Heltidsstudentene vil for studieåret 2023/2024 få totalt 137.907 kroner fordelt på 11 måneder, noe som tilsvarer 12.537 kroner per måned.
FAKTA
10 ting du må vite om studielån
For å få pengene utbetalt, må du gjøre tre ting: Registrere deg for semesteret, melde deg opp til eksamen og signere avtalen med Lånekassen. Egne regler gjelder hvis du går på privat høyskole eller følger nettundervisning. Sjekk hva som gjelder ved ditt lærested.
Du kan få inntil 137.907 kroner i basislån studieåret 2023–2024. Studenter i Norge får penger fra Lånekassen én gang per måned. Det er en større utbetaling ved semesterstart, og deretter en utbetaling senest den 15. hver måned.
Inntil 40 prosent av basislånet kan senere bli gjort om til stipend. For å få omgjøring, må tre kriterier oppfylles: Du må bo borte fra foreldrene dine, ha inntekt og formue under fastsatte beløpsgrenser og bestå utdanningen.
Inntektsgrensen for 2023 er 205.579 kroner. Det betyr at for å få fullt stipend, kan du ikke tjene mer enn dette, hvis du har fått støtte for hele året. Får du støtte for bare ett semester, er grensen høyere. Du mister ikke hele stipendet hvis du har inntekt litt over grensen, men det reduseres gradvis etter hvor stor inntekt du har hatt. Det er egne grenser for formue.
Du kan ha rett til andre typer lån og stipend i tillegg til basislån, for eksempel hvis du betaler skolepenger, hvis du er over 30 år, hvis du har barn eller hvis du har nedsatt funksjonsevne og ikke kan jobbe ved siden av studiene.
Hvis du avbryter studiene, må du gi Lånekassen beskjed, slik at utbetalingene kan stoppes. Du må også gi beskjed dersom du bestemmer deg for å ta flere eller færre studiepoeng. Hvis du bytter lærested etter at du har søkt om lån og stipend, må du søke på nytt. Dette gjelder selv om du allerede har fått svar på søknaden.
Hvis du blir syk i mer enn to uker, kan du få sykestipend. Da blir lånet ditt gjort om til stipend for den perioden du er syk. Du kan maksimalt få sykestipend i 4 måneder og 15 dager i løpet av et studieår, og du må ha søkt om vanlig lån og stipend før du ble syk.
Du kan få støtte til å ta til sammen 480 studiepoeng. Det tilsvarer åtte år med fulltidsstudier. Du kan være forsinket med inntil 60 studiepoeng. Er du mer forsinket enn dette, har du i utgangspunktet ikke rett til lån og stipend, og du må ta igjen forsinkelsen før du kan få mer støtte.
Frist for å søke er 15. november for høstsemesteret eller hele studieåret, og 15. mars 2024 hvis du søker for vårsemesteret.
Husk at lånet skal betales tilbake. Når du ikke lenger får penger fra Lånekassen til fulltidsutdanning, kommer regningene, enten du er ferdig med utdanningen eller ikke. Den første regningen kommer cirka sju måneder etter siste periode du mottok støtte.
De første studentene får utbetalt sitt første beløp ca. 5. august. Lånekassen skjevutbetaler, slik at det første beløpet studenten får er størst, så i august vil beløpet for en vanlig student være 25.094 kroner, mens resten av høsten vil månedsbeløpet være 9403 kroner.
Dette betyr at basislånet, som er det de fleste studentene har, øker med 830 kroner per måned.
Satsene for studieåret 2023–2024 gjelder for perioden 16. august 2023 til 15. august 2024.
Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, er veldig fornøyd med at de har fått til dette løftet for studentøkonomien nå.
— Dette er et historisk løft. For første gang på 15 år får studielånet et økonomisk løft. Dette er svært nødvendig og sårt tiltrengt for studentene, sier Waagen.
— Alt har blitt dyrere, også for studentene, så som det å no, og mat og økonomien generelt i samfunnet er presset, så disse drøye 800 kronene i måneden som veksten innebærer kommer godt med.
— Studentene ønsker seg mer?
— Ja det er riktig. Norsk studentorganisasjon (NSO) vil at lånet skal opp til 1,5 G, men det har vært harde prioriteringer og ikke vært mulig å finne rom for å øke bevilgningen her med ytterligere 2 milliarder, sier Waagen, og minner om at mange andre felt opplever stillstand og kutt i den offentlig støtten.
— Boligsituasjonen for studentene er heller ikke den enkleste?
— Situasjonen er prekær. Mange studenter sitter i boligkø og sliter med å finne et sted å bo. Boutgiftene er også langt den største utgiften studentene har. Vi ser at 1000 flere studenter har fått tildelt bolig denne høsten, og det er bra, men det er langt igjen til man har en god nok dekning, sier Waagen.
Hun minner likevel om at regjeringen har gitt økt kostnadsramme til samskipnadene for å få fart på boligbyggingen, og at det er gitt penger til 17 nye prosjekter som gir 1650 nye studenthybler.