Debatt ● Anne-Kristine Roland og Sverre Bromander

Regjeringen bør pålegge institusjonene å gjøre KI-opplæring obligatorisk i jusstudiet

Alle fremtidens jurister må ha kompetansen til å håndtere fremtidens problemstillinger. Juristforbundet ber derfor regjeringen ta grep og tilrettelegge for at KI-relaterte fag blir obligatoriske i undervisningen.

Kronikkforfatterne frykter juridiske feilvurderinger og svekket rettssikkerhet. — Et digitalt utenforskap kan få alvorlige konsekvenser for studentene, men enda større følger for innbyggerne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 2024 lærer de fleste studentene lite eller ingenting om kunstig intelligens og digitalisering i løpet av studiet. Et digitalt utenforskap kan få alvorlige konsekvenser for studentene, men enda større følger for innbyggerne. 

Uten en fremtidsrettet rettsvitenskapelig utdanning og nok kompetanse til å håndtere KI, risikerer vi juridiske feilvurderinger og svekket rettssikkerhet.

Universitetet i Bergen er i gang med et pilotprosjekt som skal gjøre opplæring i KI til en sentral brikke i jusutdanningen fra studieåret 2025/26. Universitetet i Oslo har ingen obligatoriske emner innen KI per i dag, men studentene kan velge profilen ‘jus og teknologi’ der KI er en del av undervisningen. Ved de andre studiestedene varierer det sterkt i hvor stor grad KI er integrert i utdanningen.

Vi kan ikke lukke øynene for en virkelighet som allerede er her. Det må tas grep for å sikre at KI integreres i undervisningen slik at det ikke blir utdannet mange kull med jurister som er dårlig forberedt på det som venter dem i arbeidslivet.

Juristforbundet har i et høringsinnspill til utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget bedt om at Stortinget må be regjeringen vurdere å pålegge utdannings­institusjonene å inkludere KI-relaterte fag som et obligatorisk element i jusstudiet.

Vi kan ikke lukke øynene for en virkelighet som allerede er her.

Roland og Bromander

Vi erkjenner at dette går ganske langt når det gjelder studiestedenes autonomi, men spørsmålet vi må stille er om vi kan la den digitale utviklingen skje autonomt. Juristforbundet er selvfølgelig svært opptatt av den akademiske frihet, og mener denne er en helt grunnleggende verdi i vårt samfunn, men vi trenger debatten om hvordan vi skal ruste de kommende jurister best mulig for fremtidens samfunn.

KI påvirker allerede måten jurister jobber på, og vil gjøre det i økende grad i tiden fremover. Derfor er det foruroligende at det er så store forskjeller i opplæringstilbudet ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Studentenes fremtidige arbeidsgivere vil i økende grad søke etter jurister med høy teknologisk kompetanse. 

Da kan vi ikke risikere at det skapes et A- og et B-lag av jurister basert på hvilken by de har studert i.

De samfunnsmessige konsekvensene er også åpenbare. Om en stor del av de kommende juristene henger etter, vil det være vanskelig å fylle behovene til private og offentlige virksomheter. Risikoen for alvorlige juridiske feilvurderinger vil også øke. De nødvendige endringene i utdanningstilbudet må gjøres nå før det oppstår et behov for et digitalt etterslep.

Norge har et potensial til å bli et foregangsland når det gjelder KI og digitalisering. Skal vi lykkes med dette, må vi sørge for at nåværende og kommende jurister får den nødvendige kompetansen og teknologiforståelsen. Dette er også vesentlig for at jurister skal kunne beskytte innbyggernes rettigheter i en digital verden like mye som i den fysiske verden.

Powered by Labrador CMS