Om kort tid søker høgskolen om å bli universitet. Men navnet er ikke bestemt

Det har vært en lang vei med mange humper. I mer enn 20 år har det vært planer om et universitet i Innlandet.

I 2020 fikk Høgskolen i Innlandet (HINN) nei på søknaden sin om å få bli universitet. Men å gi opp var aldri på bordet.

Den nye søknaden har blitt utsatt flere ganger. Og skal vi tro rektor Peer Jacob Svenkerud er den nå rett rundt hjørnet.

— Den er ferdig skrevet, men det gjenstår fortsatt finpuss. Vi opplever at vi har en sterk søknad. Men det er viktig å understreke at det aldri er noen garanti, sier han.

Det er styret som bestemmer når søknaden skal sendes.

— Slik det ligger an nå, kommer jeg til å legge fram en innstilling før jul på at vi skal sende en ny søknad, sier Svenkerud.

Siden avslaget i 2020 har høgskolen blant annet ansatt nye folk i stor skala.

På en markering torsdag kveld kunne høgskolen blant annet feire 31 nye doktorgrader det siste året. I tillegg har det vært 25 interne opprykk, hvorav 15 er nye professorer.

Dette henger nøye sammen med muligheten deres for å bli universitet. For forskriften stiller en rekke krav til høgskoler som vil ta steget opp. Det er Nokut, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som skal behandle søknaden.

Da de vendte tommelen ned i 2020, begrunnet de det med at høgskolen hadde for få avlagte doktorgrader, for mange studenter per faglig ansatt, for lav formell kompetanse hos de ansatte, samt at forskningen ikke holdt høy nok kvalitet.

Dette har høgskolen jobbet knallhardt med siden sist. Så hva er status nå? På ett område kan høgskolen si klart og tydelig at de er i mål. Men på andre områder er ikke kriteriene like tydelige, og svarene er mindre sikre. Men pilene peker riktig retning.

• Les også: — Norge trenger et universitet i Innlandet

Har de nok doktorgrader?

Svaret er ja. Kravet i forskriften er overoppfylt. Det kreves at de skal ha uteksaminert minst fem doktorander på minst to av doktorgradsstudiene over en treårsperiode. De har klart dette på tre doktorprogrammer, opplyser høgskolen.

De har også tilstrekkelig antall kandidater på sine tre programmer.

Det siste året har 31 disputert, og året før 29. Prognosene tilsier også at de skal klare å opprettholde nødvendig gjennomstrømming framover, opplyser de.

Har de mange nok faglig ansatte?

I 2020, da Nokut vente tommelen ned, mente de at høgskolen hadde for mange studenter per ansatte. De hadde 21,5 heltidsstudenter per faglige årsverk. Dette var nesten dobbelt så høyt som det nasjonale snittet for universiteter, og også vesentlig høyere enn de nye universitetene HINN sammenlignet seg med, understreket Nokut.

Nå har tallet sunket til 17,97. Om det er godt nok for Nokut, gjenstår å se. Dette er fortsatt det høyeste blant de statlige høgskolene. Og et godt stykke over universitetene, der det er litt over ni studenter per faglige årsverk.

— Poenget er å vise at vi har tatt signalene på alvor og har hatt fokus på å gjøre forholdstallet mindre. Vi er klar over at vi fortsatt ligger litt over sammenlignbare institusjoner. Men vi har også en spesiell struktur og sammensatt fagportefølje som forklarer noe av det, sier rektor Svenkerud, og viser til at de blant annet har mange nettstudenter.

Han forteller at de har økt antall faglige ansatte med 37 prosent siden 2018.

— Hvordan har dere klart å finne penger til det?

— Vi har hatt ganske mye oppspart kapital. Og vi har også fått betydelig støtte utenfra for å styrke satsingen vår, sier han.

Sparebankstiftelsen Hedmark har til sammen gitt høgskolen 167 millioner kroner for å hjelpe dem å bli universitet.

