Støtter anbefalinger om Sentre for fremragende forskning (SFF)

Dette innlegget er signert av alt 41 eksisterende og tidligere SFF-er. Se hvem nederst i innlegget.

Evalueringskomiteen som ble bedt av Norges forskningsråd om å vurdere ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF), har nylig levert sin rapport.

Vi, flere av lederne av eksisterende og tidligere SFF-er, er takknemlige for evalueringskomiteens omfattende og grundige arbeid. Vi støtter fullt ut dens analyser og anbefalinger. I det følgende fremhever og kommenterer vi noen av observasjonene og anbefalingene i rapporten.

Vurderingskriterier: fokus på vitenskapelig effekt. Evalueringskomiteen understreker at vitenskapelig dyktighet «er av største betydning for ordningen» og at «utvalgskriteriene må fortsatt opprettholde dette ene fokuset.» Komiteen advarer videre Forskningsrådet mot å legge mervekt på «impact» og «implementering.» Den anbefaler også at «målet er å fremme banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning som presser grensene for internasjonal forskning».

• Les også: Suksess med seks millarder til fremragende forskning
• Les også: Forskingsrådet set for første gong krav til kjønnsbalanse i ny utlysing

Vi deler dette synspunktet fullt ut: enhver «impact» og implementering bør forstås som 'vitenskapelig impact' og 'vitenskapelig implementering' i form av publikasjoner, rekruttering av de beste, å sette forskningsdagsorden, etc. Bredere virkninger på samfunnet er selvfølgelig velkomne, og erfaringene viser at de kommer i kjølvannet av de fleste sentre. Selv om bredere «impact» ikke bør være et evalueringskriterium, kan det derfor godt hende det kan være blant rapporteringskravene, men slike virkninger er ofte umulig å forutsi og love, spesielt gitt at sentrene skal ha en levetid på 10 år.

Å drive sentrene: fremme læring av god praksis blant vertsinstitusjonene. Evalueringskomiteen understreker behovet for at enkelte universiteter og institutter bør styrke sin innsats som vertskap for et SFF. Vi er enige i dette og understreker de spesielle behovene knyttet til fleksibilitet, raske løsninger og støtte for tverrfaglige tilnærminger. Det er nødvendig å effektivisere byråkratiet og rutinene ved flere vertsinstitusjoner. Dette kan også lette samarbeidet mellom ansatte og studenter forøvrig.

Midtveisevaluering: tidspunkt, kriterier og konsekvenser. Evalueringskomiteen anbefaler at midtveisevalueringen blir utsatt med et år, til etter år 6, for å redusere presset for å publisere for tidlig. Vi støtter dette fullt ut: på flere felt tar selve publiseringsprosessen lang tid. Dette gjelder særlig for publikasjoner av høy kvalitet, som selvsagt er målet for senterforskerne.

Når det gjelder kriteriene som er brukt for å vurdere om SFF-ene skal fortsette etter midtveisevalueringen, er vi helt enige i at «Regler og mål for midtveisevalueringene bør være tydelige, transparente og brukes til å fase ut sentre som er dysfunksjonelle eller ikke holder mål». Forskningsrådet skal selvfølgelig kunne stoppe underpresterende sentre, vurdert etter de faglige standardene som er relevante for hvert enkelt senter. Vi advarer imidlertid mot forslag om kun å la en viss andel av sentrene fortsette etter midtveisevalueringen. Slike komparative vurderinger på tvers av fagområder er vanskelige, om ikke umulige.

I tillegg kan en slik ordning føre til en «stollek» som vil skade SFF-enes evne til å sette i gang langsiktige og banebrytende forskningsprosjekter. Og det vil true mulighetene for samarbeid og erfaringsdeling blant sentre og deres vertsinstitusjoner. I dag er det et godt samarbeid mellom mange pågående sentre: Årlige møter i regi av Forskningsrådet og i nettverk av senterledere har skapt viktige møteplasser for å utvikle idéer og rutiner, så som workshops for karriereutvikling i Oslo-området. Dette kommer ikke bare sentrene til gode, men har også ringvirkninger for institusjonene for øvrig.

Innfasing etter SFF-en: vertens forpliktelser. Evalueringskomiteen understreker viktigheten av å integrere sentrenes forskning i vertsinstitusjonenes virksomhet for å opprettholde forskningsaktivitet, fremdrift og nettverk når den midlertidige finansieringen tar slutt.

Vi er enige i dette, og støtter Forskningsrådets krav om at SFF-søknaden skal inneholde planer og vertsforpliktelser for aktiviteter også etter SFF-perioden. Vi anbefaler en tidlig dialog om innfasingen av det enkelte SFF etter NFRs finansiering av senteret. Vi understreker evalueringskomiteens anbefalinger om «myke grenser» mellom sentrene og deres vertsinstitusjoner for å lette samarbeid mellom kolleger og unngå oppfatninger om et ‘A-lag’ og ‘B-lag’ blant dem, og for å få en bredere utnyttelse av forskningsnettverkene.

Til slutt: sentrene skal være et strategisk verktøy for institusjonell utvikling. Vi understreker i den sammenheng at Forskningsrådet og vertsinstitusjonene må ta tak i karriereutfordringene til forskere tidlig i karrieren. Unge forskere må ofte se for seg å flytte flere ganger fra én midlertidig stilling til den neste. Dette er verken en god løsning for dem eller en bærekraftig strategi for å tiltrekke de beste hodene til akademiske stillinger. En måte å bidra til de sterke forskningsmiljøenes langsiktige merverdi vil være en institusjonell forpliktelse til noen faste stillinger innen sentrenes mest vellykkede forskningsfelt.

..........

Dette innlegget er signert av følgende: Karin Andreassen, CAGE, Ole Andreassen og Ingrid Melle, NORMENT, Lars A. Akslen, CCBIO, Arne Brataas, QuSpin, Alexander W. Cappelen, Kjell G. Salvanes og Bertil Tungodden, FAIR, Mats Carlsson, Rosseland Centre for Solar Physics, Anne Danielsen og Alexander Refsum Jensenius, RITMO, Terje Espevik, CEMIR, Christel Fricke og Olav Gjelsvik, CSMN, Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein, PluriCourts, Carmen Gaina, CEED, Alex Hansen, PoreLab, Trygve Ulf Helgaker, Hylleraas Centre for Quantum Molecular Science, Christopher S. Henshilwood, SapienCE, Siri Håberg og Per Magnus, Centre for Fertility and Health, Bjørn Jamtveit, PGP, Stefan Krauss, HTH, Elizabeth Lanza og Unn Røyneland, MultiLing, Edvard Moser og May-Britt Moser, Centre for the Biology of Memory, Deborah Oughton og Brit Salbu, CERAD, Halvor Sommerfelt, CISMAC, Harald Stenmark, CanCell, Nils Chr. Stenseth, CEES, Joakim Sundnes, CBC, Bernt-Erik Sæther, CBD, Ole Petter Ottersen, Jon Storm-Mathisen og Tone Tønjum, CMBN, Nikolai Østgaard, Birkeland Centre for Space Science, Marit Westergaard, CASTL, Ragnar Winther, CMA.