NIFU vil grunnfinansiere kommers­ialiserings­system

Utredningen har NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) gjort på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.

Utsatt for kritikk

I rapporten pekes det på at systemet med de såkalte teknologioverføringskontorene (Technology Transfer Office, TTO) har vært preget av «kritikk, omorganiseringer og endringer i omgivelser og rammebetingelser», heter det i rapporten.

Arbeidsgruppen forklarer at forskningsinstitusjonene sliter med å få fart på kommersialiseringsarbeidet.

«FoU-institusjonene har strevd og fortsatt strever med å integrere kommersialisering på en god måte i sin overordnede virksomhet. I tillegg er TTOene hybride organisasjoner som befinner seg skjæringspunktet mellom det offentlige og private», skriver arbeidsgruppen som har laget utredningen i sitt sammendrag.

les Også

Deler ut 195 millioner kroner til nyskapende teknologiprosjekter

Grunnfinansiering

De foreslår fire modeller for organisering, men peker på at dette ikke er overordnet. Det er hos institusjonene den største utfordringen ligger. De peker også på at det ikke er noen enhetlig modell for kommersialiseringsfunksjonen her til lands.

«Det er ikke ett system eller én modell, men flere. Hittil har det også vært et mål om at TTOene skal finansiere egen aktivitet gjennom inntekter fra tidligere kommer-sialiseringer. Kommersialiseringsprosesser er derimot tidkrevende og preget av høy risiko, noe som medfører at denne modellen virker lite bærekraftig – særlig hvis TTOene også skal bidra til sosial innovasjon eller bredere samfunnseffekter som ikke nødvendigvis fører til økonomisk inntjening», er en av konklusjonene i rapporten.

Med bakgrunn i dette anbefaler NIFU-rapporten at finansieringe må gjøres mer forutsigbar.

«Et hovedfunn er at det er forutsetningene for å utføre TTO-funksjonen som er vesentlig, ikke hvor den er lokalisert. Vi anbefaler at TTO-funksjonen grunnfinan-siteres», konkluderer gruppen som har utarbeidet rapporten.

les også

Får kritikk for nye mål for universiteter og høgskoler

Fem dimensjoner

De peker på fem sentrale dimensjoner eller spørsmål som ligger til grunn i vurderingen av forslagene til modeller for fremtidig organisering.

• Eierskap: Skal TTO-funksjonen være intern eller ekstern, eksklusiv eller generelt tilgjengelig?
• Arbeidsdeling: Skal FoU-institusjonen ha ansvar for kulturbygging og såkalt iderøkting og i hvilken grad skal TTOen involveres i dette?
• Finansiering: Hvordan kan TTO-funksjonen finansieres og av hvem?
• Kompetanse og spesialisering: Hvilken fag- og oppgavekompetanse skal vektlegges i en TTO?
• Samarbeid: Hvordan sikre samarbeid og kompetanseutnyttelse på tvers i systemet?

Fire modellforslag

Deretter inneholder rapporten fire forslag til modeller for hvordan TTO-ene kan organiseres.

Internmodellen

En intern TTO-modell tar utgangspunkt i at FoU-institusjonene selv forvalter TTO-funksjonen. Dette er en vanlig modell ved store, forskningstunge og relativt kommersielle universiteter i andre land. Enheten kan være en selvstendig enhet forankret i ledelsen, eller den kan være en avdeling lokalisert i sentraladministrasjonen.

Forsterket ekstern modell

En forsterket ekstern modell tar utgangspunkt i dagens situasjon og organisering, men med noen endringer. Her er TTO-funksjonen lagt til en ekstern aktør, slik det er i dag. Det kan være en eller flere FoU-institusjoner på eiersiden og det gir begrenset eksklusivitet som eier. Relasjonen mellom TTOen og FoU-institusjonene kan også være basert på en samarbeidsavtale uten at FoU-institusjonen har en eierandel i TTOen.

