Regjeringen vil endre loven: — Fjerner makt fra de som styrer

Onsdag kom regjeringen med forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven. Endring i tosensorordning, vetorett mot å legge ned campuser og vanskeligere å ansette midlertidige er tre av punktene som man nå vil endre i loven.

– Det å legge ned et studiested eller avvikler et sentralt profesjonsfag, kan få stor betydning både for arbeidsplasser og befolkningen i området. Jeg mener det er helt naturlig at slike store avgjørelser skal tas politisk. Derfor foreslår vi å flytte myndigheten til å legge ned studiesteder og avvikle sentrale profesjonsfag med stor regional betydning til Kongen i statsråd, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding onsdag.

Høyre: — Fjerner makt fra de som styrer

Forslaget om å flytte myndigheten til å legge ned studiesteder fra institusjonene til politisk nivå blir ikke godt mottatt i Høyre.

— Henrik Aasheim sa en gang at man må styre i det store, ikke det små. Men nå går man mot en politisk styring av hele sektoren. Man fjerner tillit og tiltro, sier Kari-Anne Jønnes (H) fra utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen har tidligere etterlyst tillitsreformen fra regjeringen. Det samme gjør Jønnes nå.

— Man må stole på at fagmiljøene i sektoren tar gode valg selv. Vi er kritisk til dette forslaget og stiller spørsmål om hva de skal fylle tillitsreformen sin med. For dette viser jo at de ikke har tillit til de som er satt til å styre i dag, sier Høyre-politikeren og fortsetter:

— Det er interessant å se at de på en side snakker om tillitsreform, men på den andre siden fjerner makt fra de som styrer institusjonene. Så hva mener de med tillitsreformen? Spør hun.

Akademikerne reagerer også konkret på dette forslaget.

— Forslaget er helt uakseptabelt og vil gi en fullstendig unødvendig sentralisering av makt. Det er - og må være - en armlengdes avstand mellom regjeringen og utdanningsinstitusjonene. Utdanningsinstitusjonene trenger denne autonomien til å utvikle sin egenart og profil, gode undervisningstilbud og utfordre samfunnet med ny og banebrytende forskning, kommenterer konstituert leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

— Bør ikke tas i lukka styrerom

— Å legge ned studiesteder med sentrale profesjonsfag som for eksempel lærer og sykepleierutdanning, vil ha store konsekvenser for arbeidsplasser og kompetanse i en region, skriver Marit Knutsdatter Strand (Sp) fra Utdannings- og forskningskomiteen i en e-post til Khrono.

Der Høyre er kritisk, påpeker SP-politikeren at nedleggelser av studiesteder eller programmer bør tas i det åpne, av folkevalgte.

— Slike avgjørelser bør ikke tas i lukka styrerom, men av politikere som kan stilles til ansvar for beslutningene av folket. Da kan også folk gjennom valg påvirke studietilbudet i sin region. Derfor vil vi nå flytte makten ut av styrerommene til universitetene og over til kongen i Statsråd, forklarer hun, og legger til:

— Det er et politisk ansvar å sikre utdanningstilbud der folk bor, å stoppe sentraliseringen og å sikre kompetanse over hele landet. Høyres strukturreform i høyere utdanning tok aldri høyde for dette. Nå rydder Senterparti-Ap-regjeringa opp.

Får støtte på Nesna

Vetorett mot å legge ned studiesteder er ikke nytt for de på Nesna. I april slo regjeringen fast at studiestedet ikke kan legges ned uten politisk behandling. Det er det samme de nå foreslår over hele landet.

— Folkeaksjonen gir regjeringen full støtte og honnør til forslaget om å endre UH-lova på dette punktet. Vi er overbevist om at endringen vil føre til et større fokus fra utdanningsinstitusjonene på det regionalpolitiske ansvaret, sier Jenny Myklebust, leder for Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland, til Khrono.

søkertallene

Nesna i søkertoppen ved Nord universitet

Hun forteller at et av hovedpoengene med aksjonen deres mot nedleggingen av Nesna var å styrke den nasjonale styringen på studiestrukturer

— Med eksempel fra saken med nedlegging av Campus Nesna fikk vi grundig dokumentert de dramatiske konsekvensene av at et universitetsstyre ensidig kan legge budsjett og markedstenkning til grunn og ikke vurdere samfunnsmandatet som er å sikre velferdstilbudet for folk gjennom å utdanne fagfolk til for eksempel skole og barnehage.

