utdanningssenter
Setter Kongsvinger på kunnskapskartet
Høgskolesenteret er omtalt som suksessen i Kongsvinger. Vi snakker 12 ansatte og 900 studenter, og vegg i vegg bygges det et langt større forskningssenter.
Kongsvinger (Khrono): Bang! Det rister i veggene i bygget der vi sitter på et møterom. Vegard Herlyng ser fornøyd på klokka og smiler bredt.
— Det var den første sprengladningen til Science Park og forskningssenteret CREDS. Klokken er 12.15. Nok et merkepunkt, sier han.
Bygget vi sitter i er Høgskolesenteret i Kongsvinger, og mannen vi snakker med leder dette senteret. Herlyng leder også organisasjonen Norske utdanningsentre.
Sprengladningen handler om det nye Science Park-bygget med forskningssenteret som skal bygges vegg i vegg med dagens senter. Startskuddet gikk formelt for et par uker siden, og selv Forskningsrådets direktør, Mari Sundli Tveit hadde funnet veien til Kongsvinger.
— Ikke på hvert et nes
Det er Høgskolen i Innlandet som står som «eier» av senteret, men senteret er initiert og dratt i gang av utdanningssenteret Høgskolesenteret i Kongsvinger med Herlyng i spissen. Det nye forskningssenteret er et spleiselag først og fremst med midler fra næringslivet, men et samarbeidsprosjekt der kommuner, næringsliv, Innovasjonsselskap og høgskolen står sammen.
— Vil dere forsvinne den dagen Høgskolen i Innlandet definerer at de vil kalle sin aktivitet i Kongsvinger et studiested eller et campus?
— Den dagen Høgskolen i Innlandet sier at Kongsvinger er deres niende studiested, og fyller på med administrasjon og ansatte og studieplasser her, så vil de fylle rollen til bare ett av mange arbeidsområder vi har definert. Det vil ikke være en trussel mot oss, snarere tvert om. Det vil bare styrke Kongsvinger som høgskoleby, og ytterligere samarbeid vil løfte regionen og næringslivet til nye høyder, mener Herlyng.
— Men hvor mange slike sentre trenger vi egentlig i Norge? Dere sier at dere skal være høyere utdannings forlengede arm ut i regioner og lokalsamfunn?
— Vi mener ikke at vi skal ha slike sentre på hvert et nes. Vi ser hva behovet i Innlandet er, så må andre fylker se på sine behov. Jeg kan ikke sitter her i Kongsvinger og bestemme hva man trenger i Finnmark. Men at denne måten å jobbe på er fornuftig og at denne modellen fungerer, det bør man ikke tvile på, når man ser både våre resultater, men eksempelvis også utviklingen på Tynset, sier Herlyng.
Bidra til det grønne skiftet
Senter for digitalisering og bærekraft (CREDS) er det formelle navnet på nyskapningen i Kongsvinger. Det nye senteret har som mål å jobbe sammen med næringslivet for å bidra til bærekraftig og digital omstilling. Det er inngått intensjonsavtaler om samarbeid med 20 regionale og nasjonale bedrifter med en samlet omsetning på over 100 milliarder kroner.
100 millioner kroner er sikret som startkapital til senteret. Professor Bård Tronvoll er ansatt som forskningsleder.
— Jeg ønsker at vi skal være en regional, nasjonal og internasjonal kunnskapspådriver i å forstå det grønne skiftet. Vi skal hjelpe virksomheter i en omstillingsprosess med et mål om å være mer bærekraftig, sier Tronvoll på høgskolens hjemmesider.
Vi må tilbake til møterommet. Vi har ikke kommet til Kongsvinger for å snakke mest om det nye forskningssenteret, men for å snakke om utdanningssentrenes betydning for høyere utdanning i Norge generelt, men ikke minst om erfaringene man har gjort seg i Kongsvinger.
Herlyng har ledet senteret siden 2012.
Over 32 års fartstid
Høgskolestiftelsen i Kongsvinger ble stiftet i 1990 av kommunene Eidskog, Åsnes, Grue, Sør-Odal, Nord-Odal og Kongsvinger sammen med aktører fra næringslivet.
