På tide med en wake up-call

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Kronos' nyttårsintervju med forsknings- og høyere utdanningsministeren varsles det en «total makeover» i sektoren. Det kan synes overambisiøst, statsråden har på ingen måte vært den som har gjort mest ut av seg i denne regjeringen. Og de gangene han har markert seg, har det stort sendt endt med kjeft fra den sektoren han er satt til å forvalte.

Mange har meninger om Borten Moe, men på Stortinget er det først og fremst liten oppmerksomhet om det han forvalter. En indikasjon på dette kan være det lille antallet formelle spørsmål om universitets- og høyskolesektoren som er stilt til ham i de femten månedene han har sittet i embetet. I en kjapt utført opptelling bunner han listen i så måte, bare slått av Utviklingsministeren.

Spørsmålene er opposisjonens viktigste verktøy for å stille regjeringen ansvarlig for sin utøvende makt. De kan stilles skriftlig, gjennom forberedte og uforberedte spørsmål i spørretimene og gjennom interpellasjoner. De skriftlige er de fleste.

politikk

Få kritiske spørsmål til Borten Moe i Stortinget

I løpet av sin statsrådstid er Borten Moe stilt i alt 79 skriftlige spørsmål. Til sammenlikning har for eksempel helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fått 434 spørsmål, Vedum 303, Gjelsvik 209, Aasland 339, Nygård 472 og Brenna (156).

Av de 79 spørsmålene er kun 31 (snilt regnet) av dem rettet mot høyere utdanningssektoren (vi holder spørsmål om studentvelferd utenfor). Bare en knapp håndfull kan sies å dreie seg om sektorstrukturen, fremtidsvisjoner, ytringsfrihet i akademia, rekruttering fra inn- og utland, kvalitet i utdanningen, opptakskriterier eller finansiering. Trenden når det gjelder forberedte spørsmål i spørretimen samt interpellasjoner, er den samme. For Borten Moe er Stortinget «et godt sted å være», han har usedvanlig rolige dager i huset.

Dette er oppsiktsvekkende, men selvsagt ikke statsrådens feil. Heller ikke er antall spørsmål i seg selv noen avgjørende indikator på interessenivået til stortingspolitikerne. Men det er mer som peker i retning av manglende interesse for feltet. De som har tatt seg tid til å lese Forsknings- og utdanningskomiteens budsjettinnstilling må ha blitt slått av en påfallende mangel på dekning av de ovenfor nevnte temaene – selve krystallkulen for Fremtids-Norge: Hvordan skal vi håndtere en stadig sterkere etterspørsel etter akademisk arbeidskraft, sektorens internasjonale relasjoner, finansiering og organisering?

Intervju

Ola Borten Moe lover en «total makeover» i 2023

Enten stortingspolitikerne vil eller ei må de begynne å tenke nytt. For med sin «total makeover» har Borten Moe grunn til å mene alvor. 5. januar er det høring på Stortinget om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som ble lagt fram i november. Allerede i februar skal den behandles og debatteres i «salen». Som Khrono nevner skal Opptaksutvalgets NOU behandles i løpet av våren. Utsynsmeldingen som kan (og sikkert også bør) få betydning for sektorens kompetansesatsing i mange år fremover, er også en utfordring for Utdanningskomiteen. Finansieringsutvalgets rapport fra mars i ´22 skal følges opp av regjeringen. Alt dette ville det være en tragedie om ikke Stortinget vier betydelig oppmerksomhet.

Ekspertgruppen, som skal vurdere universitetsakkreditering, er fra mitt ståsted på Høyskolen Kristiania, særlig viktig. Sammen med en rekke faglige institusjoner som mer enn oppfyller de internasjonale kriteriene for universitetsstatus, er vår felles oppmerksomhet rettet mot studietilbud, antallet PhD-løp, stipendiater, og annet som i fremtiden vil kreves fra norske myndigheter. Borten Moe vet at dette i aller høyeste grad dreier seg om desentralisert utdanning og rekruttering, men også om å legge til rette for sømløse overganger fra fagskoler til universitet - for ikke å glemme digital undervisning, etter- og videreutdanning. Og med sitt nyttårsløfte ser han ut til å forberede seg på mer enn å påføre sektoren nye klær, extensions og lipgloss.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Vi var mange som stilte oss undrende til utnevnelsen av statsråden for forskning og høyere utdanning. Lenge så Borten Moe også ut til å være nærmest handlingslammet. Når det gjelder det siste er i alle fall jeg i ferd med å endre mening. Det behøver selvsagt ikke å bety godt nytt for alle, men Borten Moe ser ut til å ha skaffet seg en del verktøy for betydelig omstilling av UH-sektoren. I dette arbeidet virker det kort og godt som om statsråden har posisjonert seg godt.

Spørsmålet som må stilles er hvorvidt Stortinget er godt nok forberedt på nytenkningen til Borten Moe. Uansett vil tiden være inne for Utdannings- og forskningskomiteen til å løfte blikket fra det dagsaktuelle spillet og replikkordskiftene om barnehager, streiker, pensjoner, folkehøgskolenes strømregninger og fraværsregler. Vel har det vært ekstraordinære tider med streiker både her og der, men nå forventer stadig flere at politikerne ser frem mot morgendagens Kompetanse-Norge der opprustning av universitets- og høyskolesektoren er av avgjørende betydning. En kunnskapsnasjon fortjener en fagkomité i nasjonalforsamlingen som bryr seg noe mer om denne sektoren enn det den har gjort til nå i inneværende stortingsperiode.

Da Dagbladet vurderte regjeringen sist sommer fikk Borten Moe denne anmerkningen i karakterboka:

« … en «annerledesstatsråd» som er et friskt pust inn i regjeringen. En ærlig politiker som ikke er redd for å gjøre seg upopulær blant interessegrupper. Han leverer likevel få gjennomslag sammenliknet med bråket han etterlater seg.»

Nå ser gjennomslagenes tid ut til å være kommet og det kan være på høy tid å sette klokka på alarm.