Stopper forslag om å ta betalt for å ta opp igjen eksamen

Studenter ved statlige universiteter og høgskoler må likevel ikke betale for å ta opp igjen eksamener de allerede har bestått. Det har regjeringen landet på etter en høringsrunde om endringer i universitets- og høyskoleloven.

— Vi skal ha et rettferdig og ryddig lovverk i høyere utdanning. Vi har lyttet til høringsinnspillene, og jeg deler bekymringen om at et krav om betaling for å ta beståtte eksamener på ny, kan treffe skjevt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

— Faren er at det rammer de minst ressurssterke studentene hardest. Derfor vil vi ikke åpne for egenbetaling ved de statlige institusjonene for å ta beståtte eksamener på nytt, sier Aasland.

Reagerte kraftig

Det var mange ved universitetene og høgskolene som reagerte da forslaget kom i statsbudsjettet for 2025.

statsbudsjettet 2025

Universitetet i Bergen vil boikotte eksamensavgift

Blant dem var rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen. Hun sa i oktober at hun ikke vil innføre avgiften. Også flere andre universiteter og høgskoler sa da at de vurderte å boikotte den.

Utdanningspolitisk talsperson i SV, Grete Wold, sier at SV er veldig glad for at regjeringen snur i denne saken.

— Det var et elendig forslag, så det er veldig fint at regjeringen har snudd. SV foreslo i vårt alternative statsbudsjett å reversere ordningen. Dette var et av flere skjeve kutt, som rammer enkeltstudenters økonomi, sier Wold.

Også andre endringer

Regjeringen legger nå fram forslag til endringer i både universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og studentsamskipnadsloven, som har vært på høring. 

Det gjøres flere justeringer av reglene for universiteter, høgskoler, fagskoler og studentsamskipnader. 

Departementet trekker fram at det blant annet foreslås det enklere ansettelsesprosesser ved universiteter og høgskoler.

Universitets- og høyskoleloven åpner for at styret kan ansette personer i undervisnings- og forskningsstillinger uten utlysning dersom særlig grunner taler for det. Regjeringen foreslår nå at styret kan delegere denne myndigheten til ansettelsesorgan ved institusjonen når det gjelder ekstraerverv, såkalte bistillinger.

I arbeidet med ny universitets- og høgskolelov våren 2024 foreslo AP/Sp-regjeringen både at denne tye bistillinger skulle lyses ut og at det var styret som skulle ansatte. I oktober 2024 snudde regjeringen etter påtrykk fra mange universiteter, og i dag fremmer de forslag i lovform.

ansettelse

Regjeringen snur: Det blir enklere å ansette forskere uten utlysning

Studentene: Glad for nyheten

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak, er svært glad for meldingen fra Kunnskapsdepartementet om forslaget om eksamensavgift skrotes.

— Studenter er ikke varer på et samlebånd som skal inn og ut av høyre utdanning så raskt som mulig. Vi er en investering i kunnskap for fremtiden. Hvis regjeringen vil realisere sitt mål om raskere gjennomføring må det tilrettelegges for at studenten kan fokusere på studiene, ikke gjøre det vanskeligere å være student, sier hun i en nyhetsmelding på student.no.

Hun legger til at karakterer i dag er helt avgjørende for å skaffe seg en god og relevant jobb. 

— Da mener NSO at det er hårreisende at det skal være størrelsen på lommeboka som avgjør om studenten kan forbedre en dårlig karakter eller ikke, sier Hovdenak og fortsetter:

— Nå som ferien nærmer seg er det fantastisk å se at Sigrun Aasland og Arbeiderpartiet lytter til oss og viser at de tar fjellvettreglene seriøst. Det er aldri for sent å snu.

Hovdenak understreker at gratisprinsippet i høyere utdanning må stå fjellstøtt. 

— Uansett hvem du er, eller hvilken bakgrunn du har skal alle ha lik rett og mulighet til å ta høyere utdanning. For å sikre lik rett og mulighet til høyere utdanning må skolepenger for internasjonale studenter også fjernes, og studiestøtten må opp, sier hun.