Debatt ● Siri Flagestad Kvalheim
Opptaksregler til høyere utdanning: Bingo eller fair play?
Mange tusen unge sitter akkurat nå og søker til høyere utdanning — mange sikter på de samme plassene. Det er et strategispill med kjente og ukjente faktorer.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Som underviser på et fakultet med populære studieplasser, snakker jeg jevnlig både med studenter som har fått studieplass og med unge som sterkt ønsker seg en studieplass hos oss. Disse unge menneskene forteller mye tankevekkende om opptaksreglene og strategi.
Kunnskapsdepartementet har som mål å sikre at opptaksreglene er rettferdige, transparente og treffsikre. Alderspoeng ble innført i 1997 for å gi eldre søkere en sjanse til å konkurrere om studieplasser.
Men i stedet for at de «gamle søkerne» søkte seg til studier, ble man gammel for å kunne søke!
Inntil videre er det fortsatt slik at man kan innkassere tilleggspoeng bare ved å vente, uavhengig om man tilbringer årene på sofaen, på backpacking eller i jobb. Har man noen desimaler for lite til å søke rett fra videregående (førstegangsvitnemål), blir det strafferunder (ordinærkvoten).
For de mest prestisjetunge studiene blir det mange strafferunder. At denne meningsløse ventingen snart blir fjernet, er på høy tid.
Men, det er ikke uproblematisk. Det nye forslaget til opptaksregler går ut på at karakterene fra videregående skole sett skal telle mer og man har færre muligheter til å kompensere ved hjelp av tilleggspoeng.
Et slikt system forutsetter at karakterene er rettferdige. Men er de det?
En student fortalte om sin matematikklærer som skal ha sagt til klassen: «om dere kommer opp til eksamen, kommer alle til å gå ned en karakter!». Ved utdeling av standpunktkarakterer bør samsvaret med eksamenskarakter være høyt. Kanskje var matematikklærerens utsagn sagt på fleip, men det faktum at nesten halvparten av elevene oppnår dårligere karakter på skriftlig eksamen enn standpunkt, gjør at man må stille spørsmål ved om man kan stole på standpunktkarakterer.
Igjen er guttene taperne. Skolesystemet favoriserer jentene. Lærerne liker jenter best. Når tilleggspoengene fjernes, vil det sannsynligvis ramme guttene mer enn jentene, fordi man reduserer muligheten til å kompensere for karakterene fra videregående skole. Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn kommer inn på prestisjestudier — og forskjellen vil antagelig øke med de nye reglene.
Studentene mine forteller at det første man gjør, er å ta opp alle fag hvor man hadde hatt eksamen. Om man har 5 i standpunkt og 5 på eksamen, kan man enkelt kvitte seg med en 5-er ved å gå opp til eksamen i samme fag på nytt.
For å unngå strafferunder er det, med de nye opptaksreglene, viktigere enn noensinne å velge «riktig skole».
Siri Flagestad Kvalheim
Rasjonelt sett skulle man tro at eksamenskarakteren var tellende fremfor standpunkt eller at man beregnet gjennomsnittet av standpunkts- og eksamenskarakter. Slik er det ikke; blir man trukket ut til eksamen, får man to tellende karakterer i samme fag.
For å unngå strafferunder er det, med de nye opptaksreglene, viktigere enn noensinne å velge «riktig skole». Bor man i en by med flere videregående skoler, er det oftest en kjent sak hvilke skoler som er strenge/realistiske med karakterene og hvilke som er de «snillere» skolene, hvor 6-ere deles ut hyppigere. Det er ikke grunn til å tro annet enn at det er noe sannhet i dette.
Systemet vi har i dag er omtrent som langrenn på ski, hvor smøreteamet kan være det som avgjør om man kommer på pallen.
Den virkelige golden-ticket får de som velger yrkesfaglig studieretning. En student fortalte at hun tok linjen «naturbruk» på videregående. Her behøvde hun litt over 3 i snitt for å komme inn og det var liten konkurranse fra medelevene. Hun fikk 6 i samtlige fag og behøvde bare å supplere med realfagene som krevdes for å komme inn på medisinstudiet.
Denne snarveien til gode karakterer er det flere og flere som har oppdaget. Det er ikke noe galt med å gå naturbruk eller andre yrkesfaglige linjer. Men det faglige innholdet avviker en hel del fra en studiespesialiserende linje. Å sammenlikne epler og bananer, og late som det er det samme, er ikke helt rettferdig!
Norske elever presterer nokså dårlig i realfag. I den siste TIMSS-vurderingen som ble offentliggjort i 2024, viste norske elever en svak nedgang i prestasjoner i både matematikk og naturfag. Likevel vil de nye opptaksreglene redusere antallet realfagspoeng fra videregående skole fra 4 til 2 poeng.
Hvilke realfag som gir disse poengene, er vanskelig å finne informasjon om. Noen av realfagene, er faktisk så avanserte at mange videregåendeelever ville hatt problemer med i det hele tatt å bestå. Selv for elever med solide ferdigheter i realfag, er høye karakterer vanskelig å oppnå.
Å fjerne realfagspoengene betyr i praksis å ta vekk et viktig insentiv for å ta disse fagene. Har man tenkt på konsekvensene av det?
Ulike studier krever ulike egenskaper og ferdigheter. For å bli tannlege bør man være flink å tilegne seg teorikunnskap, ha gode manuelle ferdigheter, kommunikasjonsferdigheter og være detaljorientert. Dessverre kan ikke alle studentene våre hake av for alle disse. Noen ville egnet seg bedre til andre studier.
I Norge baserer de fleste studiesteder seg på karakterpoeng — bare noen få har andre krav. Ved noen studier er det opplagt at bestemte egenskaper må være oppfylt, som god helse, godt syn og hørsel ved flygerutdanningen. Flere utenlandske universitet har opptak på grunnlag av opptaksprøve, noen med intervju og motivasjonsbrev. Noen studiesteder vektlegger kun karakterer fra fagene de vurderer som mest relevant.
Tilleggspoeng trenger ikke være noen dårlig løsning, men de må være relevante. Tilleggspoeng for yrkeserfaring fra pleie- og omsorg, vil være relevant for de fleste helseprofesjoner, i tillegg til å gi en samfunnsgevinst. Å dele ut tilleggspoeng for førstegangstjeneste i forsvaret er samfunnsnyttig og tidsriktig, men ekskluderer dessverre mange fra å kunne få tilgang til poengene.
Når skolevalg og karaktergiving er litt som bingo, er det kanskje mer rettferdig at alle starter likt ved startstreken, ved å ta samme opptaksprøve ved ønsket studiested. En opptaksprøve ville hatt særlig stor nytte ved studier med begrenset antall plasser, hvor det er kamp om plassene og hvor det stilles spesielle krav.
