Sammen om kunnskap for forsvar, samfunns­sikkerhet og beredskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forsvaret er i vekst. Det er også Cyberforsvaret. 

Til nå har mye av utviklingsarbeid blitt sett på som et internt anliggende. Forsvarets samarbeid med universitetene har vært begrenset. Med ett unntak: Cyberforsvaret har i mange år hatt et samarbeid med NTNUs cybersikkerhetsmiljø både innen utdanning og forskning. 

Nå skal dette samarbeidet utvides til å gjelde et bredere spekter av fakultetets teknologiområder. De teknologiske endringene er så store og utvikler seg så raskt at Forsvaret må tenke bredere, nytt og annerledes. De som mener de har noe å bidra med, de er hjertelig velkomne.

Debatt ● Tanja Storsul

«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider

Cyberforsvaret står foran store endringer. I den nye langtidsplanen skal det satses betydelige ressurser på å styrke Cyberforsvaret på flere områder, blant annet innen cybersikkerhet, sikker mobilkommunikasjon (5G) og satellittkommunikasjon. Den digitale grunnmuren skal moderniseres og fremvoksende teknologier introduseres. Fra 1. januar 2025 vil Cyberforsvaret få det helhetlige ansvaret for utvikling, drift og vedlikehold av Forsvarets felles kommunikasjonssystemer og digitale infrastruktur. 

Cyberforsvaret blir en stadig viktigere premissgiver for Forsvarets operative evne, og for den videre digitaliseringen av Forsvaret. Oppdatert kompetanse og evne til innovasjon blir derfor svært viktig i årene som kommer.

Forsvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens vil framover være svært viktig både i Forsvaret og i resten av samfunnet. På dette fagområdet har NTNU tatt på seg ledertrøya. NTNU kan ikke lykkes med mottoet kunnskap for en bedre verden uten at vi har både hode, hender, hjerte og teknologi på plass i dette arbeidet.

Hemmelig forskning

Debatt om forskning: «Sikkerhetsloven står over akademisk frihet»

Elektrifisering, digitalisering, kvanteteknologi, autonome fartøyer, nanoteknologi, kybernetikk, kryptologi, cybersikkerhet og kommunikasjonsteknologi. Dette er viktige fagområder fra de sju instituttene som IE-fakultetet består av og som alle kan ha en relevans for Forsvaret. I første rekke peker avtalen på kunnskap og kompetansedeling innen teknologiske og organisatoriske muligheter knyttet til kunstig intelligens, cybersikkerhet og digitalisering, men avtalen legger til rette for å utvikle samarbeidet i et bredt spekter slik partene finner det relevant og gjensidig givende.

Avtalen som nå signeres er en åtteårig forpliktende avtale om samarbeid ut fra et felles ønske om utdanning, utvikling og deling av kunnskap og kompetanse innen områder med gjensidig nytte og interesse.

Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor

Samarbeidet skal først og fremst dreie seg om master- og doktorgradsoppgaver, forskningsprosjekter og muligheter innen nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Men temaene som avtalen retter seg mot er grunnleggende i hele samfunnsutviklingen framover. Teknologi bringer muligheter, men også trusler, som for eksempel sårbarheter i strømnettet, vannforsyning, mobilnett eller helsetjenester.

NTNU har behov for økt innsikt i de utfordringene som Cyberforsvaret møter i utviklingen av neste generasjons forsvar. Nylig deltok prodekan Toril Hernes ved NTNU på et dialogmøte om forskning med blant andre forsvarsminister Bjørn Arild Gram og ministeren for forskning og høyere utdanning Oddmund Hoel. Bakteppet var en historisk satsing på Forsvaret og det faktum at Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har anbefalt at sivile forskningsmiljøer bør bli mer brukt innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap.

Gradert forskning

Ber regjeringen om 600 nye, øre­merkede ph.d.-stillinger

«Så langt vi kan se fremover vil vi møte en annerledes verden enn før, og det skjer med en teknologisk utvikling i land som ikke vil oss vel. Vi kan ikke komme dit at det er kun de som behersker de teknologiske løsninger. Det er en erkjennelse av at forsvarssektoren ikke kan møte den utfordringen alene.» (Sitat Bjørn Arild Gram i Khrono 11.11.2024) 

Timingen kan derfor ikke være bedre for vår felles avtale. Nå er det viktig å få økt innsats på intensjonene om kunnskapsutvikling innen forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap. I Norge må vi arbeide sammen om dette. Vår felles avtale er derfor et viktig bidrag.

Debatt ● Oddmund Hoel

Openheit i forsking og utdanning i ei tid med store omveltingar