Rapport om universiteter: For økonomisk avhengige av internasjonale studenter

Brussel (Khrono): Da koronapandemien stengte ned campuser og første undervisningen ut på verdensveven, sendte det økonomiske sjokkbølger inn over britiske universitetssektor. Det ble advart mot et potensielt tap på flere titalls milliarder kroner.

Det var ikke uten grunn.

Inntektene de får fra studentene er avgjørende for mange universiteter, ikke minst er mange av dem av avhengige av internasjonale studenter. Da disse uteble, forsvant også inntektene.

Den pandemifrie hverdagen har gradvis vendt tilbake, det samme har mange internasjonale studenter. Samtidig stilles det igjen spørsmål ved universitetenes avhengighet av disse studentene.

Tung avhengighet

I en rapport fra det britiske parlamentets public accounts committee (PAC) advares det mot at for mange institusjoner er blitt sterkt avhengige av skolepenger fra internasjonale studenter.

«Det er ikke en tilfredsstillende situasjon i en sektor regjeringen lener seg på for å øke landets notorisk, vedvarende lave produktivitet», heter det i rapporten, som er omtalt av flere britiske medier, deriblant The Guardian og Times Higher Education.

«Vi er bekymret for at den økonomiske bærekraften til enkelte tilbydere settes i fare av den tunge avhengigheten av evnen deres til å stadig øke antallet internasjonale studenter», skriver de i rapporten og viser til at mange institusjoner allerede er «avhengige av kryssubsidiering for å dekke opp for underskudd i offentlig finansiert undervisning og forskning».

Mye av denne subsidieringen kommer fra skolepenger de får fra internasjonale studenter, heter det. De viser til at det i 2019/20 var 340.000 internasjonale studenter ved britiske institusjoner, nesten halvparten av dem kom fra Kina eller India.

De legger til at flere institusjoner «forutsette fortsatt vekst i antallet studenter», spesielt internasjonalt. Det advares mot at det er «risiko forbundet med en overavhengighet av internasjonal rekruttering som kanskje ikke stemmer godt overens med bredere geopolitiske interesser».

Det beskrives samtidig en sektor med betydelige økonomiske utfordringer. Antallet universiteter med budsjettunderskudd har økt fire år på rad, og det startet før pandemien rystet universitetene.

Antallet med budsjettunderskudd har økt fra sju (fem prosent) i 2015/16 til 80 (32 prosent) i 2019/20.

Mindre tilfredse studenter

I rapporten retter de også fingern mot Office for Students (OfS), som regulerer høyere utdanning i Storbritannia.

Les også

Her blør universitetene — titusener av jobber kan ha gått tapt under pandemien

«Vi er ikke overbeviste om at OfS har gjort tilstrekkelig framgang i å få grep om de langsiktige systemiske utfordringene for sektoren og de enkelte tilbyderne, det gir en risiko for økonomisk press som skader studentenes opplevelse av universitetet», advarer de.

Susan Lapworth, som er fungerende leder for OfS, sier i et svar referert av The Guardian at universiteter og andre i sektoren «i hovedsak» gikk inn i pandemien godt rustet økonomisk og at «sektoren samlet sett er godt rustet til å komme seg etter utfordringene de siste to årene».

Parlamentskomiteen advarer også mot det de karakteriserer som et «bekymrende lavt nivå» på studentenes tilfredshet med det de får igjen for skolepengene. De skriver at studentenes tilfredshet jevnt over har ligget over 80 prosent, men at den falt til 75 prosent under pandemien. Andelen som mener undervisningen gir valuta for pengene er langt lavere og falt fra 38 prosent i 2020 til 33 prosent i 2021.

Kan satse tyngre på internasjonale

Kort tid etter at parlamentskomiteen hadde smelt sin rapport i bordet, ble politikerne servert en annen advarsel, om at noen universiteter kan komme til å satse enda tyngre på internasjonale studenter.

Advarselen kommer fra rektorhold.

les også

Flere britiske universiteter kan gå koronakonkurs

Den serveres i The Guardian, som skriver at universiteter over hele landet sier de snart kan bli tvunget til å kutte antallet britiske studenter, kutte antall ansatte og øke klassestørrelsene. Ifølge avisa hevder Russel Group, som representerer prestisjetunge universiteter som Oxford og Cambridge, at britiske institusjoner taper 1750 pund i året på hver britiske student de underviser, fordi skolepengene har vært nær uendret i ti år, og ikke holdt tritt med inflasjonen.

Det er i forlengelsen av dette eksperter advarer mot at noen institusjoner kan komme til å droppe britiske studenter og satse på internasjonale studenter og doktorgradsstudenter.

Mener regjeringen har et nasjonalt ansvar

Ifølge The Guardian ble taket på skolepenger hevet til 9000 pund i året i 2012, siden 2017 har det vært på 9250 pund.

Fra rektorhold oppfordres regjeringen til å gripe inn for å avverge en krise, men som The Guardian peker på er det neppe noe statsrådene vil røre ved i oppkjøringen til neste stortingsvalg. Det skal også være bekreftet at skolepengene fryses til i alle fall 2024/25.

— Hvis ingenting endrer seg vil universitetene bli nødt til å se på hva de kan trappe ned på. De kan bli tvunget til å si: «Vi trenger større klasser og færre ansatte». Det er en vei ingen ønsker å gå, men det er kanskje ikke noe valg, sier Steve West, president for Universities UK, til avisa.

Colin Riordan, som leder Cardiff University, sier på sin side at «regjeringen har et nasjonalt ansvar for å sikre at det i det minste er levedyktig for oss å undervise studenter fra dette landet». Han sier til at avisa at han ikke ser tegn til at regjeringen anerkjenner krisen og frykter ministerne bare vil be institusjonene ordne opp selv.

Får det hardere økonomisk

Samtidig peker The Guardian på en annen rapport, som ble lagt fram samtidig som rapporten fra PAC og borer inn i den økonomiske situasjonen for studentene.

les også

Vestlig akademisk kinasjokk når studentene blir hjemme

I denne konkluderer Institute for Fiscal Studies (IFS) med at universitetsstudenter fra de fattigste husholdningene opplever at verdien på lånene de tar for å dekke leveomkostninger som studenter — såkalte maintenance loans — krymper i møte med inflasjonen.

Det spås at verdien på dem neste år vil falle på det laveste nivået på sju år og at selv studenter som har tatt opp maks lån vil måtte klare seg med betydelig mindre enn de ville ha fått med en jobb som gir minstelønn.

— Vi hører fra studenter som har tre jobber for å få endene til å møtes, de har ikke engang råd til å reise til universitetsbiblioteket og kutter ned på matlagingen på grunn av stigende energikostnader, sier Larissa Kennedy i National Union of Students til avisa.