Studentøkonomi
Studentene må grave dypt for å ha råd til boliger
Å leie går hardt utover studentøkonomien. Aksjoner som Reduser husleia ønsker endring.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nå går semesteret mot slutten, og planleggingen for neste akademiske året har begynt. Dette betyr at både gamle og nye studenter er på flyttefot. Noen skal inn i samskipnad-boliger og noen inn i private rom og leiligheter. Bolig står for en stor andel av utgiftene til studentene, og 65 prosent av norske studenter må jobbe ved siden av studiene. Studentene får 126.357 kroner i studiestøtte hvert år. Regnet om til en månedssats blir dette 10.530 kroner per måned. Ved normal studieprogresjon blir 40 prosent av støtten gjort om til stipend, og de resterende 60 blir gjeld.
Khrono har med bakgrunn i dette undersøkt hva studentboligene rundt om i Norge koster studentene, og nå også undersøkt det private utleiemarkedet og hvordan begge disse påvirker studentøkonomien. Under kan du se hva gjennomsnittsleia for et rom i bofelleskap er i ulike norske byer.
Vil redusere husleia
Aksjonen Reduser husleia ønsker å sette lys på at unge, studenter, lavtlønnede og andre i lignende situasjoner, bruker store deler av sin inntekt på husleie. Gjennom Instagram-kontoen @min_drittleilighet deler de blant annet innsendte bilder fra dyre utleieleiligheter med lav standard, mugg og uhjelpsomme huseiere.
— Utleiehaiene, som ikke er med på dugnaden, får koronastøtte når boligene deres står tomme, mens folk blir kastet ut eller får ikke redusert leia når de er permitterte, sier Sigrid Høeg.
Høeg er en av aktivistene bak Reduser husleia. Khrono møter henne utenfor Thon Eiendom sine noen få år gamle «Diagonale studentboliger» i Bjørvika (til venstre på hovedbildet). Her koster den billigste hybelen 7800 kroner, strøm ikke inkludert.
Høeg forteller at aksjonen oppsto som en reaksjon på at mange vanlige folk mistet jobben eller ble permittert under korona-pandemien. Dette var mange av de samme menneskene som leiet bolig. Det ble blant annet gjennomført opprop, og de lagde et brev som du kunne sende til utleier der det i korte trekk sto: «Hei, jeg har blitt permittert og kan ikke betale husleie».
— Store utleiere som Heimstaden, Thon og Merkantilbygg svarte at «det hadde de ikke råd til», sier Høeg.
Under kan du se hvor mye studentene sitter igjen med etter å ha betalt leie på det private markedet i noen norske byer (per år).
Et politisk spørsmål
— Hvem bør ta ansvaret for at unge ikke blir utnyttet på utleiemarkedet?
— Det er veldig lett å peke på samskipnadene som er der for å gi velferd til studentene. Jeg mener de har et stort ansvar. Samskipnadene kan redusere leia, men de gjør det ikke, sier Høeg.
— Det er ikke bare samskipnadene sin skyld at vi har kommet hit. Vi har jo hatt store endringer i boligmarkedet og i institusjonsnorge som har gjort at samskipnaden drives som en bedrift.
— Det er helt åpenbart et politisk spørsmål, på lik linje med resten av boligmarkedet. «Er bolig en rettighet eller en vare?» er et spørsmål som ikke bare har med studentene å gjøre, men blir veldig tydelig fordi studentene er en enkel gruppe å forholde seg til.
Figuren under viser hvor mye av stipendandelen av studiestøtten studentene sitter igjen med etter å ha betalt leie hos de billigste og dyreste hyblene i bofelleskap hos ulike samskipnader rundt om i landet.
Høeg tror ikke problemene kan løses ved at samskipnadene kommer inn i den statlige forvaltninga, men tror et reelt demokrati ville være en mye mer effektiv løsning. Hun poengterer at studentdemokratienes påvirkning på samskipnadene ikke står sterkt nok.
Blant andre eksempler, skal direktøren i Studentsamskipnaden SiO (Oslo) nå få to millioner i lønn, selv om Velferdstinget i Oslo og Akershus hadde vedtatt at de vil ha et lønnstak. Det står blant annet i Velferdstingets politiske grunndokument.
Aktivistene gjennomførte en underskriftskampanje for å redusere husleia ved SiOs studentboliger, og arrangerte et møte der aktivister, studentpolitikere og andreP som jobber med boligpolitikk og samskipnaden skulle finne ut av en felles strategi.
— Alle lederne av samskipnadene dukket opp i en slags maktprotest - vårt forsøk på å organisere studenter for bedre velferd nasjonalt var ikke velkomment, forteller Høeg.
— Pandemien har rammet studentene hardt. Det er alvorlig, og det har ikke samskipnadene tatt inn over seg. I stedet tilbys vi «mindfulness» over zoom. Det kan ikke erstatte det grunnleggende kravet om bolig.
Bolig er en så stor og viktig del av folks liv at man ikke kan finne kortsiktige og midlertidige løsninger. Man er nødt til å finne reelle gode alternativer.
Sigrid Høeg
Utleiehaiene får støtte
— Det vi kritiserer og den generelle utviklingen i boligmarkedet, er politikk som finnes i dag. Korona ble en øyeåpner for mange for hvor ille det faktisk sto til på boligmarkedet, sier Høeg.
På Politisk kvarter 18. februar 2021 forsvarte næringsminister Iselin Nybø den ukritiske støtteordningen der utleieselskaper kan få koronastøtte for å la boliger stå tomme, i stedet for å sette ned leia eller selge. På samme tid fikk ikke studentene dagpenger for tapt inntekt som resultat av permisjon eller lignenede.
— Iselin Nybø sier dette er en akseptabel næringsvei. Det er nytt at man anser det å tjene penger på andres hjem som en helt legitim næringsretning, og som man skal bli kompensert for, sier Høeg.
— Det er lite etterspørsel, da skal prisene ned. Det skjer ikke. Prisene på leiemarkedet har vært stabile eller gått opp under pandemien. Det er fordi det er et grunnleggende behov, ikke en vare, legger hun til.
Høeg ønsker at boligsektoren ikke skal styres av utleiere når det er en såpass stor del av velferden.
— Man må forstå hvor mye dette har å si for utrolig mange mennesker, og hvor mye det har å si for velferden. Alle andre velferdstjenester vi har legger til grunn at vi har et sted å bo. Hvorfor er det da utenfor velferdsstaten?