Ny minister — ny vår for norsk forskning?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter tre og et halvt år med ministerposten for forskning og høyere utdanning har Senterpartiet lyktes særlig godt med én ting: å etablere en fortelling om at forskning- og høyere utdanningsfeltet må bygges ned, ikke opp. Men som vi erfarer, blant annet ved å se til våre naboland, er ikke kutt i kunnskapssektoren en nødvendighet, ei heller i krevende geopolitiske og økonomiske tider. 

Tvert imot. I Finland har partiene kommet til tverrpolitisk enighet om en ambisiøs forskningssatsing, som skal øke innsatsen kraftig fram til 2030, med ambisjon om å være i front når det kommer til både forskning og innovasjon, dette i en situasjon med stramme budsjetter. 

Ny regjering

Ny statsråd: — Det skal merkes at det er Arbeider­partiet som styrer denne sektoren

«Den beste forskningen skal stå i fokus», uttalte den svenske utdanningsministeren da han presenterte årets statsbudsjett. Budsjettet innebar et historisk løft for svensk forskning og en pott som vil ligge på hele 6,5 milliarder svenske kroner i 2028.

De samlede forskningsbevilgningene hadde i Norge som kjent en realnedgang på 3,49 prosent i årets budsjett, som prioriterer fagskoler, desentralisert utdanning og visse tematiske satsinger. Skal vi tro avgåtte minister Hoel, sto doktorgrads­utdanningene for tur. Rett før hans avgang foreslo han en gjennomgang, blant annet for å gjøre dem mer arbeidslivsrettede.

Akademiet for yngre forskere (AYF) har gjentatte ganger uttrykt bekymring for hva denne politikken medfører, både knyttet til rekruttering til forskeryrket og hva angår konsekvenser for samfunnets kunnskapsberedskap. 

Debatt ● Sunniva Whittaker (UHR)

Kunnskap for en bedre framtid

Vår nye minister for forskning og høyere utdanning kan snu en uambisiøs og introvert dreining i norsk forskningspolitikk. Vi har følgende tre forslag til den påtroppende ministeren:

1. Initier en tverrpolitisk forskningssatsing: Kunnskapsberedskap er for viktig til å være partiavhengig, og krever enighet om langsiktig og forutsigbar finansiering av forskning og innovasjon, ikke minst i spørsmål knyttet til klima og grønn omstilling. Som AYF og åtte andre organisasjoner skriver i Kunnskapserklæringen, vil en slik satsing gi forskningsmiljøene, næringslivet og offentlig sektor mulighet og trygghet til å bygge forskningskapasitet og omstillingskraft for samfunnet.
   
   
2. Sats på grunnforskningen: Ingen kan forutse med sikkerhet hvilke kunnskapsbehov samfunnet vil ha i fremtiden, noe Sveriges minister for forskning og høyere utdanning også påpekte da han presenterte årets forskningssatsing. Denne utfordringen krever en større satsing på grunnforskning.
   
   Eksemplene på grunnforskningens betydning er mange, men la meg nevne ett: Uten språk- og medievitere kan vi ikke utvikle modeller for å sile ut desinformasjon og falske nyheter, som i World Economic Forum sin globale risikorapport anses som den største trusselen mot demokratiet. En person med doktorgrad innenfor et spesifikt fagfelt blir ikke bare ekspert på dette feltet, men går ut med kunnskap som er overførbar til en rekke andre samfunnsområder. Derfor må doktorgradsutdanning innen grunnforskning styrkes. 
   
   
3. Styrk internasjonaliseringen: En krevende global sikkerhetssituasjon fordrer mer ansvarlig internasjonalt samarbeid — ikke mindre, slik statsminister Støre også påpekte på Kontaktkonferansen i januar. Behovet for forskningssamarbeid på f.eks. klimafeltet er stort, og begrenser seg ikke til land innenfor EU. Like fullt har regjeringen i løpet av de siste 3,5 årene fjernet så godt som alle potter for institusjonelt samarbeid med universiteter i land utenfor EU. Disse kuttene kan bøtes på noe ved å reversere bortfall av globale samarbeidsprosjekt og ved å innføre rause, effektive stipender for internasjonale studenter. 

Debatt ● Tanja Storsul og Christen Krogh

Tre råd til Sigrun Aasland — helt gratis

Forskning er en investering, ikke en utgift. I 2020 kom evalueringen av EUs store forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Samfunnsgevinsten av forskningen som kom ut av dette programmet var formidabel: 1 euro investert ga 5 euro tilbake, ifølge rapporten. 

Med dette som bakteppe spør vi påtroppende forskning- og utdanningsminister: vil regjeringen fortsette å bidra til at Norge sakker akterut på den internasjonale forskningsarenaen, eller vil en ny minister heller satse på forskning og bidra til å styrke den norske kunnskapsberedskapen? 

Debatt ● Øyvind Bryhn Pettersen

En utenlands­student i Kunnskaps­departementet