samordnet opptak
— Opptakssystemet er overmodent for revisjon
Loddtrekning og opptaksprøver må vurderes, alderspoeng må revurderes, mener Marianne Aasen som nå snur alle steiner i jakten på et bedre opptakssystem.
Marianne Aasen leder utvalget som i desember skal komme med sin utredning om opptakssystemet i høyere utdanning. Utvalget startet arbeidet våren 2021, og ble oppnevnt av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
Det er tverrpolitisk enighet om at det er nødvendig å se på opptakssystemet, men uenighet om hva som bør gjøres og hvilke av dagens regler som bør skrotes.
— Det er problematisk når det blir så små marginer, og kravene blir skyhøye. Samtidig viser statistikk at det har gått en viss inflasjon i høye standpunktkarakterer, sier Aasen til Khrono i en direkte kommentar til årets opptakstall.
På dagsordenen etter årets opptak
Årets hovedopptak til høyere utdanning har synliggjort en rekke utfordringer. Aasen-utvalget har også selv satt blant annet bruk av loddtrekning på dagsordenen.
— En kombinasjon av færre tilleggspoeng, og hindre inflasjon i karakterer som oppstår når folk tar opp fag, kunne kanskje gitt et mer rettferdig system, sa Henrik Asheim, tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister til Aftenposten i etterkant av at opptakstallene ble kjent.
Asheims etterfølger er til dels enig:
— Det gir ingen mening at ressurssterk norsk ungdom bruker mange år på å forbedre vitnemålene sine. Det er en massiv suboptimalisering av samfunnsressurser, sa Ola Borten Moe til samme avis.
I en høringsrunde i vår svarte flesteparten i universitets- og høyskolesektoren at de ikke synes dette er en så god ide, men eksempelvis UiT Norges arktiske universitet heier på en slik løsning.
Universitetet i Oslo satte alderspoeng og problematiske sider ved bruken av disse på dagsordenen tidligere i sommer gjennom sin prorektor for utdanning, Bjørn Stensaker i Dagsnytt 18 på NRK.
— Er man kvalifisert, er man gammel nok, slo Frps Humansi Gulati på sin side fast, overfor Khrono fredag 29. juli.
— Flere problematiske sider
— Vi ser at disse studiene som det er vanskeligst å komme inn på kanskje ikke gjelder så mange studenter, men det handler om viktige yrker og prestisjefylte utdanninger med hard kamp om plassene, sier Marianne Aasen til Khrono.
Aasen peker på økt omtale av studieteknikker målrettet mot å få høye karakterer. En ung student som akkurat ikke kom inn på noe av det mest prestisjefylte, medisin ved Universitetet i Oslo, har laget TikTok-video om hvordan oppnå seksere.
— Da er det grunn til å vurdere om det finnes bedre måter å vurdere akademisk modenhet eller egnethet for yrket enn vi har i dagens opptaksregler. Blant annet derfor er dagens opptakssystem er overmodent for revisjon, sier Aasen.
Samtidig minner hun om at opptakssystemet fungerer bra for mange.
— For mange av utdanningene fungerer dagens system helt utmerket, og vi ser at mange, denne gang rekordhøyt over 60 prosent av søkerne, kommer inn på førstevalget sitt, sier Aasen.
Får vi de rette kandidatene?
— Et sentralt spørsmål er om vi får de rette kandidatene til de riktige yrkene. Evner søkerne som kommer inn på bakgrunn av dagens opptakspoeng, å bli dyktige studenter i et krevende fagmiljø, spør Aasen.
— Vi ønsker å beholde karakterbasert opptak. Det er klar sammenheng mellom karakterer fra videregående skole og hvordan en lykkes som student. Samtidig er studiene det er vanskeligst å komme inn på, som medisin og psykologi, profesjonsyrker som utfordrer på mer enn å klare 6 i snitt fra videregående skole.
Aasen trekker fram at egenskaper som kan være relevante for disse yrkesgruppene i liten grad reflekteres i dagens opptakssystem. Utfordringen er å finne gode og rettferdige måter å identifisere dette på.
— Vi ser også at vi fortsatt har mange kjønnsdelte utdanninger, samtidig som kvinner utgjør en større og større andel av studentmassen totalt sett. Vi vet jo at det i skolen allerede er slik at det er en stor overvekt av jenter som oppnår de beste resultatene. Dette er uansett utfordringer vi som samfunn må ta tak i og jobbe med, uavhengig av opptaksregler, sier Aasen.
Lapp på lapp
Hun trekker fram at dagens opptakssystem har blitt til klattvis over tid.
— Det er på høy tid med et helhetlig blikk på systemet slik det er blitt. Vi ønsker å snu alle steiner. I dette arbeidet har vi blant annet også sett til våre naboland, Sverige og Danmark, og deres regler for opptak til høyere utdanning. Og det er mange interessante forskjeller, forteller Aasen.
