Norsk student­organisasjon sier nei til opptaks­prøve

Norsk studentorganisasjon (NSO) er på mange punkter enig med utvalget som har foreslått store endringer i opptakssystemet. Men organisasjonen ønsker at man ser til Danmark heller enn Sverige for å finne en alternativ inngang til høyere utdanning.

Det norske opptakssystemet er overmodent for fornyelse, mener NSO, som påpeker at mange lenge har vært bekymret for at unge mennesker bruker år og mye penger på å forbedre karakterene fra videregående skole for å komme inn på drømmestudiet.

Opptaksutvalget foreslår at man ikke skal kunne forbedre karakterer, og vil innføre et delt opptak, der hovedtyngden skal komme inn via karakterer fra videregående, men der man også kan komme inn gjennom en egnet opptaksprøve. En slik løsning har man i Sverige.

opptak

Solid støtte til å droppe alders- og kjønnspoeng

NSO skeptisk

Norsk studentorganisasjon er skeptisk til en nasjonal opptaksprøve.

— Vi mener at utvalgets løsning ikke vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller, men i stedet videreføre de utfordringene vi har med dagens privatistsystem. Vi er også redd for at en opptaksprøve kan føre til en studentmasse med et stort gap i faglige forutsetninger for utdanningen, avhengig av om du har kommet inn gjennom karakterkvoten eller opptaksprøvekvoten, skriver NSO i sin høringsuttalelse.

I stedet ønsker NSO en alternativ vei, der man i tillegg til karakterer gjør en mer helhetlig vurdering av søkerne ut fra blant annet erfaring, egnethet og motivasjon. Hva som vektlegges kan variere fra studium til studium. For eksempel kan erfaring fra å ha jobbet på sykehjem telle positivt ved opptak til sykepleierstudiet, mens tallforståelse, vist gjennom en fagspesifikk opptaksprøve, kan telle positivt til en bachelor i matematikk, skriver NSO.

• Les også: NSO sitt høringssvar

— Opptaksprøve kan gi nytt press

NSO-leder Maika Marie Godal Dam sier de er bekymret for at den foreslåtte opptaksprøven vil ha noen av de samme negative mekanismene ved seg som dagens system har.

— Vi er bekymret for at denne alternative veien vil føre til at mange unge mennesker bruker betydelige midler og tid på å forberede seg til en sånn type prøve, og at vi således ikke får bukt med det som er noe av den store innvendingen mot dagens opptakssystem, sier Dam til Khrono.

— Vi ønsker jo alle sammen at unge mennesker raskere skal kunne komme i gang med sine studier, en opptaksprøve er etter vårt syn ikke nødvendigvis den beste løsningen, sier hun.

Dam trekker også fram at NSO ser for seg at en slik opptaksprøve blir godt egnet for de som er gode til å pugge, og at det ikke nødvendigvis gir de studentene som burde få det, muligheten for en sjanse.

— Derfor foreslår vi en annen metode. Den ligner veldig på det opptakssystemet man har i Danmark, forteller Dam.

— Relevant kompetanse skal kunne gi inngang

Kort fortalt går NSO sitt system ut på følgende: Hoveddelen av opptaket skal fortsatt være gjennom karakterer fra videregående skole, men man gir universiteter og høgskoler mulighet til å vurdere studentene individuelt eksempelvis gjennom relevant kompetanse.

— Si at du har jobbet to år i barnehage, og ønsker å bli barnehagelærer. Du har ikke gode nok karakterer fra videregående til å komme rett inn, men hvis dine to år med kompetanse får telle, kan du få plass, eksemplifiserer NSO-lederen.

Dam legger til at NSO er opptatt av at det ikke må være for stor kompetansegap forskjell på studentene, så de mener det bør etableres en minimumsgrense på karaktersnitt.

— Et annet eksempel vi har brukt er Åste på 30 år som ønsker å studere matematikk. I karakterkvoten er snittet 55 poeng for å komme inn, en del høyere enn Åste sine 48 poeng.

Åste får en ny sjanse gjennom sideveien, der utdanningsinstitusjonen har satt en minimumsgrense på 45 poeng. For søkere over denne grensen, vektlegger utdanningsinstitusjonen tallforståelse, som de tester gjennom en prøve. Åste er god i matematikk og får et godt resultat på prøven. Utdanningsinstitusjonen vurderer at Åste sitt karaktersnitt og prøveresultat gjøre henne godt rustet til matematikkstudier og hun får tilbud om studieplass.

Kan spare ressurser på sikt

— Det er jo utdanningsinstitusjonen selv som best vet hva studenter bør ha av kompetanse og hva som kreves av dem for å klare et studium. I tillegg tror vi at vår løsning vil resultere i mer motiverte studenter, og at man i etterkant vil se det på at flere fullfører, og fullfører på normert tid, sier Dam.

— Løsningen er dyr og vil ta tid?

— Ja, det vil koste mer med en slik løsning, men vi er sikre på at både studentene og samfunnet vil få det igjen i etterkant ved at man som akkurat nevnt for mer motiverte studenter og mindre frafall, sier Dam.

Hun trekker også fram at man på en del masterprogrammer ved norske universiteter og høgskoler har etablert opptak som ligner det NSO foreslår gjennom motivasjonsbrev og andre løsninger.

— Universiteter og høgskolene støtter forslaget om opptaksprøve. Dere går en annen vei, hva tenker dere om det?

— Vi har notert oss at sektoren går den veien, men vi opplever at mange er nysgjerrige på våre forslag, og mange tar kontakt for å høre mer om denne modellen. De klarer å gjennomføre dette i Danmark, så da klarer vi det nok her også, sier Dam.

Delt syn hos studenter

Ved OsloMet er studentparlamentet skeptisk til å ha en opptaksprøve for opptak til høyere utdanning og setter spørsmålstegn ved prosentandelen som foreslås i kvoten for opptakspøver.

Studentene mener også at det blir forvirrende å kalle det en opptaksprøve, fordi mange utdanninger allerede i dag har opptaksprøver ved siden av de ordinære kriteriene for opptak, for eksempel produktdesign ved OsloMet. Derfor ønsker de at det heller skal kalles en rangeringsprøve.

Studentparlamentet ved UiT støtter på sin side opptaksutvalgets forslag om opptaksprøvekvote, og er enig med utvalget i at det bør settes et tak på hvor mange ganger man kan ta prøven.

I høringsuttalelsen sier UiT-studentene at det bør være høyt under dette taket, tilstrekkelig høyt slik at ikke en dårlig avlagt prøve føles knusende, eventuelt at det settes et maksimalt antall forsøk i løpet av ett år.

Ønsker fagspesifikke prøver

Også studentparlamentet ved Universitetet i Bergen stiller seg i utgangspunktet positiv til innføringen av opptaksprøve, men etterlyser mer vurdering av fagspesifikke opptaksprøver. Det vil si at opptaksprøver til realfagfaglige studier vektlegger mer realfaglig kompetanse enn annet kompetanse, på samme måte som opptaksprøver til studier innen humaniora vektlegger mer kompetanse innen humaniora enn annen generell kunnskap, skriver UiB-studentene.

Også ved Universitetet i Oslo er studentparlamentet usikker på om det vil være mulig å utforme en generell opptaksprøve som vil være tilpasset alle studier, og mener man bør vurdere mulighetene for å ha noen forskjellige og mer fagspesifikke opptaksprøver.