Åpen Publisering
NTNU snur, dropper likevel ikke avtale med storforlag
Norge har forhandlet fram en ny avtale om åpen publisering med storforlag. Det bidrar til at NTNU snur og likevel ikke vil droppe avtalen med forlaget.
— Det er en budsjettmessig nødvendighet.
Det sa biblioteksjef Sigurd Eriksson til Khrono i november. Han hadde blikket rettet mot avtaler om åpen publisering med de største forlagene i verden innen vitenskapelig publisering. De var blitt kostbare for universitetet, som vurderte å droppe en av dem.
— Kostnadsutviklingen i avtalene gjør at vi må vurdere å kutte i de store avtalene. Det betyr å ikke fornye en av dem, sa Eriksson den gang.
Noen måneder senere bekreftet Eriksson i Universitetsavisa at de kom til å droppe avtalen med forlaget Wiley, en av de fire store.
Men nå bekrefter Eriksson overfor Khrono at de snur. De skal ikke droppe avtalen verken med Wiley eller med noen av de andre avtalene. Biblioteksjefen sier at de har fått på plass avtaler med forlagene Springer Nature, Taylor & Francis og Wiley innenfor årets budsjettramme, mens avtalen med giganten Elsevier ble fornyet i fjor.
Forhandlet fram ny avtale
Det er ikke tilfeldig at de snur akkurat nå.
I flere måneder har det fra norsk side blitt forhandlet om en ny avtale om åpen publisering med nettopp Wiley. Nå er denne avtalen i det store og hele på plass, selv om det fortsatt gjenstår noen detaljer, ifølge kunnskapssektorens tjenesteleverandør Sikt.
I forhandlingene med storforlagene har det fra norsk side handlet om både pris og publiseringsbegrensninger, en har blant annet ikke ønsket begrensninger på hvor mange artikler som hvert år kan publiseres med åpen tilgang, kjent som Open Access.
Da det ble kjent at NTNU ville droppe akkurat Wiley, begrunnet Eriksson det med at de i minst grad oppfylte de norske kravene om prisreduksjon og publiseringskvoter.
Alle detaljene er altså ikke klare, men ifølge en nyhet om avtalen publisert av OsloMet, er det ingen publiseringskvoter i den nye avtalen, i motsetning til tidligere avtaler med Wiley. OsloMet opplyser også om at de kommer til å slutte seg til avtalen.
Sigurd Eriksson ved NTNU sier på sin side dette:
— Det har vært en positiv utvikling i forhandlingene med Wiley etter at NTNU informerte om utfordringene med å finne rom til alle de store forlagsavtalene innenfor budsjettrammen. Prisreduksjoner og ubegrensede kvoter for publisering har vært viktige mål for forhandlingene.
Gikk ut ved nyttår
Det er snakk om en såkalt «publiser og les»-avtale, som skal sikre lesetilgang for ansatte ved institusjonene som er omfattet, samtidig som forskerne skal kunne publisere med åpen tilgang i tidsskriftene som er omfattet av avtalen.
Norge har de siste årene framforhandlet en rekke slike avtaler. Det er i tråd med Plan S, som krever at all forskning finansiert av aktørene bak Coalition S, blant annet Norges Forskningsråd og EU, skal publiseres med åpen tilgang. Avtalene er ment å legge til rette for en overgang til åpen publisering, men fristen er satt til utgangen av 2024. Etter dette skal det være slutt på slike avtaler.
Ved nyttår gikk en rekke avtaler Norge hadde inngått ut, blant annet med de fire store. I fjor ble avtalen med Elsevier fornyet, på tampen av året ble også en ny avtale med Springer Nature banket på plass.
For de andre store var det ingen avtaler på plass ved nyttår, og først nå er det klare avtaler med alle de fire store.
Publiseringsvolumet gikk ned
Da Khrono skrev om at NTNU i høst vurderte å droppe en av avtalene, pekte Eriksson på at kostnadene forbundet med de kommersielle forlagsavtalene har økt over flere år, langt over de årlige justeringene av budsjettrammen for litteratur- og publiseringskostnader ved universitetet.
Han kunne også opplyse om at publiseringsandelen i «publiser og les»-avtalene, for universitetsbiblioteket ved NTNU, utgjorde 87 prosent av de totale publiseringskostnadene i 2021, med en prislapp på over 35 millioner kroner. Mer enn 80 prosent av publiseringskostnadene kom gjennom avtalene med Elsevier, Springer Nature, Wiley og Francis & Taylor.
Men når de nå varsler at de ikke vil kunne noen av disse avtalene, peker ikke Eriksson bare på den ferske avtalen med Wiley. Han trekker også fram to andre forhold som har bidratt til noe større handlingsrom.
— Det første er at publiseringsvolumet som kjent gikk ned i 2022 sammenlignet med 2021. Det medfører noe reduserte publiseringskostnader. Vi har justert budsjettprognosen i samsvar med 2022-tallene. For det andre er det redusert pris- og valutausikkerhet når vi nå har kommet til mai og kjenner prisnivået i alle avtaler, og mange av regningene fra forlagene er betalt. Det gjør at vi kan ta ned usikkerhetsavsetningen, sier han.
Han legger til at det var økonomiske vurderinger som lå til grunn for bruddet, og at det er økonomiske vurderinger basert på bedre forutsetninger som nå ligger til grunn for at de nå kan fornye avtalen.
— Vi er glade for at Wiley har respondert positivt på de nasjonale forhandlingskravene, om enn sent, sier han.
Eriksson opplyser om at fornyelsen av avtalen med Wiley ble diskutert i NTNUs bibliotekråd onsdag denne uka, og at de støttet avgjørelsen om å fornye avtalen.