Australia
Her blør universitetene — titusener av jobber kan ha gått tapt under pandemien
Høyere utdanning er hardere rammet av covid enn andre sektorer i Australia.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Det er ikke blitt bedre, tapet av arbeidsplasser er bare blitt større jo lenger inn i pandemien en har kommet.
Dette er det dystre budskapet i en fersk rapport om tilstanden for høyere utdanning i Australia.
Ifølge rapporten «An Avoidable Catastrophe: Pandemic Job Losses in Higher Education and their Consequences» gikk 40.000 arbeidsplasser tapt innen høyere utdanning fra mai 2020 til mai 2021, nær en av fem jobber i en sektor som er hardere rammet enn noen annen sektor utenom landbruket. Over nitti prosent av disse var heltid.
— Disse store jobbtapene skjedde mens den australske økonomien bygde seg opp igjen etter den første nedstengningen, i samme periode ble det skapt nesten en million arbeidsplasser på det nasjonale arbeidsmarkedet, heter det i rapporten.
En stor det av jobbkuttene har ifølge rapporten kommet på universitetene, det anslås at offentlige universiteter har mistet rundt 35.000 jobber.
— Vi mister en hel generasjon av forskere og lærere, heter det i en advarende tone fra leder Alison Barnes i National Tertiary Education Union (NTEU).
Nå rammer det fast ansatte
Rapporten er ikke den første beretningen om jobbslakt ved australske universiteter under pandemien. For ett år siden skrev vi i Khrono at 12.500 hadde mistet jobben ved universitetene i landet. I februar banket Universities Australia i bordet tall som viste at det var kuttet minst 17.300 jobber ved universitetene.
Nå anslås det altså at det kan ha blitt kuttet dobbelt så mange jobber.
De første kuttene kom tidlig under pandemien, men i den ferske rapporten beskrives det en utvikling der det strammet seg til underveis i pandemien, med 2021 kom jobbkuttene med full styrke, skriver forfatterne fra Centre for Future Work ved tenketanken Australia Institute, som har publisert rapporten.
De beskriver også et skifte i hvem som har mistet jobben, først rammet det først og fremst ansatte på usikre kontrakter, nå rammer det fast ansatte. Hele 84 prosent av de som ble rammet i første halvdel av 2021 var fast ansatte.
Analysen viser også at seksti prosent av de som er rammet er kvinner.
Jobbkuttene står i grell kontrast til årene før pandemien, ifølge rapporten økte antallet ansatte i sektoren med i snitt ti prosent årlig fra 2015 til 2020.
Anslår store tap i flere land
Rapporten peker på flere grunner til at australske universiteter sliter. En av de viktigste er kollapsen i strømmen av internasjonale studenter da grensene ble stengt, det gjorde at universitetene mistet milliardinntekter.
Det rammer ikke bare australske universiteter. Tall som de i figuren under har fått universitetsfolk til å skjelve i flere land.
Tallene kommer fra U-Multirank, som offentliggjorde sin årlige universitetsrangering denne uka. De anslår hvor mye universitetene i ulike områder kan tape i inntekter som følge av nedgangen i internasjonale studenter.
Ifølge anslagene blør australske universiteter aller mest, det anslås at de kan miste nær 21 prosent av inntektene. Deretter følger britiske universiteter, som også er avhengig av internasjonale studenter, med et tap på 14 prosent.
Rektorer og universitetsledere må sikre at institusjonene deres er i stand til å utføre kjernefunksjonene innen undervisning og forskning.
Alison Barnes, NTEU
Også European University Association (EUA) har pekt på at fallet i internasjonale studenter har enorme konsekvenser i land der universitetene er avhengig av inntektene fra disse.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
I en større analyse fra 2020, der de brukte lærdommen fra finanskrisen for å se på hvordan pandemien kunne ramme universitetene, slo EUA fast at universitetene måtte forberede seg på kutt i alle inntektskilder. Men de ville rammes ulikt og på ulike tidspunkt, fra land til land, avhengig av hvor universitetene fikk inntektene fra, konkluderte de.
— De som er mest avhengig av internasjonale studenter vil helt klart merke en større øyeblikkelig virkning på grunn av redusert mobilitet, sa Thomas Estermann EUA til Khrono og pekte på land som Storbritannia og Irland.
Ber om redningspakke
National Tertiary Education Union (NTEU) ber nå om en økonomisk redningspakke fra regjeringen på 3,75 milliarder australske dollar — rundt 46 milliarder norske kroner — for å møte jobbkuttene.
Overfor den australske rikskringkasteren ABC sier Alison Barnes i NTEU at hun frykter for kvaliteten på utdanningen for studentene.
— Jeg er selvsagt bekymret for de ansatte som har mistet jobben, men også for effekten for fremtidige generasjoner med tanke på læring og forskning ved universitetene, sier hun.
Selv om de ønsker seg en redningspakke retter hun også fingeren mot universitetslederne med krav om at de skal prioritere å beholde ansatte og redusere bruken av usikre arbeidskontrakter.
— Rektorer og universitetsledere må sikre at institusjonene deres er i stand til å utføre kjernefunksjonene innen undervisning og forskning, sier hun.
Til kravet om redningspakke svarer den australske utdanningsministeren Alan Tudge på sin side at universitetene har mottatt betydelig støtte under pandemien og at de fortsatt vil få støtte.
