NTNU har kuttet 260 årsverk på ett år  

Økonomiske nedgangstider ble et tema også på torsdagens styremøte ved NTNU. Plan for økonomisk fordeling mellom fakultetene og Vitenskapsmuseet ble lagt fram, i tillegg til langtidsperioden. 

NTNU nedbemanner, kutter og oppsigelser er varslet. 

Styremedlemmer etterspurte svar på om det er tegn til at tiltakene virker.

— Hva er framtidsutsiktene? Det vil jeg ha bedre svar på. Er det noe spesielt i høst som gjør at tiltakene gjør at framtidsutsiktene er bedre enn tidligere, spurte styremedlem Peder Brenne. 

— 260 færre årsverk

Direktør Bjørn Haugstad svarte:

— Det tydeligste tegnet er at antallet vitenskapelig årsverk på NTNU er 260 lavere i år. Om lag 150 av disse årsverkene er utdannings- og rekrutteringsstillinger. Jeg oppfatter at dette er litt i overkant, men midlertidige stillinger er de enkleste å kutte på når det skal skje raskt, men vi kan ikke fortsette slik. 

Kuttene i antall årsverk er før de varslede oppsigelsene trer i kraft. Det er særlig ved  Fakultet for medisin og helsevitenskap og Institutt for lærerutdanning at den økonomiske situasjonen er mest dramatisk. 

Nok en gang uttrykte både NTNUs ledelse og styremedlemmer frustrasjon over at bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet skrumper inn. For 2025 er bevilgningene på 8.2 milliarder kroner, det er en realnedgang på 0,5 prosent.

I kroner og øre blir dette kutt på 43 millioner. Inkludert lønnsjustering blir nedgangen enda større. 

— Unngå ostehøvelkutt

— Vi er en organisasjon i omstilling. Det arbeides kontinuerlig med tiltak. I langtidsbudsjettet levert i november 2024 ser vi at de iverksatte tiltakene har hatt noe effekt, men vi har hatt en kontinuerlig nedgang i rammebevilgning fra Kunnskapsdepartementet, sa rektor Tor Grande. 

Han ønsker ikke at NTNU skal bruke ostehøvelkutt, det vil si kutte jevnt over all virksomhet. 

— Det må vi unngå. Da må aktivitetsnivået reduseres og det arbeidet pågår. 

Bjørn Haugstad pekte på at de ser at prognosene ofte er litt optimistiske, særlig på studiepoeng. 

— Men på NTNU avlegges det flere enn tidligere. Til tross for budsjettkutt, så leverer NTNU bedre i dag enn tidligere på alle relevante kvantitative indikatorer, sa Haugstad. 

— Høl i huet

Ansattrepresentant Bjørn Skallerud viste til Statistisk sentralbyrås tall for prisstigning, og pekte på at da blir bildet av økonomien enda mer alvorlig. 

Tar man hensyn til pris- og lønnsjustering vil den reelle realnedgangen være oppunder en prosent.

Skallerud pekte på at prisstigningen fra 2018 har vært på 24 prosent, og bevilgninga til NTNU var da på 6,6 milliarder. Han pekte på at hvis man holder samme nivå på inflasjonen fram til 2028, så burde NTNU få 9,9 milliarder i 2025 og ikke det tildelte beløpet på 8,2 milliarder. 

— Skal over 1 milliard bort, må mange mennesker bort. Er det det regjeringa vil? På meg virker det høl i huet. Dette er veldig alvorlig for NTNU og Norge, sa Skallerud. 

Haugstad sa at gapet ikke er så stort i nominelle tall, men sa seg ellers enig i at Situasjonen er alvorlig hvis dette gapet opprettholdes over tid. 

— Da er NTNU en helt annen institusjon hvis ikke noe skjer, advarte han.