Nettverket hans har avslørt mange hundre falske forsknings­­artikler.
— Skremmende omfang

Oksvold viser illustrasjoner i en artikkel han gransker for tiden. Bildene skal vise to ulike medisinske behandlinger. 

Men det kan umulig stemme, for de er identiske. Dette har han funnet ut ved å kjøre artikkelen gjennom et program. 

 — Du ser at de har rotert det og gjort andre endringer, sier han og peker:  

Gransker artikler på fritiden 

Oksvold, som inntil nylig jobbet som kreftforsker ved Oslo universitetssykehus, har i over ti år gransket artikler og tidsskrifter på fritiden. 

Han er en del av et internasjonalt nettverk som blant annet har avslørt flere såkalte «papermills», eller «artikkelfabrikker», fra Kina, Russland og Midtøsten, som lager falske vitenskapelige artikler.

Han synes omfanget av problematiske forskningsdata er skremmende. 

— Hvis vi tar et hvilket som helst tidsskrift og begynner å undersøke litt, så finner vi åpenbare feil over alt, sier han. 

Nyhetsmagasinet til Nature meldte tidligere i år at over 10.000 forskningsartikler ble trukket tilbake i 2023 på grunn av mistanke om juks og vitenskapelig uredelighet. Det er ny rekord, og økningen er større enn veksten i antall publiserte artikler. 

Forskningsfusk

Flere hundre­tusen forsknings­­­artikler kan være falske

— Det trigget meg veldig

For Morten Oksvold startet det med at han som postdoktor ved Oslo universitetssykehus, ble frustrert over at det var vanskelig å reprodusere andres biomedisinske forskningsresultater. Det viste seg vanskelig å bygge videre på resultater fra andre forskningsgrupper.

På samme tid kom nedslående konklusjoner fra studier gjennomført av legemiddelfirmaene Bayer og Amgen. I studiene fra 2011 og 2012 klarte de bare å gjenskape henholdsvis 25 og 11 prosent av de banebrytende kreftstudiene de undersøkte.

 Fenomenet omtales som «replikasjonskrisen» i forskning.

— Det trigget meg veldig. Så da begynte jeg å lese artikler litt mer grundig. Og jeg fant ganske mye støy, for å si det sånn, sier Oksvold. 

— Hva fant du?

— Manipulering og falsifisering av data. Mye gjenbruk av data. For eksempel, hvis du har et mikroskopi-bilde, og så snur du det opp ned, og presenter det i en annen figur i samme artikkel, og kaller det noe annet.

Sendte bekymringsmeldinger 

Han sendte bekymringsmeldinger til tidsskriftene og kommenterte på nettforumet PubPeer, der man kan melde om mulige feil i artikler, men opplevde lite respons. Ofte svarte ikke forlagene. De sa de skulle gjøre noe, men det ble med det, forteller Oksvold. 

Korrigeringer ble noen ganger publisert, mens Oksvold mente det var åpenbar falsifisering av data, som burde føre til at artiklene ble trukket. 

Han kom etter hvert i kontakt med et internasjonalt forskernettverk som drev med det samme som han, som han diskutere og samarbeidet med. Det teller rundt 120 personer, og han samarbeider aktivt med rundt 10. 

Slik avslører de falsk forskning

Oksvold forklarer hva han ser etter, og hvordan han og de andre jobber: 

•  Screener artikler for duplikasjoner: Han ser etter duplikasjoner av data, for eksempel at det samme bildet brukes flere ganger for å illustrere forskjellige eksperimenter, enten internt i artikkelen eller mot andre artikler. Programmet «Imagetwin» bruker kunstig intelligens for raskt å avsløre duplikasjoner av bilder.
•  Frasesøk: Han søker etter mistenkelige fraser, for eksempel «No data was used for the research described in the article» og «The data that has been used is confidential». Underlige fraser kan være en indikasjon på at noe er galt med artikkelen, og meningsløse utsagn kan være noe som blir brukt for å lure plagieringsverktøy. Gjennom databasen Dimensions kan man søke gjennom hele artikler. 
• Ser etter åpenbare feil: Noe som er litt mer tidkrevende enn de to foregående, er å se etter åpenbare feil i hvordan eksperimenter er gjennomført. For eksempel hvis du ser at forfatterne bruker en type metodikk helt feil. Og hvis de samme feilene går igjen i flere artikler, kan det tyde på at de samme personene fabrikkerer disse og gjør de samme feilene, forklarer Oksvold. 

Når han finner alvorlige feil, lager han en rapport og legger det ut på nettsiden PubPeer. Da får forfatteren mulighet til å svare, men gjør vanligvis ikke det, sier Oksvold. 

Oppdaget noe rart ved en tilfeldighet

De tre metodene er kun overfladiske undersøkelser som gjøres på relativt kort tid, forklarer han.