Har mange nok doktorgrad?

Nokut mente også at det var for få ansatte i førstestillinger; stillinger som krever doktorgrad.

I 2020 var 58 prosent ansatt i førstestillinger, mens det nå har økt til 65 prosent. Dette er høyere enn snittet for de andre statlige høgskolene, men lavere enn hos universitetene.

Siden 2018 har de fått rundt 150 flere årsverk med førstekompetanse.

Men forskriften sier ikke noe om akkurat hvor mange førstekompetente som kreves for å bli universitet.

— Vi føler oss sikre på at vi har et godt tall. Men vi må også synliggjøre at denne førstekompetanseandelen skal ytterligere opp. Og det jobber vi med, sier Svenkerud, og viser til at de har som mål at tallet skal over 70 prosent på sikt.

De bruker betydelig mer penger enn tidligere på intern kompetanseheving, sier han.

— Dette er gjenstand for skjønn. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til det å sende inn en universitetssøknad. Det er strenge krav, og det skal det være. Derfor er det umulig å si at dette er vi helt sikre på at er bra nok, sier rektoren.

Holder forskningen deres høy nok kvalitet?

Forrige gang oppfylte ikke høgskolen kravet til forskning av høy internasjonal kvalitet, ifølge Nokut. Her ligger blant annet hvor mye og hvor de ansatte publiserer.

Publiseringstallene for 2022 har ikke kommet ennå, men rektor Svenkerud sier:

— Dette er et område som vi har hatt sterkt fokus på, og som Kunnskapsdepartementet har sagt at vi skal ha ytterligere fokus på. Vi har satt i gang en rekke tiltak for å øke publiseringen, og vi forventer at den skal øke ytterligere framover.

— Hvordan har utviklingen vært?

— Vi begynner nå å se resultater av arbeidet vi har lagt ned som vi tror vil gi god vekst i tiden som kommer. Vi har også hatt en stor vekst i antall ansatte, og det tar også tid før publiseringene som kommer med nye årsverk blir synlige på statistikken. Men vi har høyere ambisjoner på forskningssiden enn hva som er synlig på statistikkene nå.

Tidligere i år fikk de en ganske nedslående tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet:

«Gitt universitetsambisjonen, forventer departementet at høgskolen styrker sin posisjon som forskningsinstitusjon og øker bidragsinntektene fra Forskningsrådet,» het det tilbakemeldingen fra etatsstyringen i 2022.

Hva skal universitetet hete?

Navnet på universitetet er ikke spikret. I forbindelse med den forrige søknadsprosessen ble det riktignok holdt en navnekonkurranse. Da landet styret på «Universitetet i Innlandet» som arbeidstittel. Men det er ikke formelt vedtatt. Det er styret som må vedta hvilket navn høgskolen går for.

— Nå må vi vurdere om vi skal gjøre en ny navneprosess. Det har vi ikke tatt stilling til. Vi har ikke brukt så mye energi på hva en ny institusjon skal hete. Så navneprosessen kan komme opp igjen. Vi tar det når den tid kommer, sier Svenkerud

— Hva synes du universitetet skal hete?

— Jeg har ikke lyst til å gi noen føringer på det som måtte komme. Jeg har ikke tatt stilling, og jeg synes ikke det er så fryktelig viktig akkurat nå.

Rektoren ønsker ikke å kommentere hva han er mest bekymret for når Nokut skal behandle søknaden.

— Hvis ting går deres vei, når tror du dere kan kalle dere universitet?

— Det er litt vanskelig å si. Dette kan gå ganske fort, eller det kan lengre tid. Det er avhengig av fremdriften til Nokut.

— Er det for optimistisk å håpe på noe før sommeren?

— Ja, det tror jeg kanskje er litt for optimistisk.

Universitetsnavn

Dette sier rektor om det kommende universitetsnavnet til Høgskolen i Innlandet