Setter spørsmåls­tegn ved UiBs midlertidig­hets­tall: — Er det etisk riktig? 

Sist uke var andelen midlertidige ansatte tema på styremøte ved Universitetet i Oslo (UiO). Som Khrono kunne fortelle allerede i november, er UiO dårligst i klassen — 17,39 prosent av de faglige ansatte har midlertidige stillinger. 

I styresaken ble tallene for de fire eldste universitetene fremhevet. Universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø har lenge samarbeidet om en rekke felles løsninger. 

Tallene viser at UiO har en betydelig høyere andel midlertidige ansatte enn Universitetet i Bergen (10,8 prosent), UiT Norges arktiske universitet (10,4 prosent) og NTNU (11,3 prosent).

Ifølge rektor Svein Stølen er det et par forskjeller mellom Oslo, Bergen og Trondheim som delvis forklarer forskjellen. I Bergen har man vedtatt at forskere knyttet til eksternt finansiert virksomhet som hovedregel skal være faste dersom varigheten er på mer enn to år. 

— Så er spørsmålet om det er en reell fast stilling, eller er det en tilsynelatende fast stilling som pynter på tallene? Er det etisk riktig å gjøre det på den måten? Det synes jeg er et spørsmål som et styre kan ta stilling til, sa Stølen i styremøtet. 

midlertidighet

Beskylder UiB for «kreativ bokføring» og fusking med tall om midlertidige

— Noen etiske problemstillinger

— Dette er en av grunnene til at jeg er mer og mer kritisk til åpne styremøter, sier Stølen når Khrono ringer for å spørre om uttalelsene han kom med i styremøtet. 

— Kan du utdype hva du mente med å spørre retorisk om det er etisk riktig? 

— Dette var en problemstilling som jeg løftet som styreleder fordi jeg ønsket en diskusjon om det. Nå snakker jeg som rektor. Hvis vi skal sammenligne disse tallene, er vi nødt til å diskutere det. Fordi det er noen etiske problemstillinger her. Vi kan i prinsippet ansette noen fast i toårig forskerstilling, uten å ha en reell intensjon om å gjøre den fast. Vi er ikke sikker på om det er ønskelig, og vår innstilling er at vi ikke innfører dette som krav, sier Stølen. 

Bruken av midlertidige stillinger har i lang tid vært et politisk spørsmål i universitets- og høgskolesektoren. 

Da tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kom til makten, var han tydelig på at han ville kreve en kraftig reduksjon av midlertidige stillinger. Han varslet at han ville kreve at universitetene og høgskolene kom ned på nivået i arbeidslivet ellers, som er åtte prosent. 

En gjennomgang Khrono gjorde i 2021, viste at hovedforklaringen bak den nedgangen man på det tidspunktet hadde sett i andelen midlertidige ansatte, hang sammen med at flere forskere ansatt på eksterne midler var blitt «fast midlertidig» ansatt. 

Bakgrunn

Faktakampen om midlertidigheten

— Skjønner ikke

Ved Universitetet i Bergen har ledigheten blant faglige ansatte sunket fra 23 prosent i 2013 til 10,8 prosent i 2023. En del av denne nedgangen knyttes til de omtalte «fast midlertidige» stillingene. 

Rektor Margareth Hagen ser ikke et etisk problem med måten hennes universitet løser dette på. 

— For å si det enkelt så er det bedre å være fast ansatt enn midlertidig. Derfor skjønner jeg ikke helt hva Stølen mener. Dette er reelle ansettelser som forplikter våre ansatte og som legger et større press på oss for å finne løsninger hvis den eksterne finansieringen går ut, sier Hagen.

Hun har ikke statistikk over hvor mange av de faste ansatte som har blitt sagt opp. 

— Stølen spør om dette er en måte å pynte på statistikken. Er det noe i det? 

— Jeg mener at det er bedre å være fast ansatt enn ikke. Gir det falske forhåpninger? Jeg tror at det skjerper oss i arbeidet med å finne en eller annen form for finansiering, sier Hagen. 

Vanskelig å nå målet

Svein Stølen sa videre i styremøtet at det ikke er et mål å ha for høy midlertidighet, men at han tror UiO er avhengig av midlertidighet for å være attraktiv som arbeidsplass og tiltrekke seg sterke, internasjonale forskere. 

— Vi har også store forskningsområder hvor grunnbevilgningen ikke vil gjøre oss internasjonalt konkurransedyktig og vi er avhengig av eksterne midler. Det betyr at det er en annen setting enn i resten av samfunnet. Et annet spørsmål er hva som er forskjellen mellom oss og andre deler av sektoren? Store deler av UH-sektoren har lite eksternt finansiert virksomhet og lite midlertidighet, sa Stølen.

Han kalte derfor regjeringens mål om åtte prosent midlertidige stillinger for veldig krevende.

— Å være et europeisk ledende universitet og ha samme midlertidighetstall som resten av offentlig sektor, er vanskelig. Det er mange som er opptatt av at vi har adgang til å tilsette midlertidige ansatte i den internasjonale konkurransesituasjonen som vi står i. Det handler om å finne en politikk som er god for våre ansatte.

ansettelser

— Knusende rapport om midlertidighet ved universiteter og høgskoler