UHR: Undergraver styrenes autoritet

Universitets- og høyskolerådet ved styreleder Sunniva Whittaker er ikke fornøyd med forslaget i loven

— UHR reagerer sterkt på lovendringen regjeringen, uten tilstrekkelig utredning, nå foreslår, kommenterer hun, og legger til:

— Regjeringen vil at myndigheten til å legge ned studiesteder og endre profesjonsutdanninger skal tillegges nasjonale politikere, som sitter langt unna daglig drift, faglige utfordringer og økonomiske prioriteringer ved institusjonene. Vi fraråder det. Overføring av myndighet fra styrene ved hver enkelt institusjon til det sentrale styringsnivået, bryter med en velfungerende, godt begrunnet ansvarsdeling vi har i dag. Forslaget undergraver styrenes autoritet og legitimitet, og gir mindre strategisk handlingsrom for institusjonene. Regjeringen handler her på tvers av den tillitstyringen og tillitsreformen de har tatt til orde for.

Kommentar: Tove Lie, redaktør i Khrono

Nå går det på tilliten løs

Høringsfristen er satt til 18. oktober. Det mener hun er bra. For her påpeker hun at det er mye som sektoren nok vil kommentere på.

— Forslagene til endringer i UH-loven er svært viktig for universiteter og høyskoler. Vi hadde forventet at inngripende endringer i institusjonenes autonomi var utredet, slik Hurdalplattformen tilsier. Det er bra at høringsfristen er lang nok til at UHR og institusjonene får behandlet lovforslaget på en skikkelig måte.

Vil gjøre det vanskeligere å ansette midlertidig

I høringen foreslås også flere andre regelendringer. Blant annet vil regjeringen stramme inn på midlertidige ansettelser. Slik lyder lovendringene de foreslår:

• Oppheve § 6-5 første ledd om at søkere kan ansettes midlertidig i inntil tre år dersom det ikke er kvalifiserte søkere

• Oppheve § 6-5 andre ledd om at søkere kan ansettes i lavere stilling i inntil tre år dersom det ikke er kvalifiserte søkere
• Oppheve § 6-5 tredje ledd om beregning av ansettelsestid
• Endre § 6-5 fjerde ledd slik at åremålsperioden for vikarer for ledere i åremål begrenses til én åremålsperiode, dvs. 4 år oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger

Ifølge departementet vil dette forslaget innebære at institusjonene må følge de ordinære reglene om midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven og statsansattloven. Det kan etter disse reglene ansettes midlertidig i en periode dersom behovet er midlertidig. Hvis behovet er fast, skal de ansettes i fast stilling, opplyser de i en pressemelding.

Endringer i tosensorordningen

De foreslår også endringer i tosensorordningen etter at flere høyskoler og universiteter har uttrykt motstand mot kravet om to sensorer på alle vurderinger hvor det gis bokstavkarakter. Kravet ble innført i 2021.

– Derfor foreslår vi nå en mellomløsning, hvor vi beholder kravet om to sensorer på de eksamenene som betyr mest for studentenes karakterer, men fjerner det for mindre eksamener, sier Borten Moe.

Debatt ● victor zimmer og fredrik framhus

Studentene er på ingen måte samstemte om sensor­ordningen

Dette er forslagene om tosensorordningen:

• Å lovfeste et krav om at det skal være to sensorer ved vurdering av bacheloroppgaver eller lignende oppgaver, det vil si større arbeider der det stilles krav til fordypning og selvstendighet
• At det stilles krav om to sensorer ved alle eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer og ved alle ikke-etterprøvbare eksamener
• At kravet om at én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor, oppheves.

Språkforslag

Departementet har vurdert at det ikke er hensiktsmessig å endre i loven for å styrke arbeidet for norsk fagspråk. Men de ønsker å regulere samisk som fagspråk eksplisitt. Dette er ikke regulert i dagens universitets- og høyskolelov.

• Ta inn i loven at institusjoner som har et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av samisk fagspråk.

• Innføre en hjemmel for å kunne fastsette nærmere krav i forskrift til norsk og samisk som fagspråk.

Endringer i Nokut

Høringsutspillet tar også for seg Nokut. I dagens lov står det blant annet at Nokut «skal» trekke akkrediteringen tilbake dersom institusjonen, etter å ha fått anledning til å rette forholdene innen en gitt frist, fortsatt ikke oppfyller vilkårene for akkreditering.

Departementet foreslår man nå bytte ut «skal» med «kan» i loven. Det forslaget begrunner departementet med at det bør gjøres en vurdering i tråd med forvaltningsrettslige prinsipper. Men de understreker samtidig at det er en forventning til Nokut om å trekke tilbake akkreditering dersom man ikke oppfyller vilkårene etter en gitt frist.

Høringsfristen for innspillene er satt til 14. oktober.

evaluering

Lover ingen revolusjon, men vil endre på Studiebarometeret