I en kronikk i Aftenposten midten av juli skrev hun at det vil være lønnsomt både for samfunnet og for individet at flere kommer fortere i gang med studiene.
— I nabolandene har blant annet andre opptakskriterier og begrensninger i bruk av privatisteksamen. Utvalget vurderer om lignende ordninger bør innføres i Norge, fastslo hun.
Likheter og forskjeller: Sverige
Det er opptakssystemet i Sverige og Danmark som ligner mest på det norske. Det er likevel mange vesentlige forskjeller.
Aasenutvalget har hentet inn fakta om begge lands opptakssystemer. Khrono har fått innsikt i noen av konklusjonene og fakta man har kommet fram til.
Sverige opererer med tre kvoter: En som kun tar hensyn til karakterer, en som rangerer etter Högskoleprovet, og en kvote hvor det er mulig å benytte alternative rangeringsmetoder. Högskoleprovet er en prøve man tar i forkant av at man vil studere, en prøve som mer tester dine egenskaper med tanke på det studielivet du skal ut i, heller enn kunnskapen du har tilegnet deg på videregående skole.
Den tredje kvoten med alternativ utvalg er valgfri å bruke, og blir den ikke brukt, går den ofte til karakterbasert opptak.
Minst en tredjedel av plassene skal benyttes til karakterer og minst en tredjedel til högskoleprovet. Studentene har mulighet til å bli rangert innenfor flere kvoter.
Danmark: To kvoter
I det danske systemet er det to kvoter. Den ene baserer seg kun på karaktersnitt fra videregående opplæring, omtalt som kvote 1. Den andre baserer seg på opptaksprøve, intervju eller test, i tillegg til karakterer fra videregående opplæring, omtalt som kvote 2. Regler for kvote 1 er fastsatt sentralt, på nasjonalt nivå.
Det er lærestedene selv som bestemmer størrelsen på kvotene, og kriteriene i kvote 2. Eksempler på slike kriterier er tester, prøver, motivasjonsbrev og intervjuer, eller andre krav. Danske myndigheter opplyser også at fastsettelsen av størrelsen på kvote 2 er med på å påvirke karakternivå som kreves i kvote 1 siden det blir færre plasser der og tøffere konkurranse om disse plassene.
Det kommer også fram av Aasenutvalgets arbeid at universitetene tar inn cirka 90 prosent av studentene på kvote 1, mens det gjerne er 50/50 ved andre typer høyere utdanningsinstitusjoner. Søkere som har gyldig vitnemål blir først vurdert i kvote 1, men kan konkurrere i kvote 2 hvis de ikke kommer inn.
Kvote 2 har blitt brukt for å rekruttere søkere til studiesteder hvor man har slitt med rekruttering, som for eksempel ved Syddansk universitet. Ved å bruke denne kvoten i større grad er det mulig for institusjoner å tiltrekke seg søkere som ikke har studiekompetanse, eller som vil ikke når opp i konkurransen i kvote 1 andre steder.
56 ulike innspill
I løpet av våren fikk Aasen-utvalget i alt 56 innspill om opptaksssystemet. I høringen var man bedt om å besvare endel ulike problemstillinger.
Et av spørsmålene som utvalget har bedt om innspill på er om opptak til populære studier kan skje på andre måter enn i dag, for eksempel loddtrekning eller opptaksprøver. Dette i stedet for å skille på desimaler på allerede høye poenggrenser, heter det.
Mange universiteter og høgskoler har uttalt seg om loddtrekning som opptaksmetode på populære studier. De fleste vender tommelen ned fordi de mener loddtrekning vil oppfattes som en urettferdig og uforutsigbar ordning.
Utvalgsleder Marianne Aasen sa til Khrono i juni at hun noterte seg denne skespsie, men at loddtrekning ikke er et helt ukjent fenomen som seleksjon ved opptak til høyere utdanning, og viser til at det praktiseres i Nederland for søkere som ligger over en bestemt poenggrense.
— Opptakssystemet gir også karakterpress på videregående
Utdanningsforbundet er landets største lærerorganisasjon innen videregående opplæring. I likhet med utvalgsleder Aasen mener de at dagens opptakssystem har noen ulemper. De ønsker et opptakssystem som i større grad enn i dag baserer seg på opptaksprøver.
— Men vi ønsker ikke at en opptaksprøve eller en standardisert test skal erstatte kvalifiseringen elevene får gjennom videregående opplæring. Det vil være et blindspor, sier nestlederen i Utdanningsforbundet, Hege Valås, til Aftenposten.
Kristin Vinje er administrerende direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).På spørsmål fra Aftenposten om opptaksprøver i høyere utdannings varer Vinje blant annet:
– Opptaksprøver er veldig ressurskrevende for institusjonene. Det som er positivt med opptaksprøver, er at alle får like muligheter til å teste seg. Man unngår ulikheter i ulike videregående skolers karaktersetting.