Ønsker muligheten til å gi strengere straff i fuskesaker

Som Khrono skrev sist uke vurderer Kunnskapsdepartementet å gi Felles klagenemnd mulighet til å vedta en strengere reaksjon enn det opprinnelige vedtaket i fuskesaker. Ulike forslag til nye formuleringer i universitets- og høgskoleloven er sendt ut på høring.

Klager til Felles klagenemnd har økt kraftig de siste årene, fra rundt 70 i 2015 til rundt 400 i dag.

Marianne Klausen, leder for Felles klagenemnd og ser flere utfordringer med dagens system.

klagesaker

Departementet vurderer å la klagenemnda øke fuskestraff

Få får medhold i klagenemnda

— Hva tenker du om at regjeringen vurderer å gi klagenemnda anledning til strengere reaksjon?

— Felles klagenemnd har erfart at antall klagesaker har økt markant over flere år. Ut fra det statistiske materialet vi har, er det imidlertid få fuskesaker som behandles i nemnda som får et endret utfall i klagerunden. I flere av disse sakene er det åpenbart at klagen ikke vil føre fram og at dette må fremstå klart for klager og dennes advokat, skriver Klausen i en e-post til Khrono.

Hun forteller at de i enkelte saker også har satt ned utestengelsesperioden fra to til ett semester fordi den totale saksbehandlingstiden fram til klagebehandlingen har vært for lang, selv om klagen klart nok ikke kan føre fram.

— Dette er uheldig, mener Klausen.

— Samme prinsipp som eksamensklager

— Forvaltningsretten bygger på en to-instansbehandling der studenten skal kunne påklage et enkeltvedtak. Dette er et viktig prinsipp. Vi mener imidlertid at det hadde vært hensiktsmessig hvis klagesakene ble behandlet etter samme prinsipp som når studentene for eksempel klager på eksamenskarakterer. Der risikerer studentene å få lavere karakter etter klagen.

— En ordning hvor studenten kan risikere at reaksjonen blir endret til ugunst – men innenfor utestengelsespraksis - vil gi studenten et insitament til å vurdere om vedkommende mener det er slike feil ved institusjonens vedtak at klageadgangen skal benyttes, beskriver Klausen.

— En slik endring i loven vil sannsynligvis medføre at antall klagesaker går ned, og med det vil det bli frigitt ressurser til å behandle sakene som kommer inn til Felles klagenemnd med en kortere saksbehandlingstid enn i dag.

Klausen legger til at de i tillegg har saker hvor institusjonen utmåler en mildere reaksjon enn det som følger av rettspraksis og nemndas egen praksis.

— Dersom Felles klagenemnd har mulighet til å utmåle en riktig reaksjon i klagerunden – og i tråd med praksis – vil nemnda i større grad enn i dag kunne ivareta prinsippet om likebehandling på tvers av institusjonene og bidra til en mer ensartet praksis i sektoren, påpeker hun.

fuskesaker

Advokatutgifter til fuskesaker har mer enn doblet seg på ett år

— Inngripende for studentene

— Hva er etter ditt syn det mest problematiske med dagens ordning?

— Departementet peker i høringsnotatet på at det vil være inngripende for de studentene som får endret reaksjonen til ugunst. Dette er det ikke vanskelig å være enig i. Likevel er det viktig å ha med seg at kun et fåtall av de som klager på et vedtak om utestengelse grunnet fusk, får endret vedtaket til sin fordel. I dette ligger det at Felles klagenemnd i de aller fleste sakene kommer til at studenten har fusket med viten og vilje, understreker Klausen.

Hun sier at lovgiver har ansett slike handlinger som skadelige og derfor besluttet å sanksjonere dem med utestengelse i opptil ett år.

— Inngripen overfor studenten må derfor veies opp mot den skadelige handlingen studenten har gjort seg skyldig i. Det problematiske er derfor at de mekanismene som ligger i forvaltningsloven og som begrunner en tre måneders frist, ikke fungerer etter sin intensjon. Når lovbestemmelser ikke oppfyller sitt formål, må det tenkes nytt.

— Riktig bruk av ressurser?

— Burde studentene betale litt av regningen selv?

— Mange fuskesaker er ikke rettslig sett spesielt kompliserte, og studentene vil kunne ivareta sine interesser på en god måte i klagerunden uten juridisk bistand. Utgangspunktet for advokatkostnader i forvaltningsloven er videre at dersom et vedtak blir endret til gunst for en part skal vedkommende tilkjennes dekning av nødvendige advokatkostnader. I dag er studenten sikret dekning av advokatkostnadene uavhengig av utfallet, forklarer Klausen.

Hun poengterer også:

— Når vi ser hvor få fuskevedtak som blir endret til gunst for studenten, også etter overprøving i domstolen, mener jeg som leder at det kan være riktig å se på om dekning av kostnader ved advokatbistand uavhengig av resultat i alle tilfeller er riktig bruk av samfunnets ressurser.