— Det vi er i stand til å se, er jo bare toppen av isfjellet. Det er skremmende at du kan se så mye feil bare ved et raskt overblikk. Bare ved å bruke noen minutter på artiklene, ser du åpenbare feil og manipulering. Hvis jeg hadde spurt et utvalg om å få se rådataene deres, er jeg veldig spent på hva jeg ville funnet. 

Oksvold var sentral da nettverket avdekket en kinesisk artikkelfabrikk som produserte flere hundre falske artikler.

Ved en tilfeldighet oppdaget han noe rart da han undersøkte en artikkel, som presenterte bilder av såkalte «western blot». De brukes mye innen biomedisin for å visualisere tilstedeværelsen av proteiner, hvor svarte «bånd» viser proteinuttrykk. 

Oksvold fant at bakgrunnen i bildene var kopiert. Dette så han ved å øke kontrasten i illustrasjonene ved hjelp av programmet Photoshop. 

— Så de hadde bare limt inn de båndene i samme bilde, for å fabrikkere forskningsresultater

Han fant at nøyaktig samme illustrasjon var brukt i veldig mange artikler.

Forskningsfusk

Kamp mot papirmøller: — Publiseringspress er en viktig faktor

Fant mer enn 1000 falske artikler 

Samarbeidspartnerne i nettverket koblet seg på, og de fant flere artikkelfabrikker.

— Den første artikkelmølla vi fant, hadde 641 artikler i det vi kaller 1. generasjon. Så fant vi flere etter hvert. De har spesialisert seg på forskjellige ting. Bakgrunnen på illustrasjonene jeg fant gikk igjen i det vi tror er én artikkelmølle, mens det vi anslo var andre artikkelmøller hadde spesialisert seg på andre typer forfalskninger, sier han. 

— Hva gjorde dere etter å ha funnet dette?

— Vi kontaktet tidsskriftene. Og det skjedde ikke så mye det første året. Vi måtte mase. Men nå har de trukket artiklene som representerer 1. generasjon, etter press fra oss og andre.

Av de 641 artiklene har de talt opp at anslagsvis 460 artikler nå er trukket eller har en bekymringsmelding. 

Kjøper artikler for å få godkjent utdanningen sin 

Artikkelfabrikkene er «big business». Kort fortalt er det virksomheter som lager falske artikler på bestilling. Artiklene kan ofte ende opp i prestisjetunge tidsskrifter. 

Mange av fabrikkene ligger i Kina, men også i Russland, Iran og andre land i Midtøsten.

— Vi har en kinesisk samarbeidspartner som har sett litt i markedet der. Og hun sier at det reklameres mye for manuskripter som selges. Første-, andre og tredjeforfatterskap selges til den og den prisen, sier Oksvold. 

Ifølge en undersøkelse nyhetsmagasinet til Nature har gjort, kommer de fleste tilbaketrukne artiklene fra Saudi-Arabia, Pakistan, Russland, Kina, Egypt, Malaysia, Iran og India. En del av dette er falske forskningsartikler fra artikkelfabrikker. 

Mange av kundene er kinesiske leger som trenger publikasjoner for å få godkjent utdanningen sin, sier Oksvold. 

forskningsetikk

Veileder brukte studentenes oppgave i sin egen artikkel

Han mener tidsskriftene har dårlig kvalitetskontroll. 

— Den finnes ikke. De sier at de kjører screeningprogrammer de også, men jeg er ikke imponert over det jeg ser nå. I de siste tidsskriftene jeg sjekket, er det stadig gjenbruk av data og andre åpenbare feil som dukker opp. 

Varsler om tvilsomme tidsskrifter i Norge

Oksvold har også vært svært aktiv i å melde varsle om tvilsomme tidsskrifter til det norske kanalregisteret, som er en database over vitenskapelige publikasjoner.

Ifølge han gir mange slike tidsskrifter uttelling for norske forskere.

I 2022 ble det innført et såkalt «nivå x» for tidsskrifter i Norge. Man kan nominere publikasjoner til denne lista, og da risikerer de å miste sin godkjenning som publiseringskanal. Oksvold har spilt inn en rekke tidsskrifter som har endt med å bli degradert.

For eksempel nominerte han nylig et tidsskrift for utdanningsforskning med denne begrunnelsen, og tilhørende lenker til artikler:

— Dette tidsskriftet har nylig publisert en rekke artikler med meningsløst innhold. Artiklene har åpenbare feil med en lang rekke meningsløse referanser, som skulle vært plukket opp gjennom en peer-review prosess.

— Hvorfor gjør du dette?

— Fordi jeg ønsker å bevare tilliten til forskningen og at samfunnet skal berikes av forskningen. Vitenskapelig feilinformasjon har forårsaket dødsfall, finansielle tap, helsepolitiske utfordringer og feil avgjørelser innen politiske beslutningsprosesser. Forskningen må komme på rett kjøl igjen. Nå går det feil vei, sier Morten Oksvold.

forskningsetikk

Krever unnskyldning og lønnshopp for forsker som ble frikjent for uredelighet