge søkerne er kvalifiserte.

Kjeldstad er tidligere prorektor for utdanning ved NTNU.

— Om det er to eller tre søkere på lista, det kan være nok det, bare de er kvalifiserte, sier hun.

Kjeldstad sier at man ikke kan forvente veldig mange søkere til en rektorstilling.

— Det er mange krav og ikke så opplagt å klare å kvalifisere seg innen en slik sektor, sier hun.

Hun mener også at kravet til åpne prosesser kan bety at man får færre på søkerlistene.

— Jeg synes det er litt krevende at du må ha den åpenheten. Det som skjer er at mange trekker seg når de skjønner at de må stå på en offentlig søkerliste. Dette er jo noe som gjelder i andre statlige virksomheter også. Man jobber ofte veldig bredt i utgangspunktet, men til slutt er det ikke så mange igjen på listene, sier hun.

OsloMet: Antallet ikke viktigst

OsloMet har nylig lyst ut stillingen som rektor, etter at Curt Rice sluttet midt i sin siste periode og gikk til NMBU.

Søknadsfristen er 28. september og det stilles en lang rekke krav til kvalifikasjoner og egenskaper:

Det kreves at rektor har formell kompetanse for ansettelse i vitenskapelig stilling (doktorgrad) ved høgskole og universitet og har førstehåndserfaring fra universitetets kjernevirksomhet: undervisning, forskning, formidling og nyskaping. Videre kreves:

• ledererfaring på høyt nivå fra komplekse kunnskapsorganisasjoner
• erfaring fra ledelse av endringsprosesser, strategiutvikling – og implementering
• gode relasjonelle ferdigheter og evne til å bygge nettverk
• meget god skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk eller annet skandinavisk språk, samt engelsk
• svært god organisasjonsforståelse

• solid forståelse av arbeidslivets behov og den markedsmessige og politiske konteksten OsloMet befinner seg i
• gode evner til å kommunisere både eksternt og internt
• solid kunnskap om og erfaring fra universitets- og høgskolesektoren
• en motiverende, tydelig og resultatorientert lederstil
• politisk forståelse, samt evne og vilje til å profilere OsloMet nasjonalt og internasjonalt

• Les også: Full stillingsbeskrivelse

«Komplekse lederjobber»

Geir Haugstveit er HR-direktør ved OsloMet.

— Under fem søkere per rektorstilling, er det for få?

— Det er ønskelig med flest mulig søkere i en rekrutteringsprosess, men det viktigste er at det er gode kandidater på søkerlistene. Man ønsker de beste kandidatene, men for denne type stillinger er kanskje ikke antallet det viktigste. Dette er komplekse lederjobber som krever både akademisk toppkompetanse og ledelseskompetanse, sier han.

— Opplever dere at kandidater vegrer seg mot å søke fordi navnet deres da kommer på en offentlig søkerliste?

— Vi har en sterk forpliktelse til offentlighet, i likhet med resten av offentlig forvaltning. I noen tilfeller kan dette være et tema, spesielt i sluttfasen før man sender inn formell søknad, sier Haugstveit.

rektorjobb

OsloMet har lyst ut rektorstillingen. Flere vurderer å søke

Han mener det er viktig at universiteter og høgskoler utvikler egne ledere.

— Vi må bidra med å utvikle personer i våre egne rekker som både har de akademiske kvalifikasjonene i orden og samtidig har fått ledererfaring, sier han.

Da daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) lyste ut rektorstillingen i 2015, var det 14 søkere til stillingen. Curt Rice ble til slutt ble ansatt som HiOAs (nå OsloMet) første ansatte, og ikke valgte, rektor. Da Rice ble ansatt i sin andre rektorperiode var det fire andre søkere til stillingen, selv om kanskje ikke alle av dem var like reelle søkere. To av søkerne ble innstilt, Curt Rice og Jan Gulliksen fra Kungliga Tekniska Högskolan.

Les også fra 2015

14 vil bli rektor på HiOA

Korte lister ved NHH

To stillinger som prorektor ved Norges handelshøyskole (NHH) ble lyst ut i vår. Til stillingen som prorektor for utdanning var det to søkere, av dem én unntatt offentlighet, mens tre ville bli prorektor for forskning.

Styret ved NHH ansatte ingen av de fem i juni, og i stedet var det to interne som ble ansatt. Marit Arve ble prorektor for forskning etter å ha vært prorektor for utdanning ved NHH i et år, mens professor Stig Tenold ble prorektor for utdanning.

— Vi konstaterer at søkerlistene er korte selv om det har vært kontakt med et stort antall personer. Det viktige er imidlertid at det er søkere med svært relevant kompetanse og erfaring til begge stillingene, og ansettelsesprosessen går videre basert på dette, sa rektor Øystein Thøgersen i en kommentar til Khrono da søkerlistene ble kjent.

Derimot var det mange søkere til stillingen som direktør for organisasjon og virksomhetsstyring ved NHH. 17 sto på listen og og jobben gikk til Bjørg Marit Eknes, som kom fra Sparebanken Vest.