— Høgskolesenteret har i mange år levert sykepleiere, lærere, økonomer, vernepleier, og vi har holdt en rekke kurs for næringslivet og den offentlige forvaltningen, sier Vegard Herlyng.
Men nå gjør høgskolesenteret et nytt løft, sier han. «Høgskolesenteret i Kongsvinger (HIK) er i ferd med å ta høyere utdanning i Kongsvinger til et nytt nivå. Vi satser sterkt på unike, relevante og fremtidsrettede studier», heter det på hjemmesidene til høgskolesenteret.
Herlyng eksemplifiserer med den nye bacheloren i bærekraftsøkonomi som høgskolesenteret har vært med å initiere og fått Høgskolen i Innlandet og næringslivet til å samarbeide om innholdet i.
— Dette er den første bacheloren som fra grunnen av er bygd opp som en bachelor i bærekraft. I tillegg kan aktører fra næringslivet ta deler av bacheloren som enkeltkurs, forteller Herlyng.
De første studentene er i gang med tredje året sitt, men mange av dem er allerede headhuntet til jobber i næringslivet, legger han til.
I dag tilbys det gjennom høgskolesenteret bachelor sykepleie, bachelor i bærekraftsøkonomi, siviløkonomi-master, en rekke kortere utdanninger innen økonomi og ledelse og etterspurte fagskoletilbud.
— Hva skal man med utdanningssentrene?
Herlyng leder også nettverket Norske utdanningssentre. Disse jobber nå aktivt for å få på plass en grunnfinansiering, eller basisfinansiering, av utdanningssentrene, helt i tråd med det både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har erklært skal være deres politikk for oppbyggingen av disse sentrene.
— Det er nok ikke alle som forstår hva som er meningen med oss, og jeg merker at mange innen akademia er skeptiske og ikke helt har skjønt hva det er vi egentlig kan bidra med, sier Herlyng.
Han forteller at i Kongsvinger er utdanningssenteret en stiftelse. De har ikke krav om inntjening og er heller ikke bundet opp på andre måter. Dermed kan de tilrettelegge, skape og ta muligheter som dukker opp.
— Vi kan fritt være pådriver og en igangsetter av verdiskapende aktiviteter. Vi får næringsliv, offentlig etater og nettopp akademia, for vår del som regel Høgskolen i Innlandet, til å snakke sammen. Vi har en funksjon og en rolle som du egentlig ikke gjenfinner noe sted ved ett universitet eller en høgskole. Vi er veldig operative, er ute i felten og kartlegger behov i regionen vår og hos næringslivet, så trekker vi inn flinke folk fra høgskolen og sammen utvikler vi det samfunnet rundt oss har behov for – det være seg enkle kurs, hele utdanninger utvikling- eller forskningsprosjekter, forteller Herlyng.
Samtidig trekker han fram at den lokale plasseringen gir muligheter for mange som ellers ikke hadde hatt sjans til å ta seg utdanning eller mer utdanning.
— Det er ikke bare bare for mange å flytte på seg eller skulle være borte mange dager i strekk. Å kunne ta utdanningen der du bor, og ofte ved siden av jobb, er helt avgjørende for mange for å få det til. Og tilgjengelighet og støttestruktur er avgjørende for nasjonen dersom vi skal dekke fremtidens kompetansebehov og i tillegg løse noe av utfordringene knyttet til utenforskap, sier Vegard Herlyng.
Få signaler i statsbudsjettet
På Tynset og i Kongsvinger hadde man nok håpet på tydelige signal i statsbudsjettet om en satsing på utdanningssentre.
Neste år blir det, som i år, en søknadsbasert ordning gjennom Direktoratet for høgere utdanning og kompetanse (HK-dir). Potten til både desentrale utdanning ved universiteter og høgskoler og til utdanningssentre øker med 10 millioner, til nærmere 200 millioner kroner.
I 2022 ble det utlyst 40 millioner og delt ut 34 millioner til prosjekter på utdanningssentre.
Stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp) beskrev situasjonen slik overfor Khrono på statsbudsjettdagen:
— Vi er fortsatt der at det er bra med søknadsbaserte ordninger for å få utprøvd ulike løsninger og organisasjonsformer knyttet til å tilby mer desentral utdanning. Med tiden ønsker vi å kunne etablere mer permanente ordninger.