Skal Idretts­høgskolen sikte mot å bli universitet? Det skal styret nå avgjøre

Norges idrettshøgskole produserer forskning i verdenstoppen. I flere år har den vært blant institusjonene i Norge som publiserer mest forskning per ansatt. De har verdens nest beste idrettsutdanning, ifølge Shanghai-rangeringen.

Skal den vitenskapelige høgskolen ta steget opp for å bli universitet? Det mener rektor Lars Tore Ronglan.

— I realiteten vil jeg si at vi på mange måter er det vi kan kalle et spesialuniversitet innenfor vårt fagområde, som er idrettsvitenskap, sier Rongland, som også er styreleder. 

På torsdagens styremøte skal styret ta stilling til om høgskolen skal starte arbeidet med en universitetssøknad i 2025. Innstillingen til styret er «ja».

Dette er bakgrunnen 

Bakteppet er at regjeringen har endret kravene til å bli universitet fra 1. januar 2025.

Blant annet får de vitenskapelige høgskolene en forenklet søknadsprosess.

Dagens krav for vitenskapelige høgskoler er allerede tett opp mot de nye universitetskravene.

Og med de nye reglene holder det med ett doktorgradsprogram for å bli universitet, så lenge det dekker vesentlige deler av institusjonens faglige profil.

Idrettshøgskolen har ett doktorprogram.

universitet

Det kan bli mer enn 10 nye universiteter etter 2025

Har det noe å si?

I sakspapirene står det at «det vil ikke innebære store substansielle endringer» å bli universitet. NIH får ikke økt autonomi eller bedre rammebetingelser. Som vitenskapelige høgskole har de allerede den samme selvstendige myndigheten til å opprette studier innenfor idrettsvitenskap som dagens universiteter har mer generelt.

Mye koker ned til det å få «universitet» i navnet.

— Nasjonalt har det ikke veldig stor betydning. Men det har en betydning internasjonalt. Vi har omfattende internasjonalt samarbeid, og i det samarbeidet gir et en mer presis for forståelse av hva vi er for noe, hvis vi for eksempel heter «Norwegian University of Sports Sciences», sier Rognan, som understreker at de ikke har landet på noe navn ennå.

Det blir eventuelt en egen prosess. Dagens engelske navn er «Norwegian School of Sport Sciences».

— Har det noen som helst praktisk betydning, bortsett fra navneendringen?

— Nei, det har liten substansiell betydning. Det er også noe som vi har snakket om og formidlet internt. Vi vil ikke få bedre mer penger eller rammebetingelser, vi heller ikke få noen økt selvakkrediteringsmyndighet. Så substansielt vil ikke dette innebære noen stor endring for oss, annet enn at vi kommer i en annen institusjonskategori. 

På Idrettshøgskolen tror de at de får bli universitet hvis de vil. 

I sakspapirene står det at det er «god grunn til å anta at en NIH-søknad vil resultere i universitetsakkreditering.»

Mange vil bli universiteter

Rektoren antar at regelendringen vil gjøre at det blir færre vitenskapelige høgskoler i Norge. I dag er det ni slike høgskoler i Norge. 

Sju av disse har tidligere uttalt til Khrono at det er høyaktuelt for dem å søke universitetsstatus etter at de nye reglene trer i kraft. I tillegg til Idrettshøgskolen, er dette Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, VID vitenskapelige høgskole, Norges handelshøyskole, Høgskolen i Molde og MF vitenskapelig høyskole.

Høyskolen Kristiania jobber også for å bli universitet, og Høgskolen på Vestlandet søkte før sommeren. 

Det er i dag elleve norske universiteter, etter at Høgskolen i Innlandet ble til Universitetet i Innlandet i høst. 

Debatt ● Espen Leirset

Nå dør de siste høgskolene

Noen er skeptiske 

Ledelsen ved Idrettshøgskolen har informert om universitetsplanene i møter med ansatte og studenter.

I sakspapirene, som legges fram for styret, oppsummeres tilbakemeldinger fra møtene.

Det står at på alle institutter og avdelinger er det «en klar overvekt som er positive eller nøytrale til spørsmålet om universitetsakkreditering». 

Et fåtall medarbeidere har uttrykt skepsis, primært med begrunnelse i merkevaren og identiteten knyttet til dagens institusjonsnavn. 

Noen har også sagt at Idrettshøgskolen bør avvente å se hva andre gjør, mens andre mener høgskolen bør komme raskt i gang, for ikke å havne bak i saksbehandlingskøen.

Studentene er svært positive, står det videre.

Hva skal det hete? 

I tillegg står det at det er «stor enighet om at institusjonsnavn er viktig og at bred involvering er avgjørende i en navnediskusjon».

— Ja, det må være godt forankret. Navn er alltid viktig. Det er identitetsskapende. Vårt norske navn, Norges idrettshøgskole, har stor betydning internt, og er på mange måter en merkevare overfor studenter og samarbeidspartnere nasjonalt. Det er et navn som er godt kjent, så det er absolutt viktig å tenke gjennom det og ha en god prosess.

— En ren oversettelse blir «Norges idrettsuniversitet». Dere skal ikke bare gå for det, da?

— Vi får se. Jeg skal ikke foregripe noen navnedebatt. Det vil sikkert være mange gode forslag.

økonomi

Leverer toppresultater, men går med underskudd