Hybridmodell

Hybridmodellen innebærer en todeling av TTO-funksjonen, fordelt mellom et kontor internt på FoU-institusjonene og fagspesialiserte, eksterne TTO-er fordelt 78 • Rapport 2022:4 rundt i landet. En formalisert arbeidsdeling ligger til grunn for denne modellen. De interne TTO-kontorene kjennetegnes av en begrensing i størrelse og arbeidsoppgaver. De vil ha ansvar for kulturbygging og iderøkting lokalt på institusjonen, dvs. forarbeid og den tidligste fasen av kommersialiseringsprosessen. Dette krever kjennskap til både fagmiljøer og enkeltforskere internt på institusjonen, slik at disse kontorene evner å stimulere og fange opp ideer etter hvert som de måtte oppstå.

Regionmodell

På et generelt grunnlag refererer regionmodellen til en tilknytningsform som er spesielt tilpasset offentlig virksomhet som ikke driver næringsvirksomhet. Den er utviklet for statlig eierskap til et spesifikt tjenesteområde, i dette tilfellet teknologioverføring og kommersialisering av forskning. Dette innebærer at «teknologi-overføringstjenesten», dvs. den funksjonen som TTO-kontorene utfører i dag, i sin helhet er organisert innenfor et helhetlig system utenfor FoU-institusjonene.

les også

Mener oljealderen har gjort Norge slappe på innovasjon

Moderat eller full reorganisering

Utredningen peker på at det er både styrker og svakheter ved modellene, og at de delvis står i motsetning til hverandre.

«Alle modellene har styrker og svakheter, og hver av dem vil kreve endringer i rammebetingelsene for TTO-funksjonen. Internmodellen og forsterket ekstern modell innebærer moderate organisatoriske endringer, mens både hybridmodellen og regionmodellen forutsetter en reorganisering eller etableringen av nye organisatoriske enheter på forskjellige nivåe i systemet. Fire punkter er utfordrende i alle modellene: eierskap, finansiering, kompetanse og samarbeid», skriver NIFU i sin rapport.

Rundebordskonferanse

Kunnskapsdepartementet skriver i en melding til Khrono at de vil ta med «denne rapporten og annet informasjonsgrunnlag i utviklingen av politikken på feltet. Dette vil bli gjort i dialog med sektoren og sentrale virkemiddelaktører. Det legges (så langt) ikke opp til en høring, men rapporten vil bli gjenstand for en rundebordskonferanse med deltakelse fra statsråden så raskt dette er mulig å få til. KD samarbeider tett med særlig NFD, men også med de andre næringsdepartementene på dette feltet. Målet er en omforent og koordinert politikk. I dette koordineringsarbeidet vil rapporten spille en sentral rolle», skriver departementet.

Mer stabil økonomi

— Jeg mener NIFU-rapporten beskriver situasjonen for TTO-ene på en god måte, men med det forbehold at jeg ikke har lest hele rapporten. Og det er riktig at systemet har utviklet seg organisk slik at TTO-ene opererer på forskjellig vis rundt om i landet, sier Anne Cathrin Østebø som er daglig leder i Validé, TTO-en i Stavanger. Hun er også styreleder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN)

Hun er også fornøyd med at rapporten foreslår en mer forutsigbar finansering av TTO-virksomheten.

— I dag er det mange aktører som bidrar på finansieringssiden og situasjonen er til dels uforutsigbar. Det er viktig for innovasjons- og kommersialiseringsarbeidet å få en mer stabil økonomisk modell, om vi skal få til mer verdiskaping, gode samfunnsløsninger og skape arbeidsplasser sier Østebø.

Regionalt tilpasset

Når det gjelder organisering er hun opptatt av at det fins regionale forskjeller.

— Årsaken til at TTO-ene opptrer litt ulikt har også med at virksomheten er tilpasset regionale forhold. Dette er det viktig å ta vare på i en eventuell ny organisering. Det er også viktig at det er egne selskaper som kan håndtere kommersialisering når det gjelder eierskap, patenter og juss, sier Østebø.

— Bør mer av aktiviteten legges inn i universiteter og forskningsinstitutter?

— Jeg tenker at en del av oppgavene som handler om bygging av innovasjonkultur, også må ligge internt i institusjonene. Her bør det være en arbeidsdeling, spesielt når det gjelder søk etter mulige kommersielle ideer sier Validé-sjefen.

— Hva mener du er tidsperspektivet for å sette i gang endringer?

— Det haster med å få gjort avklaringer og ikke minst få på plass et mer forutsigbart finansieringssystem som ivaretar tempo og effektivitet, sier Anne Cathrin Østebø.

Saken oppdateres.