NTNU bommer på ytringsfriheten igjen

Så har de klart det ennå en gang, NTNU. Å bomme i håndteringen av spørsmålet om akademisk ytringsfrihet. 

Denne gangen er det universitetsstyret som på forhånd har bestemt at styrets drøfting av rektor Anne Borges håndtering av saken rundt kjernekraft, skal skje bak lukkede dører.  

NTNU

Stenger dørene for deler av ekstraordinært styremøte

To av paragrafene styret gjemmer seg bak er Offentleglova § 13 og Forvaltningsloven § 13. De omhandler taushetsplikt om noens personlige forhold. 

Det er svært vanskelig å se for seg at rektor Anne Borgs oppfatning, praktisering og håndtering av akademisk ytringsfrihet kan handle om hennes «personlige forhold» og dermed være underlagt taushetsplikt. 

Det finnes vel knapt noe mer offentlig enn en universitetsrektors mening og håndtering av spørsmål rundt akademisk ytringsfrihet. 

At universitetsstyret på fohånd vedtar at denne delen av møtet skal holdes lukket, borger heller ikke for at landets største universitet skjønner hva denne saken handler om. Slik bommer de igjen. 

Rektor Anne Borg har fått sterk kritikk fra flere hold etter at hun i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv gikk ut og kritiserte måten to NTNU-ansatte i samme avis hadde omtalt en rapport om kjernekraft på.

Førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland og postdoktor Martin Nødland Hjelmeland i avisen omtalte rapporten både som et bestillingsverk og som «partsinnlegg og påvirkning kjøpt og betalt av Fornybar Norge» da den ble lansert.

— Da jeg leste artikkelen leste jeg den som at den ordbruken kunne oppfattes som NTNUs syn på saken, svarer NTNU-rektoren på spørsmål fra Khrono om hvorfor hun forfattet leserinnlegget.

NTNU-rektoren er blitt drevet fra skanse til skanse i saken, og etter hvert som den utviklet seg viste det seg at da hun gikk ut med refs av sine egne forskere i leserinnlegget, så var hun fullt klar over at hun ville få kritikk: 

Debatt ● Anne Borg

NTNUs forskere har full ytringsfrihet

 «Det er ikke ofte jeg går sterkt ut, og jeg må helt sikkert tåle kritikk ift ytringsfrihet, men det må en jo tåle,» skrev rektor Borg i en e-post til Norsk Industri-direktør Knut Sunde.  

Universitetsavisa har gjengitt flere sms'er og e-poster som har gått mellom NTNU-rektoren og ledelsen i Norsk industri, som vitner om at Borg har latt seg presse av Norsk Industri-ledelsen til å refse, eller rykke ut mot sine forskere og deres kritikk av en rapport om kjernekraft.

Tre vitenskapelig ansatte styremedlemmer har bedt om ekstraordinært møte der de blant annet etterlyser en begrunnelse for rektors innlegg i DN, prosessen og håndteringen i etterkant.

— Vi må få vite hvordan ledelsen ser på akademisk ytringsfrihet, om hvordan ledelsen har jobbet med akademisk ytringsfrihet i etterkant av Eikrem-saken, og hvordan vi ivaretar vår uavhengighet i forhold til sterke næringsinteresser. Det er også aktuelt å diskutere lederutvikling og god ledelse på NTNU, sier et av styrmedlemmene ved NTNU, Ingrid Bouwer Utne, til UA. 

Her kan vi ikke gjøre annet enn å skrive under på det samme. 

Men i tillegg til dette, må også styret gå i seg selv, og gjøre om vedtaket som er fattet på forhånd om at deler av styremøtet i denne saken skal foregå i hemmelighet. 

Les også fra 2021

Rektor Anne Borg: «Ytringsfriheten skal ha gode vilkår ved NTNU »

Styret har til enhver tid juridisk lov til å lukke sine møter, selv om det i utgangspunktet og i loven heter at de skal være åpne. 

Om det skal finnes kun én eneste sak som bør være åpen i styret hos NTNU, så er det nettopp denne. Den går helt i kjernen av hva som er og skal være viktig i akademia. En rektor skal ikke legge seg opp i hva hennes forskere måtte mene og uttale seg om. 

Rektor har sagt unnskyld til forskerne og hun har skrevet nytt leserinnlegg om at NTNUs forskere har full ytringsfrihet. 

Og det sier sitt at hun er nødt til å skrive innlegg  og understreke dette, atter en gang. Slik hun etter flere kritiske saker ved universitetet måtte gjøre i en sommerhilsen til sine ansatte i 2021, og slik hennes forgjenger Gunnar Bovim måtte gjøre det under Eikrem-saken. 

At det aller øverste styringsorganet bestemmer seg for å lukke for sin egen debatt og deres syn på rektors håndtering av denne saken, er et stort paradoks. 

Ytringsfrihet har ingen verdi i lukkede rom. Og det er ingen skam å snu, selv for et universitetsstyre. 

Les også fra 2018

Ytringsfriheten et ufravikelig prinsipp