Slår et slag for forsknings­opphold i Europa

— Jeg vil slå et slag for å tenke mer lokalt. Det er lett å tenke at man skal til de store universitetene i USA, men Europa har så mange gode forskningsmiljøer, og det er noen ganger vi glemmer å se rett sør.

Professor ved Universitetet i Oslo (UiO), og påtroppende prodekan for forskning vedP Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Astrid Marie Jorde Sandsør, har flere utenlandsopphold bak seg som student og forsker. 

I en ny episode av Akademiet for yngre forskere sin podkast «Forskerrådet» deler hun sine råd med andre forskere som ønsker å reise på utenlandsopphold. 

Hør episoden her:

Hun pakket selv ned livet og tok med seg mann og tre barn på et ettårig forskningsopphold ved Stanford University i USA. 

I podkasten sier hun at norske forskere og stipendiater også bør se til europeiske land når de skal på utenlandsopphold. 

— Det kan være veldig mye lettere å forene med et familieliv, og nettverket man skaper er lettere å opprettholde. For meg som jobber med policy-relevant forskning, tror jeg at vi har mye å lære av hverandre fordi utdanningssystemene i resten av Europa ligner mer på det norske enn det amerikanske. Vi må begynne å se mer mot Europa.

Akademiet for yngre forskere

Mener alle utenlandske stipendiater bør ta introduksjons­kurs i norsk

Ser til USA

Sandsør sier til Khrono at hun tidligere i karrieren ikke var klar over hvor mange nettverk i Europa som var aktuelle for henne som samfunnsfagforsker. 

— Det var først da jeg begynte å dra på forskningskonferanser at jeg innså at det var ganske mange nettverk i Europa som selvfølgelig også kunne vært aktuelle å reise til. Vi har en tendens til å se til USA, fordi det er deres journaler man ofte publiserer i, sier hun.

— Er det slik at forskere blir litt blendet av stjernestatusen til de amerikanske universitetene? 

— Det kan være, men jeg tror fortsatt at det har noe å si for CV-en din at du har vært ved et prestisjeuniversitet. Så trenger ikke det å bety at du nødvendigvis fikk så mye ut av det oppholdet som du kunne fått ved å være på et universitet som i teorien er riktigere for det du forsket på, men som ikke har et like kjent navn.

Opphold

Forskere fortviler: Bruker utallige timer og tusener av kroner på å søke om opphold i Norge

Mye papirarbeid

Det er mange praktiske hensyn å ta hvis man skal flytte så langt, forteller Sandsør i podkasten.

— Det er mye papirarbeid, og det føles ofte som om du må finne en tilfeldig forsker som nylig hadde opphold i utlandet for å hjelpe deg. Og selv da ender man opp med å gjøre mye feil. Det er et organisatorisk fjell.

Det var heller ikke bare enkelt å få med familien på et slikt prosjekt. 

— Det er en stor investering, administrativt og økonomisk å få det på plass. Man sitter igjen med en følelse at man burde få så mye ut av oppholdet som du kan fordi du har satt i gang dette store prosjektet for familien. Det var litt stressende, og jeg oppfordrer derfor alle som skal ha utenlandsopphold om å ha lave skuldre og vite at det kommer til å ta tid å komme på plass.

Til Khrono sier Sandsør at det blir forskningsopphold i Europa hvis det blir en ny tur. 

— Det blir ikke USA. Ni timers tidsforskjell er fryktelig upraktisk på alle måter, og muligheten til å reise hjem ved behov er selvfølgelig mye vanskeligere når man er langt borte.

En norsk virkelighet

Fagdirektør Aksel Braanen Sterri i Langsikt, en tankesmie for langsiktig politikk, har også flere utenlandsopphold bak seg. Da han tok doktorgraden sin ved UiO, hadde han opphold ved Oxford University og Harvard University, ett år hvert sted. 

Han reiste senere tilbake til disse to stedene på forskningsopphold da han søkte mobilitetsstipend gjennom Forskningsrådet.

I podkasten deler han sine erfaringer med å reise på utenlandsopphold. 

— Jeg fikk mye mer tid i utlandet. Jeg har aldri trent, aldri festa og aldri jobba så mye før. Men det er jo det som er livet, sier han i podkasten. 

— Dette er veldig banalt, men jeg var bekymret for at alt skulle foregå på engelsk. Jeg har hatt et liv der jeg har skrevet, tenkt og snakket på norsk, og jeg var aldri en av de forskerne som var veldig internasjonale. Jeg levde i den norske virkeligheten. 

Men erfaringene fra de engelskspråklige miljøene viste seg å være gull verdt for Sterri.

— Å være rundt folk med andre typer ambisjoner var viktig. Du henger med andre ph.d.-studenter som har ambisjoner om å få jobb ved Harvard, Oxford eller Cambridge. Det var så langt utenfor min fatteevne, for jeg hadde aldri tenkt at det var mulig. Når du først er der, åpnes de horisontene, sier Sterri. 

statsborgerskap

Utlendings­regel hindrer henne i å forske i utlandet