Studie sår tvil om de-sentralisert utdanning

Hurdalsplattformen til regjeringen legger stor vekt på desentralisert høyere utdanning. En politikk som følger anbefalingene fra Distriktsnæringsutvalget (NOU 2020:12) og Demografiutvalget (NOU 2020:15).

«Utbyggingen av et desentralisert utdanningssystem har vært viktig både for å øke rekrutteringen til utdanning i distriktskommuner og for å sikre tilførsel av kompetent arbeidskraft til privat og offentlig sektor», heter det blant annet i utredningen fra Distriktnæringsutvalget.

Men en studie ved NTNU sår nå tvil om kunnskapsgrunnlaget for konklusjonene.

— Disse offentlige utredningene påstår at regional utdanningsinstitusjon øker rekruttering til regionale kompetanseyrker. Etter min vurdering er det ikke forskingsmessig belegg for å påstå noe slikt, sier Torberg Falch, professor ved institutt for samfunnsøkonmi ved NTNU.

Vurdert lærerutdanningen

Studien til Falch ble først publisert i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen.

«Jeg finner at antallet som blir lærer i hjemregionen ikke er relatert til om det er en lærerutdanning der eller ikke. Dette funnet stiller spørsmål ved gevinsten ved desentralisert høyere utdanning og samsvarer ikke med et par offentlige utredninger som generelt har sterk tro på en slik effekt.», skriver Falch om studien.

— Det er mye snakk om desentralisering, men det er lite forskingsbasert kunnskap om det, forklarer Falch til Khrono om bakgrunnen for studien.

frokostmøte

Advarer mot å spre de de­sentral­iserte utdanningene for tynt

Han understreker at studien kun tar for seg lærerutdanning. Den har historisk sett har vært spredd rundt i landet, og tilbys i 22 kommuner i Norge nå.

— Denne studien tyder på at ungdom som blir lærer der de kommer fra, ikke er avhengig av å ha en lærerutdanning på hjemstedet, forteller han.

Selv ser han gjerne at det kommer flere forskningsresultater og studier på desentralisert utdanning.

— Vi trenger mer kunnskap om temaet. Nå har man utdanning både fysisk og digitalt og vi trenger å vite om det betyr noe. Det er bred enighet om at fagmiljøene blir sterkere om de ikke er små. Kvalitet betyr noe, men det må avveies mot regionale hensyn. Vi trenger forskning på hva det vil bety regionalt.

Selv har han sett på lærerutdanningen som går over fire år, som nå har blitt til femårig.

— Det er grunn til tro at det er korte utdanningene, som er særlig brukt for at man ikke skal måtte flytte på seg, som er gunstig å ha regionalt. Mens det er annerledes med de lange utdanningene, som lærerutdanning, sier professoren

«Antall personer som arbeider som lærer i egen oppvekstregion samvarierer ikke med tilstedeværelse av lærerutdanning. Resultatene tyder på at lokalisering av høyere utdanning har liten eller ingen betydning for rekrutteringsmulighetene. Det er ikke flere ungdommer som velger å bli lærer i hjemregionen når det er en lærerutdanning der. », konkluderer rapporten blant annet med.

Anbefalte flere små studiesteder

Distriktnæringsutvalget anbefalte i 2020 å opprette flere små studiesteder i Norge. Læreutdanning ble da trukket frem som en av utdanningene som kan tilbys på slike steder. Men også sykepleierutdanning, ingeniørutdanning og fagopplæring, som ikke er tatt for seg i den nevnte studien.

— Vi ser at 70 prosent av unge blir boende i den regionen de er utdannet. Distriktene mangler kompetent arbeidskraft. Derfor har vi foreslått at utdanningsinstitusjonene tar initiativ til flere desentraliserte campuser, sa Svein Richard Brandtzæg, leder for utvalget, til Khrono etter at de leverte sin utredning i 2020.

desentralisert utdanning

Mener storbyene tjener på studiesentre på landet

Desentralisert utdanning ble tatt frem som et av områdene regjeringen skulle satse på da de la frem sin plattform høsten 2021. Forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har forklart satsingen slik:

— Det er stor korrelasjon med geografi, hvor du tar utdanningene og hvor du ender opp. Det er et uhyre viktig poeng for oss, sa Borten Moe til Khrono i mai.

Samtidig understreket han at desentralisert utdanning også skal tjene de som bor i sentrale strøk. Spesielt ettersom de starter utdanninger som kan kombineres med jobb og digital undervisning.

— Det er en nasjonal tilnærming. Vi må nå Gerd på 33 fra Tynset med tre barn og bikkje, i like stor grad som vi må opprettholde et godt tilbud i Oslo, Trondheim og Bergen. Både tilgang til studietilbudene i hele landet og etter- og videreutdanning kommer til å være kjempeviktig i årene fremover.